Winter av Marissa Meyer

Tittel: Winter
Forfatter: Marissa Meyer
Serie: The Lunar Chronicles#4
Sider: 823
Sjanger: Sci-Fi, Dystopi
Utgivelsesår: 2015
Terningkast: #6

Princess Winter is admired by the Lunar people for her grace and kindness, and despite the scars that mar her face, her beauty is said to be even more breathtaking than that of her stepmother, Queen Levana.

Winter despises her stepmother, and knows Levana won’t approve of her feelings for her childhood friend—the handsome palace guard, Jacin. But Winter isn’t as weak as Levana believes her to be and she’s been undermining her stepmother’s wishes for years. Together with the cyborg mechanic, Cinder, and her allies, Winter might even have the power to launch a revolution and win a war that’s been raging for far too long.

Can Cinder, Scarlet, Cress, and Winter defeat Levana and find their happily ever afters?

Jeg synes:

Denne boka er helt fantastisk; åttehundre sider full av spenning, fordi dette var en fantastisk konklusjon til en enda mer strålende serie. Alle bøkene som Marissa Meyer har skrevet er så utrolige gode, og denne her er ingen unntak. Selv om dette er en gigantisk bok, så fløy jeg gjennom den, fordi jeg hadde ikke lyst til å stoppe å lese. Så god er denne boka.

Først må jeg bare nevne at denne serien kommer jeg til å forbinde med julaften og juletida i en god stund framover. Det er nemlig fordi jeg har lest alle bøkene i serien i juleferien; de tre første i 2014, og de to siste nå i 2015. Så jeg gleder meg til den gangen i fremtiden når jeg bestemmer meg for å lese denne serien på nytt, fordi det kommer jeg definitivt til å gjøre, ikke no tvil i det hele tatt.

Som jeg kanskje har skrevet i tidligere anmeldelser, så synes jeg at det er vanskelig å skrive om bøker som jeg elsker. Og denne boka er helt fantastisk, så jeg har egentlig såpass mye på hjertet at jeg ikke klarer å få ned alt svart på hvitt. Men jeg skal prøve.

Jeg elsker skrivestilen til Marissa Meyer; hun skriver slik at det både blir veldig spennende og lett og lese, men samtidig veldig beskrivende, slik at man kan veldig lett se for seg hva som skjer, nesten som å se på en film. 

Det jeg likte best med boka, var at jeg kunne lese om karakterene som jeg har blitt så glad i. Jeg synes det var kjempebra at alle karakterene fikk sine egne kapitler, fordi det er jo den siste boka i serien. Da får man på en måte en siste stