Kindred Spirits av Rainbow Rowell

Tittel: Kindred Spirits
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 62
Sjanger: Realistisk fiksjon
Utgivelsesår: 2016
Terningkast: #4

If you broke Elena’s heart, Star Wars would spill out. So when she decides to queue outside her local cinema to see the new movie, she’s expecting a celebration with crowds of people who love Han, Luke and Leia just as much as she does.

What she’s not expecting is to be last in a line of only three people; to have to pee into a collectible Star Wars soda cup behind a dumpster or to meet that unlikely someone who just might truly understand the way she feels.

Kindred Spirits is an engaging short story by Rainbow Rowell, author of the bestselling Eleanor & Park, Fangirl and Carry On. Kindred Spirits has been specially produced for World Book Day.

Jeg synes:
Kindred Spirits er en veldig kort fortelling over en jente om er svært opptatt av Star Wars. Lidenskapen hennes kommer hovedsaklig fra faren hennes, som alltid så Star Wars med henne, men hun har aldri sett de tre filmene som kom etter originaltrilogien. Dette er det man får vite om hovedkarakteren, som jeg ikke husker navnet på akkurat nå. Hun elsker Star Wars, og boka handler om henne som står utenfor kinoen å venter på at den nye Star Wars filmen skal komme ut. Hun står ikke alene da, heldigvis (det hadde vært en kjedelig historie hvis det hadde vært tilfelle), men hun står i kø sammen med to andre gutter som begge er like store tilhengere av Star Wars som det hun er. Det er en veldig søt bok/novelle, og jeg likte den ganske godt, selv om den kanskje var litt kort.

Det jeg likte best med historien er definitivt skrivestilen. Det er alltid så lett å lese Rainbow Rowell sine bøker, fordi hun skriver med et veldig muntlig, men samtidig variert språk, og det gjør historien så rik og underholdende. Tiden flyr, og plutselig har du lest ferdig boka. Sånne bøker liker jeg, og derfor elsker jeg Rainbow Rowell, fordi hun klarer å skrive slike bøker med glans, og denne var ikke noe unntak. Jeg liker selvfølgelig de andre bøkene hennes bedre enn denne her, men det spiller jo ingen rolle. Kindred Spirits var veldig søt, og morsom i blant også faktisk.

Jeg vil ikke si at jeg brydde meg særlig om karakterene, for å være ærlig. Jeg husker jo ikke navnet til hovedkarakteren en gang! Men samma det, jeg synes likevel det var en veldig underholdende bok, og jeg leste den på flyplassen i Moskva, samme dag som jeg leste ferdig Uprooted. Veldig fin bok som man kan lese hvis man sitter på en flyplass og ikke har noe bedre å gjøre, men ikke har lyst til å begynne på en diger bok heller. Derfor var størrelsen på boka akkurat passe, og i motsetning til andre, har jeg ikke særlig lyst til å lese mer om karakterene, fordi jeg føler at denne lille boka var nok. Men det er min mening.

Forresten, jeg er veldig glad for at jeg har begynt å skrive flere bokanmeldelser, og det er faktisk et av nyttårsforsettene mine i år å skrive flere anmeldelser. Jeg tenker at det kansje blir lettere enn før, med tanke på at jeg ikke leser like mange bøker som det jeg gjorde tidligere, og da blir det ikke så stressende og tidskrevende. Wish me luck!

Uprooted av Naomi Novik

Tittel: Uprooted
Forfatter: Naomi Novik

Sider: 438
Sjanger: Fantasy, eventyr
Utgivelsesår: 2015
Terningkast: #4

Agnieszka loves her valley home, her quiet village, the forests and the bright shining river. But the corrupted Wood stands on the border, full of malevolent power, and its shadow lies over her life.

Her people rely on the cold, driven wizard known only as the Dragon to keep its powers at bay. But he demands a terrible price for his help: one young woman handed over to serve him for ten years, a fate almost as terrible as falling to the Wood.

The next choosing is fast approaching, and Agnieszka is afraid. She knows—everyone knows—that the Dragon will take Kasia: beautiful, graceful, brave Kasia, all the things Agnieszka isn’t, and her dearest friend in the world. And there is no way to save her.

But Agnieszka fears the wrong things. For when the Dragon comes, it is not Kasia he will choose.

Jeg synes:

Jeg har tidligere lest de tre første bøkene i Temeraire-serien av Naomi Novik, og jeg likte dem forholdsvis godt, spesielt den første. Men det begynner å bli en stund siden, så jeg burde kanskje fortsette på den serien snart. . . Uansett, nå har jeg endelig lest Uprooted av Naomi Novik, som jeg har hatt et øye på en stund nå, og jeg likte den kjempegodt, spesielt fordi den var så eventyrlig og koselig å lese.

Uprooted er nesten som en bok blandet av mange ulike eventyr, presset sammen i en herlig miks av action, spenning og magi. Selv om jeg brukte skikkelig lang tid på å lese boka, likte jeg den utrolig godt. Det er bare det at jeg ikke har hatt glede av å lese i det siste, eller rettere sagt, ikke har hatt lyst til å sette meg ned å lese en bok. Jeg synes fortsatt det er utrolig hyggelig og koselig å lese, spesielt med en god kopp te eller kaffe, men jeg har hatt en del å gjøre i det siste, og når jeg faktisk har tid til å gjøre noe annet enn skole, har ikke lesing vært første prioritert. #Netflix Men i ny og ne satt jeg meg ned for å lese, og det var virkelig verdt det. Jeg rakk til og med å lese boka ferdig før jeg reiste til Cuba, hehe. Hvor lang tid tok det, tre måneder? Hehehehe. . . 

Jeg må innrømme at begynnelsen av boka var mye mer spennende enn slutten, men det er kanskje fordi jeg begynte å miste interessen da jeg nærmet meg slutten. Jeg var ikke helt interessert i historien, og konklusjonen var kanskje litt rar? Jeg vet ikke helt, men noe var det i hvert fall, men jeg synes framdeles at boka var kjempegøy å lese. Men slutten funket ikke helt for meg, kanskje fordi alt skjedde så fort. 400 sider med masse oppbygging, og plutselig 30 sider med masse ny informasjon. Not a great combination, if you ask me. 

Anyhow, jeg likte denne boka veldig godt, og kommer definitvt til å lese mer av Naomi Novik hvis hun kommer ut med flere frittstående bøker. Det spørs om jeg fortsetter på Temeraire-serien, men vi får se. Nytt år, nye muligheter. Men akkurat nå prioriterer jeg nok andre ting enn å lese ferdig den serien. Uansett, Uprotted var litt av et eventyr, og jeg storkoste meg de gangene jeg fant meg selv i å lese litt.

Paper Towns av John Green

Tittel: Paper Towns
Forfatter: John Green
Sider: 305
Sjanger: Contemporary, realistisk fiksjon, romanse
Utgivelsesår: 2008
Terningkast: #4

Quentin Jacobsen has spent a lifetime loving the magnificently adventurous Margo Roth Spiegelman from afar. So when she cracks open a window and climbs back into his life—dressed like a ninja and summoning him for an ingenious campaign of revenge—he follows.

After their all-nighter ends and a new day breaks, Q arrives at school to discover that Margo, always an enigma, has now become a mystery. But Q soon learns that there are clues—and they’re for him. Urged down a disconnected path, the closer Q gets, the less Q sees the girl he thought he knew.

Jeg synes:
I det siste så har jeg vært litt usikker overfor John Green's bøker. Jeg har likt alle bøkene jeg har lest av ham, men samtidig, så føler jeg på en måte at de fleste av bøkene hans er ganske like, karaktermessig altså. Og dette trenger ikke være en dårlig ting akkurat, jeg synes at det kan bli litt gjentakende i blant. Så derfor var jeg usikker på om jeg hadde lyst til å lese Paper Towns, fordi jeg visste ikke om jeg kom til å like den eller ei. Og nå som jeg har lest den, har jeg litt blandede følelser.

Først og fremst, så elsket jeg de første hundre sidene av boka; alt var skikkelig spennende og morsomt, og jeg likte veldig godt karakterene. Men så plutselig, å mistet jeg helt interessen, og det var etter at en av mine favorittkarakterer forsvant. Og plutselig synes jeg at hovedpersonen, Quentin, begynte å bli ganske irriterende. Og det er ikke gøy å lese om karakterer du ikke liker særlig godt. For å oppsummere, de første hundre sidene var veldig gode, de neste hundre og seksti sidene var ganske kjedelige, og de siste førti sidene var ganske gode igjen. Helt på slutten av boka, så ble jeg dratt mer inn i boka. Så da var det egentlig litt leit at boka var slutt. Så som du kan se, så har jeg litt blandede følelser overfor Paper Towns.

Dessuten, så synes jeg rett og slett at handlingen til boka ikke var særlig interessant. Og jeg synes det var veldig irriterende at Quentin alltid tenkte på Margo, at han måtte finne henne, hvor hun kunne være etc. . . Jeg synes ikke det var særlig morsomt å lese om, og det var en av grunnene til at jeg mistet interessen halvveis i boka.
Egentlig så tenkte jeg at jeg skulle gi terningkast 3, men så tenkte jeg litt over det, og jeg likte begynnelsen og slutten av boka ganske godt, så jeg endte opp med -4. Det er jo juleferie, må jo være litt generøs av og til! XD

Akkurat nå er jeg ikke sikker på om jeg har lyst til å lese resten av bøkene til John Green, nemlig Looking for Alaska og Let it Snow (som er tre noveller av tre forskjellige forfattere.) Men hvis de har dem på biblioteket, så kommer jeg sikkert til å å låne dem der, fordi eg har ikke lyst til å kaste bort penger på bøker som jeg kanskje ikke kommer til å like.
Jeg kan godt se hvordan folk elsker denne boka, men for meg var Paper Towns bare okay.

Bildet ble hentet fra Goodreads.

The Iron Trial av Holly Black & Cassandra Clare

Tittel: The Iron Trial
Forfatter: Holly Black & Cassandra Clare
Serie: The Magisterium#1
Sider: 295
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2014
Terningkast: #4

Most kids would do anything to pass the Iron Trial.

Not Callum Hunt. He wants to fail.

All his life, Call has been warned by his father to stay away from magic. If he succeeds at the Iron Trial and is admitted into the Magisterium, he is sure it can only mean bad things for him.

So he tries his best to do his worst – and fails at failing.

Now the Magisterium awaits him. It’s a place that’s both sensational and sinister, with dark ties to his past and a twisty path to his future.

The Iron Trial is just the beginning, for the biggest test is still to come . . .

Jeg synes:

Jeg har lenge hatt lyst til å lese The Iron Trial, faktisk helt siden den kom ut. Men jeg endte aldri opp med å kjøpe den. Da jeg var i Ålesund for en stund siden, fant jeg boka en bokbutikk der og måtte selvfølgelig kjøpe den. Det er jeg veldig glad for, fordi jeg likte The Iron Trial ganske godt.

I boka følger vi Callum Hunt, en gutt som har magiske krefter og som må ta en test for å finne om han kommer inn på the Magisterium, en skole for hekser og trollmenn. Men Callum har ikke lyst til å bestå oppgavene; han vil ikke inn på skolen i det hele tatt. Men av en eller annen rar grunn, så ender han opp på the Magisterium, og det endrer hele livet hans.

Som mange andre, mener jeg også at boka minner veldig om Harry Potter, selve konseptet. Men allikevel er det mange ulikheter mellom de to seriene, så derfor ser jeg ikke på det som et stort problem. Det er mange egenskaper som gjør The Iron Trial unik på sin egen måte, og det er mange uventede vendinger i løpet av boka. Det er mye man ikke får greie på helt på begynnelsen, og jeg liker at forfatterne bruker dette til å få leserne til å lese videre; slik var det ihvertfall med meg. Hvem er Call? Det var et av de store spørsmålene jeg ville ha svar på. Det var mange spennende plot twists som fikk meg til å lese videre, og jeg heldigvis svar på alle spørsmålene mine på slutten av boka.

Jeg liker veldig godt hvordan The Iron Trial leder opp til resten av bøkene i serien. Plottet er veldig interessant, og jeg gleder meg til å se hvordan serien utvikler seg i de kommende bøkene. Holly Black og Cassandra Clare tar en ny vri på fantasysjangeren, som gjør serien veldig unik, selv om den har veldig mange likheter med andre fantasybøker. 

Call får jo noen venner på the Magisterum, men jeg synes ikke at vennskapet deres virket ekte. Jeg følte ikke noe kjemi mellom dem, så jeg håper at vennskapet deres kommer bedre frem i de kommende bøkene. Det virket ikke troverdig, og det gjorde boka automatisk litt dårligere. Så det er noe jeg håper forbedres i resten av serien.

The Iron Trial er skrevet av to forfattere: Holly Black og Cassandra Clare. Jeg har ikke lest noe av Holly Black, men jeg har lenge hatt lyst til å lese The Coldest Girl In Coldtown og The Darkest Part of the Forest, begge av Holly Black. Cassandra Clare derimot, har jeg lest en del bøker av, og de har jeg likt veldig godt. Derfor hadde jeg også ganske høye forventninger til denne serien, siden hun har vært med på å skrive den( Holly Black og Cassandra Clare skrev nemlig annenhvert kapittel.) Jeg er fornøyd med serien så langt, så der er jo bra!

Jeg er utrolig glad for at jeg bestemte meg for å lese The Iron Trial. Det var en lettlest og spennende bok, som inneholdt mange rare og uventede vendinger. Jeg har bok to på hylla, men jeg tror jeg leser noen andre bøker før jeg begynner på den. Jeg anbefaler The Iron Trial til litt yngre lesere, men den passer egentlig for alle, så lenge du er klar over at dette er en bok som er rettet mot yngre lesere.

Bildet ble hentet fra Goodreads.

Daughter of Smoke & Bone av Laini Taylor

Tittel: Daughter of Smoke & Bone
Forfatter: Laini Taylor
Serie: Daughter of Smoke & Bone#1
Sider: 418
Sjanger: Paranormal, fantasy, romance
Utgivelsesår: 2011
Terningkast: #4

Around the world, black handprints are appearing on doorways, scorched there by winged strangers who have crept through a slit in the sky.

In a dark and dusty shop, a devil’s supply of human teeth grows dangerously low.

And in the tangled lanes of Prague, a young art student is about to be caught up in a brutal otherwordly war.

Meet Karou. She fills her sketchbooks with monsters that may or may not be real, she’s prone to disappearing on mysterious "errands", she speaks many languages - not all of them human - and her bright blue hair actuallygrows out of her head that color. Who is she? That is the question that haunts her, and she’s about to find out.

Jeg synes:

Nå har jeg hatt denne serien utrolig lenge, og jeg synes det var litt flaut at jeg fortsatt ikke hadde lest noen av bøkene i serien enda. Så jeg begynte å lese Daughter of Smoke & Bone, mest for min egen del, fordi jeg synes det ble litt for dumt at jeg ikke hadde lest. Hvorfor har jeg ikke lest boka tidligere? Det aner jeg rett og slett ikke. Jeg har kanskje ikke vært i humøret til å lese den, men endelig var jeg det, og jeg var ikke skuffet.

Jeg liker veldig godt hvordan boka tar for seg bakgrunnen til Karou, den rare jenta med det blå håret. Det skaper et mysteriet som jeg må til bunns i med en gang. Jeg har lyst til å finne ut av hvem Karou er, så derfor hadde jeg alltid lyst til å lese videre. Da den store hemmeligheten endelig kom fram, må jeg si at jeg ble ganske overrasket, men alt ga mening. Alt hadde en sammenheng, og jeg synes det var utrolig spennende å få vite om fortiden til Karou, og Laini Taylor har gjort en utrolig god jobb med å finne på alt dette her. Alt virker utrolig godt gjennomtenkt, og jeg har nesten ingenting jeg ikke er fornøyd med.

Men jeg likte ikke så godt romansen som gikk gjennom boka. Den virket ikke helt ekte, fordi vi får jo ikke noe særlig kommunikasjon mellom de to karakterene. Det er bare en "kraft av kjærlighet" som binder dem sammen, og derfor var jeg ikke hundreprosent for at de skulle være sammen, siden det skjedde på et blunk. Plutselig, etter en dag, så var de sammen. Selv om masse av det blir forklart senere i boka, så synes jeg fortsatt det ikke virker troverdig. Ja, ja, det mener jeg.

I min mening, er den første delen av boka best, fordi jeg likte veldig godt den mystiske delen av boka. Det var utrolig interessant å lese om denne nye verdenen, og derfor synes jeg at det var mer spennende å lese om Karou enn Madrigal.

Dessuten, synes jeg ikke at boka hadde noe særlig høydepunkt; hele boka gikk i samme tempo, og det var ikke mye spenning. Derfor følte jeg at det var noe som manglet, og jeg håper den neste boka er bedre i den forstand. 

Eegentlig er jeg mest glad for at jeg endelig leste Daughter of Smoke & Bone. Jeg likte boka veldig godt, og jeg gleder meg til å fortsette på serien en gang. Men akkurat nå har jeg lyst på en liten pause fra Karou og Akiva. Jeg føler rett og slett for å lese noe annet akkurat nå, men jeg håper jeg kan lese neste bok, ihvertfall i år.

Bildet ble hentet fra Goodreads.

Clockwork Angel av Cassandra Clare

Tittel: Clockwork Angel
Forfatter: Cassandra Clare
Serie: The Infernal Devices#1
Sider: 483
Sjanger: Paranormal
Utgivelsesår: 2010
Terningkast: #4

When sixteen-year-old Tessa Gray crosses the ocean to find her brother, her destination is England, the time is the reign of Queen Victoria, and something terrifying is waiting for her in London's Downworld, where vampires, warlocks and other supernatural folk stalk the gaslit streets. Friendless and hunted, Tessa seeks refuge with the Shadowhunters, a band of warriors dedicated to ridding the world of demons. Drawn ever deeper into their world, she finds herself fascinated by — and torn between — two best friends and quickly realizes that love may be the most dangerous magic of all.

Jeg synes:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese Clockwork Angel, spesielt etter jeg hadde lest de tre første bøkene i The Mortal Instruments. Mange har sagt til meg at det er best  å lese bøkene til Cassandra Clare i rekkefølgen de ble publisert, så derfor er det jeg gjør nå. Jeg er glad jeg bestemte meg for å lese Clockwork Angel, fordi nå kan jeg fortsette med resten av Cassandra Clare sin bøker, som jeg begynner å like ganske godt.

Selv om jeg endte med å like boka veldig godt, må jeg innrømme at det tok ganske lang tid før jeg kom ordentlig inn i historien. Jeg var aldri helt inn i boka, og det gjorde boka litt kjedelig. Det kan kanskje ha noe med at jeg var syk en periode, og så var jeg også på en festival noen dager. Da fikke jeg ikke så mye tid til lesing. Men det gikk bra, fordi etter hvert ble boka mye bedre og jeg måtte bare finne ut av hva som kom til å skje videre.

Noe jeg liker veldig godt med Clare sine bøker er karakterene. Men jeg synes egentlig at noen av karakterene ligner litt på hverandre, hvis man sammenligner The Infernal Devices og The Mortal Instuments. Will og Jace, f.eks. Det er litt kjipt. Men jeg liker også mange av de nye karakterene, spesielt Charlotte. Hun må teknisk sett styre hele Instituttet alene, fordi Henry er ikke stor hjelp. Han er bare i verkstedet sitt. I tillegg liker jeg hvordan Charlotte er veldig selvstendig selv om de kommer mange fordommer mot henne, blant annet at hun er en kvinne som styrer Instituttet alene. Boka tar sted nå Victoria er dronning i England, så det er fremdeles ikke likeverd mellom kvinner og menn, selv ikke blant Skyggejegerne. Derfor liker jeg så godt at Charlotte ikke lar seg tråkke på, og klarer å være seg selv, uansett omstendighetene.
I tillegg liker jeg Jem bedre enn Will. Mange er sikkert uenige med meg her, og jeg kommer sikkert til å endre mening i løpet av serien. Men akkurat nå liker jeg Jem best, og det var spennende å lese om fortiden hans. Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg føler ovenfor Tessa enda; håper det endrer seg. I motsetning til Nathaniel. Jeg hater ham.

Som jeg nevnte ble jeg ikke opphengt i handlingen før jeg hadde lest omtrent tohundresider, fordi da begynte det endelig å skje noe. Plottet utviklet seg, og jeg begynte å se for meg hva trilogien kom til å handle om. Samtidig kom det mange plot twists, så alt ble mer spennende. Noen av hendelsene som skjedde var litt åpenbare synes jeg, fordi jeg gjettet meg til dem før det faktisk skjedde. Men jeg ble fortsatt litt overrasket da jeg fant ut av at jeg hadde gjettet riktig. Dette ser ut til å gå igjen i Cassandra Clare sine bøker, fordi dette skjedde også i City of Glass, der jeg gjettet meg til noen deler av historien.

Jeg er glad jeg endelig har fått lest Clockwork Angel, og jeg gleder meg til å fortsette på trilogien. Jeg har lyst til å finne ut av hva som skjer videre, og det er mange mysterier som er uløste. Samtidig mener alle at bøkene bare blir bedre og bedre, så derfor håper jeg at de resterende bøkene er like gode som alle sier de er. Så hvis dere har lest The Infernal Devices, hva synes dere om bøkene?

Bildet ble hentet fra Goodreads.

The Heir av Kiera Cass

Tittel: The Heir
Forfatter: Kiera Cass
Serie: The Selection#4
Sider: 342
Sjanger: Dystopi, Romanse
Utgivelsesår: 2015
Terningkast: #4

Twenty years ago, America Singer entered the Selection and won Prince Maxon’s heart. Now the time has come for Princess Eadlyn to hold a Selection of her own. Eadlyn doesn’t expect her Selection to be anything like her parents’ fairy-tale love story. But as the competition begins, she may discover that finding her own happily ever after isn’t as impossible as she always thought.

Jeg synes:

The Selection er en veldig underholdende og lettlest serie, og da jeg fant ut at det skulle komme to bøker til i samme serie, var jeg positivt overrasket. Det er morsomme bøker, men jeg forstod ikke hvordan det kunne komme flere bøker. Da jeg fant ut av hva The Heir skulle handle om, tenkte jeg at det hørtes mer ut som en "spin-off" serie enn en fortsettelse på originalen.
Jeg kan ikke fortelle mye hva boka handler om, siden da røper jeg hva som skjer i de tidligere bøkene. Boka handler om Eadlyn, som skal ha sin egen Selection, den første kvinnen som noensinne har hatt det. Men det blir ikke slik hun planla det.

De første femti sidene var ikke fullt så interessante. Det var mange nye karakterer, og det tok litt tid å komme inn i historien. Samtidig synes jeg at handlingen til boka er litt for resirkulert, fordi det er jo på en måte det samme plottet. Derfor var jeg ikke fullt så begeistret over alt sammen, fordi jeg tror jeg hadde litt for høye forventninger. Dessuten var det veldig lett å gjette seg til hva som kom til å skje i boka. Utrolig lett.

Karakterene er en stor del av boka, og derfor var det utrolig skuffende å finne ut av at Eadlyn, hovedpersonen i boka, var akkurat like irriterende som America Singer. Eadlyn er, for å si det mildt, en bortskjemt prinsesse som er slem mot de fleste, men hun vet ikke selv at hun er slem. Hun er også ganske frekk og selvopptatt, men det at hun ikke innser at hun er det gjør alt verre. Hun endrer seg litt i løpet av boka, men hun er grunnen til at jeg ikke likte boka like mye som jeg kunne ha gjort.

Selv om Eadlyn var utrolig irriterende, så var det ikke til å unngå å bli revet med i historien. The Heir er en veldig lettlest bok og den ble mer underholdende jo mer jeg leste. Kiera Cass sin skrivemåte er veldig enkel og lettlest, men samtidig er karakterene hennes veldig frustrerende. Det er alltid vanskelig for meg å gi terningkast til hennes bøker, fordi jeg har så mange tvetydige følelser. Jeg ender opp med å like boka ganske godt, men jeg har fremdeles mange problemer med den. Ugh. . .

Jeg synes det skjedde litt mye på slutten av boka, så derfor virket ikke alt så realistisk. Og tingene som skjedde var så plutselige at det virket ikke så troverdig heller, og jeg følte at det var en liten "nødsløsning," får å lage en cliff-hanger. Det funket ikke helt, men jeg er fortsatt spent på å lese neste bok.

For å oppsummere, så likte jeg The Heir; en veldig lettlest, og underholdende bok. Men til slutt var den ikke mer enn det. Forhåpentligvis får jeg lest neste bok en gang, men det er mest fordi jeg liker å lese lettleste bøker i blant. Jeg er glad jeg leste The Heir, men den er ikke den beste i serien.

Anmeldelser av tidligere bøker:

The Selection Stories: The Prince & the Guard#0.5, 2.5

The Selection#1

The Elite#2

The One#3

Bildet ble hentet fra Goodreads.

Pawn of Prophecy av David Eddings

Tittel: Pawn of Prophecy
Forfatter: David Eddings
Serie: The Belgariad#1
Sider: 398
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 1982
Terningkast: #4

A battle is coming. . .
. . .And in that battle shall be decided
the fate of the world

Myths tell of the ancient wars of Gods and men, and a powerful object – the Orb – that ended the bloodshed. As long as it was held by the line of Riva, it would assure the peace.

But a dark force has stolen the Orb, and the prophecies tell of war.

Young farm boy Garion knows nothing of myth or fate. But then the mysterious Old Storyteller visits his aunt, and they embark on a sudden journey. Pursued by evil forces, with only a small band of companions they can trust, Garion begins to doubt all he thought he knew. . .

Jeg synes:

Hvor lenge jeg har hatt Pawn of Prophecy stående på hylla, det vet jeg ikke, men utrolig lenge ihvertfall! Så nå er jeg veldig glad for at jeg endelig har lest boka. Grunnen var at, i et av mine tidligere innlegg, spurte jeg dere hvilken bok dere synes jeg burde lese. Da kom Anna fra Bokhylla Mi og kommenterte at jeg burde lese Pawn of Prophecy, som er den første boka i en serie på fem bøker, da bestemte jeg meg for å lese den. Endelig kan jeg si at jeg har lest den!

Boka handler om Garion, som bor på en gård ut på landet i Sendaria. Han bor sammen med Tante Pol, og sammen har de et typisk, vanlig liv. Men etter hvert når Garion er rundt fjorten år, må han og Tante Pol reise fra gården og alt han har kjært. Men hvorfor?
Jeg vet jo selvfølgelig hvorfor, men det hadde vært altfor forvirrende hvis jeg hadde beskrevet det.

Jeg var ganske redd for at Pawn of Prophecy skulle være en avansert bok som kom til å ta lang tid å komme gjennom. Men det var den ikke; tvert imot! Det gikk fort å lese boka, så det var jo et pluss. Samtidig likte jeg veldig godt skrivemåten til David Eddings, fordi jeg fikk lyst til å lese videre. Og det er jo bra.
Men dessverre var det en av de eneste grunnene til at jeg fortsatte å lese. Det, og at jeg ville som om det kom til å skje noe etter hvert. Men det gjorde det ikke. Ikke stort ihvertfall. Det synes jeg var utrolig trist. Det skjer ikke så mye spennende i denne boka, utenom noen deler på slutten, og da kunne jeg ikke slutte å lese. Men ellers følte jeg at Pawn of Prophecy bare er en innledende bok til en mer actionfylt serie. Og det er jo bra, fordi noen ganger må man ha en bok som introduserer deg til verden og slike ting. Men jeg savnet en del spenning, og det er derfor boka fikk en terningkast fire istedenfor en eventuell femmer.

Som jeg nevnte, synes jeg at det er en bra bok til å være begynnelsen av en serie. David Eddings har skapt en fascinerende fantasyverden, og jeg vet at det er vanskelig å introdusere denne nye verden, og samtidig få fram alt informasjonen man vil få fram, til leseren. Så derfor synes jeg at David Eddings har gjort en god jobb. Dessuten virker plottet til serien veldig interessant, og jeg gleder meg til å se hvordan det utvikler seg i de kommende bøkene.

Ellers er boka veldig god, og jeg kan ikke vente med å fortsette på serien. Men jeg håper virkelig den blir bedre, og bøkene videre i serien inneholder med spenning. Fordi det var noe jeg synes manglet her.Jeg kommer kanskje til å lese bok to i sommerferien en gang, og jeg gleder meg allerede!
Hvis du har lest The Belgariad, så hadde det vært hyggelig hvis du hadde kommentert hva du synes om serien, og om du synes bøkene bli bedre:)

Bildet ble hentet fra Goodreads.

Red Queen av Victoria Aveyard

Tittel: Red Queen
Forfatter: Victoria Aveyard
Serie: Red Queen#1
Sider: 383
Sjanger: Fantasy, Dystopi
Utgivelsesår: 2015
Terningkast: #4

Mare Barrow's world is divided by blood--those with common, Red blood serve the Silver- blooded elite, who are gifted with superhuman abilities. Mare is a Red, scraping by as a thief in a poor, rural village, until a twist of fate throws her in front of the Silver court. Before the king, princes, and all the nobles, she discovers she has an ability of her own.

To cover up this impossibility, the king forces her to play the role of a lost Silver princess and betroths her to one of his own sons. As Mare is drawn further into the Silver world, she risks everything and uses her new position to help the Scarlet Guard--a growing Red rebellion--even as her heart tugs her in an impossible direction. One wrong move can lead to her death, but in the dangerous game she plays, the only certainty is betrayal.

Jeg synes:

Jeg har lenge hatt lyst til å lese Red Queen, fordi den har fått så mange gode omtaler. Den har fått så mye "hype" i det siste, så jeg fikk en følelse av at jeg måtte lese den. Jeg endte opp med å kjøpe boken, og nå som jeg har lest den synes jeg ikke den har fortjent alt rosen den har fått til nå.

La meg starte med at jeg synes Red Queen er en bra bok. Jeg liker ideen av at de med sølv blod har overnaturlige X-men krefter. Og de med rødt blod, de er akkurat som oss, helt vanlige, uten noen krefter. 

Men det er mange deler av boka som jeg rett og slett synes er litt uoriginal; jeg føler at jeg har lest om alt dette her før. Men det gjelder egentlig alle dystopibøker her om dagen. Det er ingen som kommer opp med noe originalt, det er bare den samme oppskriften som blir brukt om og om igjen. Og det legger jeg spesielt merke til i denne boka. Noen deler kunne vært rett hentet ut av The Selection (jeg mener det, jeg fikk virkelig en deja-vu følelse.) Men ellers synes jeg at Red Queen er en bok bestående av ideer fra mange andre bøker. Den kommer på en måte ikke med noe nytt og interessant.

Dessuten, synes jeg at deler av plottet var litt lett å gjette seg til. Og det som skjedde på slutten av boka, som skulle være skikkelig sjokkerende, det kom ikke som en overraskelse på meg. Jeg visste at noe slikt kom til å skje.

På begynnelsen var det ikke akkurat vanskelig å komme inn i boka. Men det var ikke så mye interessant som skjedde i løpet av de første 200 sidene, så derfor følte jeg ingen trang til å fortsette å lese. Men da jeg kom til s. 200, da bel boka plutselig mye bedre, og jeg hadde bare lyst til å sitte ned på sofaen å lese ferdig boka.

Jeg likte skrivemåten til Victoria Aveyard, men den er ikke noe spesielt; ikke noe jeg kommer til huske. Men jeg synes hun skrev på en måte som passet boka, fordi boka skal være ganske actionfylt, og scenene der hun beskriver kamper og slike ting var veldig spennende. I tillegg var det ikke så avansert engelsk å pløye seg gjennom, og det synes jeg var bra, fordi noen ganger er det fint å lese en lettlest bok.

Til slutt må jeg nevne at omslaget på Red Queen er skikkelig vakkert. Det er såpass enkelt, og passer veldig til boka. Slike omslag liker jeg, og jeg gleder meg til å se omslaget til neste bok.

Red Queen er starten på en trilogi, og jeg gleder meg til å se hvilken retning serien tar. Det virker lovende til nå, så jeg kan ikke vente med å lese neste bok!

Bildet ble hentet fra Goodreads.

Holes av Louis Sachar

Tittel: Holes
Forfatter: Louis Sachar
Sider: 233
Sjanger: Realistisk Fiksjon
Utgivelsesår: 1998
Terningkast: #4

Stanley Yelnats is under a curse. A curse that began with his no-good-dirty-rotten-pig-stealing-great-great-grandfather and has since followed generations of Yelnats. Now Stanley has been unjustly sent to a boys' detention center, Camp Green Lake, where the warden makes the boys "build character" by spending all day, every day, digging holes five feet wide and five feet deep. It doesn't take long for Stanley to realize there's more than character improvement going on at Camp Green Lake: the warden is looking for something. Stanley tries to dig up the truth in this inventive and darkly humorous tale of crime and punishment—and redemption.

Jeg synes:

For en stund siden måtte søsteren min lese en engelsk bok, fordi hun måtte lese den til engelskklassen. Hun måtte lese Holes, og etter hun var ferdig med å lese den, lurte hun på om jeg hadde lyst til å lese den. Jeg bestemte meg for å gjøre det, siden det er en ganske liten bok. Så etter et par dager hadde jeg lest den ferdig.

Det jeg først la merke til, var språket som blir brukt i boka. Veldig enkelt og lettlest bok, men dette er joe en barnebok. Men det er sikkert en av grunnene til at det gikk så for å lese boka, siden det var ganske enkelt språk som ble brukt.

Men språket var samtidig utfyllende og variert.  Derfor likte jeg boka så godt som jeg gjorde; fordi det var gøy, interessant og lett å lese.

Dessuten er det mye man kan lære av Holes. Hvis man leser gjennom linjene, kan man lære mye om livet, og andre ting. Selv om det er en barnebok, så inneholder boka fine beskjeder som man kan ta med seg for resten av livet. Det tenger ikke engang å være noe veldig meningsfylt, men noe man legger merke til, og husker.

Noe annet, som jeg synes er utrolig kult, er at boka er kjempegodt gjennomtenkt. På begynnelsen av boka, var det mange spørsmål jeg ville ha svar på Etter hvert som jeg leste, fikk jeg svar på alt jeg lurte på, eller det meste ihvertfall. Jeg fikk mange "aha" opplevelser, og det var morsomt å se hvordan alle hendelsene i boka passet sammen. 

I tillegg er boka nokså morsom. Jeg tror det er meningen at den skal være morsom, på en ikke morsom måte. At forfatteren prøver å skrive om det som skjer med karakterene, på en litt morsom måte. Jeg har et eksempel: Da Stanley ikke kom seg opp av hullet som han selv hadde gravd. Han kom opp etter hvert, da. Jeg måtte virkelig flire litt da jeg leste denne delen!

Jeg har hørt at boka har blitt filmatisert. Jeg er ikke sikker på om jeg har lyst til å se filmen, da; jeg føler at filmen kommer til å være mye kjedeligere enn boka, og at boka egentlig ikke trenger en film. Boka er god nok som den er, og jeg vil ikke ødelegge bildet mitt av boka ved å se filmen. Kanskje jeg kommer til å se filmen, men jeg tror ikke det.

Alt i alt, likte jeg Holes kjempegodt, og jeg er glad jeg leste den. En morsom og lettlest bok, som jeg anbefaler også til folk som vanligvis ikke leser stort. Holes er interessant og original, og hvis du leter etter en bok som er lett å lese, er dette boka for deg.

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1320551651l/685689.jpg

Point Blanc av Anthony Horowitz

Tittel: Point Blanc
Forfatter: Anthony Horowitz
Serie: Alex Rider#2
Sider: 284
Sjanger: Action
Utgivelsesår: 2001
Terningkast: #4

On his second mission, Alex Rider must infiltrate the exclusive Point Blanc Academy. But the academy hides a  secret. Can Alex alert the world to the truth before it's too late?

High in the Alps, death waits for Alex Rider.

Jeg synes:
Det er ikke lenge siden jeg leste Stormbreaker, første boka i serien. Og jeg likte boka godt nok til at jeg lånte noen flere bøker i serien fra biblioteket. Stormbreaker var en okay bok. Point Blanc derimot, er mye bedre og jeg er glad jeg fortsatte på serien.

Jeg var på en leir forrige helg, så derfor tok det meg lengre enn vanlig å lese ferdig boka.
Det var utrolig lett å komme seg inn i historien; action fra begynnelsen. Jeg måtte ikke streve meg gjennom de første kapitlene, så det er bra.

Samtidig er Alex Rider-bøkene veldig lettleste bøker. Det er et lett språk som blir brukt, så derfor gikk det fort å lese boka da jeg først fikk begynt på den. Men lett språk er også noe som viser at denne boka tilhører action-sjangeren. I action bøker er det ofte korte setninger, som skal få fram spenningen, og jeg synes Anthony Horowitz har klart det strålende.

Det er jo "good guys" mot "bad guys", og som i forrige bok, så har "De Slemme" en ond plan. Dessverre var den planen veldig lett å gjennomskue, og jeg fant ut av det veldig tidlig. Så derfor synes jeg det var litt irriterende å lese om Alex, som ikke forstå noen ting! Alt i alt, reduserte dette spenningen.

Slutten derimot, er full av spenning! Nå som jeg har lånt den neste boka på biblioteket, er det ikke en like spennende slutt, siden jeg på en måte vet hva som har hendt. Men tenk på de som leste Point Blanc da boka først ble publisert. For de som elsker serien, var denne avslutningen sikkert døden! For en cliff-hanger!

Jeg er glad jeg bestemte meg får å lese bok to i serien, fordi jeg fikk meg en positiv overraskelse! Point Blanc er mye bedre enn Stormbreaker, men det er kanskje fordi jeg så filmen Stormbreaker før jeg leste boka. . .
Nå kommer jeg nok til å fortsette serien, tror jeg. Det er ganske gøy å bare lese en Alex Rider-bok i blant.

Anmeldelser av tidligere bøker:
Stormbreaker#1

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1352649784l/11275941.jpg

Stormbreaker av Anthony Horowitz

Tittel: Stormbreaker
Forfatter: Anthony Horowitz
Serie: Alex Rider#1
Sider: 188
Sjanger: Action
Utgivelsesår: 2001
Terningkast: #4

They told him his uncle died in an accident. He wasn't wearing his seatbelt, they said. But when fourteen-year-old Alex finds his uncle's windshield riddled with bullet holes, he knows it was no accident. What he doesn't know yet is that his uncle was killed while on a top-secret mission. But he is about to, and once he does, there is no turning back. Finding himself in the middle of terrorists, Alex must outsmart the people who want him dead. The government has given him the technology, but only he can provide the courage. Should he fail, every child in England will be murdered in cold blood.

Jeg synes:

Da vi hadde om actionsjangeren på skolen for en stund siden, snakket vi om Stormbreaker. Vi skulle nemlig se filmen (boka har nemlig blitt filmatisert.) Og da jeg fant ut at vi skulle se filmen, da måtte jeg jo prøve å lese boka først. Men, forbausende nok, var det en ganske lang ventekø på biblioteket, så jeg fikk ikke sjansen til å lese den før etter vi så filmen. Men det gjorde egentlig ikke så mye; jeg likte både boka og filmen.

Jeg har tidligere lest Anthony Horowits' The Power of Five-serien, som jeg synes er kjempegod, så derfor var jeg veldig spent på å starte hans andre serie, Alex Rider. Og jeg synes at Stormbreaker også er en god bok, men ikke den beste.

Siden jeg så filmen før jeg leste boka, visste jeg hva som kom til å skje i noen deler av boka. Det tok vekk spenningen av å ikke vite hva som kom til å skje. Så det var litt synd. Men jeg tror at jeg ikke ville likt filmen, hvis jeg hadde lest boka først, og så sett filmen.

Det var jo selvfølgelig noen deler som ikke var med i filmen, og de delene likte jeg ganske godt. F. eks. når han blir jaget av mennene på motorsyklene. 

Nå har ikke jeg akkurat lest noen actionbøker før, så jeg har egentlig ikke så mye å si. Men jeg synes Stormbreaker er en veldig actionfylt og spennende bok (selv om jeg visste mesteparten av hva som kom til å skje.)

Jeg gleder meg til å fortsette på serien, og forhåpentligvis blir den bedre og bedre etter hver bok. Alex Rider- serien anbefales til alle som liker lettleste bøker. Og jeg anbefaler og se filmen, hvis du ikke gidder å lese boka.

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1348916057l/6369719.jpg

Aenir av Garth Nix

Tittel: Aenir
Forfatter: Garth Nix
Serie: The Seventh Tower#3
Sider: 272
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2000
Terningkast: #4

The dream world Aenir is not a safe place. One wrong step can lead to danger, entrapment...or death. Tal and Milla must fight their way through this shifting landscape. They are searching for the Codex, a magical object that will decide the fate of their worlds. Many creatures stand in their way--from the cloud-flesh Storm Shepherds to a swarm of venomous Waspwyrms to a horrifying figure named Hazror. Tal and Milla cannot leave Aenir without the Codex. But finding it might endanger them more than they've ever dreamed...

Jeg synes:

Dette er den siste boka som jeg kommer til å lese fra den serien, på en stund(siden jeg ikke har tilgang på de siste tre bøkene.) Og jeg likte Aenir veldig godt; bedre enn Castle. Men den første boka er fortsatt den beste, synes nå jeg. Men Aenir er en god nummer to.

I motsetning til Castle, skjedde det ganske mye i denne boka. Nå har de kommet til Drømmeverdenen Aenir, og nå skjer det masse spennende. Jeg kjedet meg ikke gjennom boka, for å si det sånn. Så det var en forbedring fra forrige bok.

Jeg har egentlig ikke så mye å skrive. Det er en stund siden jeg leste boka, men jeg husker at jeg synes at serien bare er okay til nå. Ikke fullt så spennende, men ikke kjedelig heller. Så derfor blir det en ganske kort anmeldelse. 

Ja, så jeg likte Aenir ganske godt, men akkurat ikke godt nok for en terningkast 5. Jeg er ikke sikker på om jeg skal fortsette på serien, siden det finnes så mange andre bøker jeg har lyst til å lese. Men kanskje jeg leser ferdig serien en gang i fremtiden.

Anmeldelser av tidligere bøker:

The Fall#1

Castle#2

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1328006367l/6124284.jpg

Castle av Garth Nix

Tittel: Castle
Forfatter: Garth Nix
Serie: The Seventh Tower#2
Sider: 233
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2000
Terningkast: #4

Tal, a Chosen, and Milla, an Icecarl, have been thrown together on a dangerous quest to gain a Sunstone. They must reach the Castle of the Seven Towers, home for Tal, but a dangerous and strange place for Milla.

From the deadly Hall of Nightmares to the magical chambers of Tal's great-uncle Ebbitt, they must navigate the Castle without being discovered. Sinister forces are conspiring against them and it will take all their strength just to survive…

Jeg synes:

Dette er den andre boka i The Seventh Tower-serien, som jeg begynte å lese umiddelbart etter jeg ble ferdig med bok en. Jeg må nok si jeg likte den første boka bedre. Men ikke misforstå meg; jeg likte denne også, det var bare noen ting som irriterte meg litt.

Først og fremst, så skjer det nesten ingenting i boka. Den er ganske kort, 233 sider. Fremdeles, så skjedde det utrolig lite, og da det endelig skjedde noe, så var det ikke særlig spennende. Egentlig, så synes jeg boka burde vært kortere.

Noe annet jeg ikke liker så godt, hele serien generelt, er at bøkene slutter så brått. Spesielt i The Fall, bok en. Jeg føler at det ikke er en ordentlig avslutning. 

Slutten på denne boka var egentlig ikke så ille, fordi det begynte faktisk å bli spennende på slutten av boka. Så da måtte jeg starte på neste bok med en gang. 

Jeg likte Castle ganske godt, og det var en kort og lettlest bok. Det som ergret meg mest var at den var mye lengre enn den skulle ha vært. Det skjedde nesten ingenting, og da det skjedde noe, var det ikke fullt så spennende. Så derfor ga jeg terningkast 4.

Anmeldelser av tidligere bøker:

The Fall#1

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1347495321l/3033920.jpg

The Serpent's Shadow av Rick Riordan

Tittel: The Serpent's Shadow
Forfatter: Rick Riordan
Serie: The Kane Chronicles#3
Sider: 401
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2012
Terningkast: #4

When young magicians Carter and Sadie Kane learned how to follow the path of the ancient Egyptian gods, they knew they would have to play an important role in restoring Ma'at—order—to the world. What they didn't know is how chaotic the world would become. The Chaos snake Apophis is loose and threatening to destroy the earth in three days' time. The magicians are divided. The gods are disappearing, and those that remain are weak. Walt, one of Carter and Sadie's most gifted initiates, is doomed and can already feel his life force ebbing. Zia is too busy babysitting the senile sun god, Ra, to be of much help. What are a couple of teenagers and a handful of young trainees to do?

There is possibly one way to stop Apophis, but it is so difficult that it might cost Carter and Sadie their lives, if it even works at all. It involves trusting the ghost of a psychopathic magician not to betray them, or worse, kill them. They'd have to be crazy to try it. Well, call them crazy.

Jeg synes:

The Serpent's Shadow er tredje og siste bok i The Kane Chronicles-serien. En kjempegod serie, spør du meg. Selv om det er ting som irriterer meg, likte jeg alle bøkene og jeg kommer til å savne og lese om alle eventyrene til Carter og Sadie. Det har vært en utrolig morsom reise!

Da jeg begynte boka, fikk jeg en åpenbaring. Hvis det er Carter og Sadie som forteller hendelsene i boka, som en videotape, da vet man jo at de overlever, egentlig alt som skjer i løpet av serien. Det var kanskje litt rart at jeg ikke kom på det før jeg startet på siste bok.

Selv om dette er den korteste boka i serien, skjer det like mye som i de tidligere bøkene. Igjen går Sadie og Carter sine separate veier; altså, de må begge gå på sine egne oppdrag. Det synes jeg var litt trist, siden jeg liker veldig godt å lese om når de er sammen og når de er på oppdrag sammen. Men de ble gjenforent på slutten av boka, så ikke noe stort problem.

Jeg skrev tidligere i anmeldelsen min av The Throne of Fire at jeg ikke likte kjærlighetsdramaet med Walt og Anubis og alt det der. Og i denne boka får vi en løsning på det. Og den løsningen er ikke okay for meg! Hvordan kom Rick Riordan på den ideen, og hvorfor endte det sånn? Jeg synes personlig at det ble utrolig rart. Utrolig rart. . .

Nå til noe jeg likte. Jeg elsket delen med Neith, jaktgudinnen, da de måtte overleve å bli jaktet av henne til solnedgang. Ikke vondt ment, men noen av de egyptiske gudene var ganske dumme, i hvert fall i denne serien. 

Slutten, derimot, hadde jeg større forventninger til. En enorm kamp mellom det gode og det onde hadde jeg forestilt meg, men det skjedde uheldigvis ikke. Jeg likte rett og slett ikke så godt slutten av boka. Hvis den hadde vært annerledes, hadde dette vært den beste boka i serien.

Men synes at dette var en verdig avslutning på serien, og en veldig god bok i seg selv. Selvfølgelig anbefaler jeg serien til alle som liker å lese. Jeg tror at disse bøkene kan appellere til utrolig mange, til og med folk som ikke pleier å lese. Hvis du leter etter en action-pakket, humoristisk serie, anbefaler jeg denne!:)

Anmeldelser av tidligere bøker:

The Red Pyramid#1

The Throne of Fire#2

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1337322665l/13893934.jpg

Hidden av Sophie Jordan

Tittel: Hidden
Forfatter: Sophie Jordan
Serie: Firelight#3
Sider: 260
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2012
Terningkast: #4

A DANGEROUS JOURNEY.
SHATTERED BONDS.
UNDYING PASSION.

Jacinda was supposed to marry Cassian, the prince of her pride, but instead she defied a ll rules and fell in love with Will-a human and, worse, a hunter. Their forbidden romance led to the capture of Cassian's sister, Miram. Weighed down by guilt, Jacinda ventures deep into the heart of enemy territory to rescue her, posing as a prisonir herself. Only once she assumes that disguise, things quickly spiral out of control. Even if Will and Cassian can carry out their part of the plan, there's no guarantee they'll all make it out alive. But what Jacinda never could have foreseen is that escaping would be only the beginning. . . .

Jeg synes:
Hidden er den siste boka i Firelight-trilogien, og det tok meg ikke lang tid å lese den! Jeg hadde ikke mye annet å bruke tiden på, så derfor gikk det såpass fort. Men Hidden er ikke en svær bok heller da.
Jeg likte faktisk denne boka bedre enn Vanish, den forrige. Den var ikke like god som Firelight, men ikke lang unna. Hidden er en +4, og Firelight er en 5.

Jeg likte denne boka mye bedre siden Jacinda, hovedpersonen, ikke var like irriterende som vanlig. Hun tok litt bedre valg og avgjørelser. Dessuten, var hele kjærlighetsdramaet borte(det meste av det ihvertfall) og det var jeg glad for. Det ødela den forrige boka. . .

Det skjer egentlig ikke stort; jeg kunne lett ha oppsummert boka for en venn, uten problemer. Det er ikke utrolige spennende hendelser, så derfor mener jeg at ikke så mye skjer. Ikke mye action.
I tillegg synes jeg at enkelte ting som skjedde var litt forutsigbare, jeg kunne gjette meg til hva som kom til å skje store deler av boka. Men fremdeles var det noen "plot-twists" som klarte å overraske meg. Men jeg synes ikke det gjorde boka mer spennende.

Sophie Jordan's skrivestil liker jeg egentlig ganske godt. Det er hovedgrunnen til at jeg liker denne serien såpass godt. Selv om karakterene er irriterende og det skjer nesten ingenting, så får jeg lyst til å lese videre på grunn av måten hun skriver på.

Men, jeg liker omslaget på boka ganske godt. Bedre enn de andre. Det er ganske vakkert, men for å være ærlig finnes det så mange omslag med jenter på, at det er litt oppbrukt. Det er ikke noe nytt eller spesielt. Ikke noe som skiller seg ut fra alle de andre bøkene:)

Jeg synes at Hidden er en god avslutning på serien, og en god bok i seg selv. Til folk som er usikker på om de burde fortsette å lese serien hvis de bare har lest en bok; jeg syns dere burde fortsette. Det er underholdende bøker.

Dette er ikke en serie jeg anbefaler til hvem som helst. Den passer veldig bra til folk som ikke pleier å lese stort, fordi de er veldig lettleste bøker. Men hovedkarakteren kan være et problem for mange. Så derfor vet jeg ikke om denne serien passer for alle.

Anmeldelser av tidligere bøker:
Firelight#1

Vanish#2

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1329749855l/12522507.jpg

The Selection Stories: The Prince & the Guard av Kiera Cass

Tittel: The Selection Stories: The Prince and the Guard
Forfatter: Kiera Cass
Serie: The Selection#0.5, 2.5
Sider: 227
Sjanger: Dystopi, Romanse
Utgivelsesår: 2014
Terningkast: #4

Before America Singer was chosen to compete in the Selection . . . 
She was in love with  a Six named Aspen Leger . . . 
And there was another girl in Prince Maxon's life.

Step inside the world of the #1 New York Times bestselling Selection series with these two captivating novellas, available in pprint for the first time. Also includes additional scened from The Prince, a teaser to The One, a Q&A with author Kiera Cass, and more.

Jeg synes:
Denne boka inneholder to noveller som tar sted i The Selection-universet. Det er faktisk Aspen og Prince Maxon novellene handler om. I tillegg til novellene, så inneholder også boka noen kapitler av The One og en spilleliste med mange forskjellige sanger til bøkene The Selection og The Elite.

Jeg liker veldig godt denne serien, inkludert The Selection Stories. Novellene var veldig interessante å lese, spesielt siden man leser om hendelser fra de tidligere bøkene gjennom Aspen og Maxon sine øyne.
Men jeg likte best novellen om Maxon. Som noen av dere kanskje har merket, så liker jeg ikke så godt Aspen. . . Så derfor tok det litt lengre tid å lese hans novelle, enn det gjorde å lese Maxon's. Den var ikke kjedelig akkurat, men jeg hadde ikke motivasjon til å lese videre. Men jeg leste den ferdig!
Ved Maxon's novelle, likte jeg best delene som America var med i. Det var søtt å lese om dem, spesielt fra Maxon's øyne. Nå fikk jeg plutselig lyst til å lese noen sider av denne boka om igjen. . . Jeg kan gjøre det etterpå;)

Det er noen andre noveller som allerede har kommet ut, som handler om dronningen Amberly, og en annen novelle som handler om venninnen til America, Marlee. Jeg gleder meg til å lese dem!

Men jeg likte The Selection Stories godt, men det er ikke nødvendig å lese den. Men siden jeg fikk den i box-settet, måtte jeg lese den. Og jeg er glad jeg gjorde det:)

Anmeldelser av tidligere bøker:
The Selection#1
The Elite#2
The One#3

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1380214609l/18172471.jpg

Svartkrutt og Ild av Naomi Novik

Tittel: Svartkrutt og Ild
Originaltittel: Blackpowder War
Forfatter: Naomi Novik
Serie: Temeraire#3
Sider: 365
Sjanger: Historisk Fantasy
Terningkast: #4

En fiendtlig drage sverger hevn over Laurence og Temraire.

Etter deres farefylte eventyr i Kina blir Laurence og hans drage Temeraire informert om et hemmelig oppdrag; Storbritannia har kjøpt tre verdifulle drageegg fra det ottomanske imperiet, og de må ta en omvei via Istanbul på veien hem fra Kina. Deretter må de eskortere den verdifulle lasten tilbake til England. Reisen blir preget av ondskapsfulle feller som er plassert av den kinesiske dragen Lien, en fiende som nå anklager Temeraire for hennes flyvers død. Og et utilgivelig svik gjør at Laurence og Temeraire må forsvare seg. Men hvor store sjanser har de mot de mektige troppene i Bonapartes hær.

Jeg synes:
Det er en liten stund siden jeg leste Svartkrutt og Ild, og jeg husker at jeg brukte en god stund på å lese den. Jeg har lest tidligere bøker fra denne serien, og serien er vel ganske interessant, men den har ikke imponert meg til nå. Det går ganske treigt for seg, og man har ikke alltid like lyst til å lese videre. Sånn følte jeg det ihvertfall under bok to. Men jeg likte den første boka veldig godt da, og bok tre var en positiv overraskelse.

Når man har leser en serie, pleier det å være ganske lett å komme seg inn i boka. Men jeg synes at starten på Svartkrutt og lld var ganske kjedelig, og jeg fikk ikke helt lyst til å lese videre. Man fikk vite litt om hva boka kom til å handle om, og det virket ikke så interessant for meg. De måtte hente tre drageegg i Istanbul og levere de trygt tilbake til England. Det handler boka om. Selvfølgelig kommer det noen overraskelser underveis, men ellers er det hovedplottet. Ikke det mest interessante i verden. . .

Som i bok to, er det veldig mange reiser. I bok to synes jeg at det ble veldig kjedelig etter hvert, ettersom de var på en båt hele tiden. Men under denne boka synes jeg at reisene deres er mye bedre gjennomført, og mye mer underholdende. Det kommer jo, som jeg skrev tidligere, mange overraskelser underveis, som gjorde boka mye mer spennende og interessant.
Men jeg liker ikke Laurence (hovedpersonen.) Han er veldig endimensjonal, og man får egentlig ikke vite så mye om ham. Han har ingen interesser, eller noe han brenner for, i motsetning til Temeraire. Han er mye mer spennende å lese om enn Laurence. Han har sine egne meninger, og han har sin egen personlighet. Det er bra!

Man kan også lære litt om europeisk krigshistorie med å lese disse bøkene. Jeg, som synes at serien begynner å bli litt for kjedelig, lærer ikke så mye. Men jeg synes at Naomi Novik har flettet sammen drager og europeisk krigshistorie på en fantastisk måte, og jeg har en fornemmelse om hav den neste boka kommer til å handle om.

Bare med å se på tittelen skjønner man at man har med krig og gjøre, og jeg synes den passer veldig bra. Man vet ikke helt hva boka kommer til å handle om når man ser på tittelen, men jeg synes den passer veldig bra etter jeg har lest boka. Jeg liker bøker som har titler som ikke avslører boka, men fremdeles passer inn i handlingen, hvis du skjønner hva jeg mener.

Men det var noe jeg irriterte meg veldig over mens jeg leste. Det var stadig skrivefeil, som fikk meg til å stoppe opp. Jeg hadde et eksempel, men jeg har dessverre levert boka på biblioteket. Men skrivefeil gjør at leseopplevelsen blir dårligere, og det hjelper ikke akkurat når man leser en boka man allerede ikke synes er fullt så interessant.

Ikke misforstå meg! Jeg likte boka, men dette er ikke akkurat en serie som jeg anbefaler til vennene mine. Jeg tror kanskje denne serien passer best for voksne, men alle som er interessert i europeisk krigshistorie vil sikkert få glede av å lese bøkene. Det finnes fortsatt flere bøker om Laurence og Temeraire, og jeg skal definitivt lese dem. Jeg håper bare serien blir bedre etter hvert;)

Bokanmeldelser av tidligere bøker:
Hans Majestets Drage-#1
Trone av Jade-#2

Bildet ble hentet her:
https://bokelskere.s3.amazonaws.com/8aaefaf76c5c88203ca40ee0c20f7d1096f0ddf9d4636e0773ce05fd.jpeg

Legend av Marie Lu

Tittel: Legend
Forfatter: Marie Lu
Serie: Legend#1
Sider: 295
Sjanger: Dystopi
Terningkast: #4

LOS ANGELES, CALIFORNIA,

REPUBLIC OF AMERICA

HE IS DAY,

THE BOY WHO WALKS IN THE LIGHT.

SHE IS JUNE,                                     

THE GIRL WHO SEEKS HER BROTHER'S KILLER.                                

On the run and undercover, they meet by chance.

Irresistibly drawn togehter.

neither knows the other's past.

But Day murdered June's brother.

AND SHE HAS SWORN TO AVENGE HIS DEATH. . .                            

Jeg synes:

Jeg kjøpte Legend-serien for noen måneder siden da jeg var i England. Serien består av tre bøker, og er ganske populær nå for tiden. Det er dystopi det er snakk om, og mange sammenligner sikkert serien med mange andre dystopi-serier. Men jeg synes at boka er noe for seg selv.

Handlingen foregår i the Republic, framtidens U.S.A. U.S.A er delt i to; the Republic og the Colonies. De to delene er i krig. Krigen startet med at flyktninger fra østsiden(Colonies) ikke fikk komme inn til vestsiden(Republic), da mesteparten av østsiden gikk under vann av flom og tsunamier. 

Boka handler om Day og June, to jevnaldrende ungdommer som møter hverandre under alt kaoset i gatene til the Republic.

Day er en kriminell, og den mest ettersøkte av dem alle. Og ingen har noen klare bilder av ham.

June er et vidunderbarn, og er elsket av the Republic.

Noen har myrdet broren til June, og hun vet hvem det er. Det er Day. Når hun faktisk møter Day, aner hun ikke hvem han er. Og de forelsker seg.

Det er en veldig spennende bok, med et ganske troverdig samfunn. Men det er noen deler jeg ikke liker så godt med denne boka.

Jeg liker ikke så godt at romansen mellom Day og June skjer så fort. De kjenner hverandre så vidt, og jeg synes bare det ble litt for drøyt. Det føles ikke ekte siden det skjer så fort. Romansen kunne vært bedre.

Men boka er fyllt med spenning, og det skjer nye vendinger hele tiden, selv om mange av dem er ganske innlysende. Men det var en underholdende bok, og jeg koste meg mens jeg leste den!

Enda en dystopi-bok, og jeg synes boka var underholdende og spennende. Det er vel alt som teller! 

Jeg har allerede lest de to neste bøkene i serien, og anmeldelsene kommer senere. 

Bildet ble hentet her:

http://s.cdon.com/media-dynamic/images/product/book/book/image0/legend-lu_marie-27314488-1556944535-frntl.jpg

The Magykal Papers av Angie Sage

Tittel: The Magykal Papers
Forfatter: Angie Sage
Serie: Septimus Heap#7.5
Sider: 165
Sjanger: Fantasy
Terningkast: #4

Enter the world of Septimus Heap with this incredible collection of previously unpublished papers.

Includes:

¤ The Private Journals of Septimus

¤ Alther Mella's Guide to Being Dead

¤ Sarah Heap's Recipe for Sautéed Frogs

¤ Notable Extraordinary Wizards throughout History

¤ How to Behave when Visiting the Wizard Tower

¤ Lots of Other Brilliant Stuff

Jeg synes:

Dette er en bok som inneholder mange rare og morsomme fakta om Septimus Heap universet. Alt fra en guide om hvordan å være et spøkelset til en rundtur rundt borgen.

Det var morsomt å lese om Septimus Heap universet igjen, men det var ikke alt som var like interessant. . .

Jeg likte veldig godt å lese Septimus' karakterkort, og dronninger og ypperstemagikere gjennom tidene, men det var ikke så spennende å lese om borgen og hvordan den ble til.

Jeg elsker Septimus Heap-serien og det var veldig interessant å lese, men alt var ikke like interessant. Boka har bilder, og det er mange morsomme små tekster om Septimus og vennene hans, og det gjorde at jeg likte boka veldig godt. Jeg kommer definitivt til å bla igjennom boka noen ganger opp gjennom tidene:)

Det er også litt trist, nå som jeg tenker over det. . . Siste boka som jeg kan lese om Septimus Heap er over! Det er derfor jeg synes det er fint å ha denne boka. Man kan bla igjennom den og lese noen små tekster, bare for å komme tilbake i Septimus' sin verden! Det er hyggelig å se på bildene i blant:)

Septimus Heap serien anbefales på det sterkeste!

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1342870739l/11061970.jpg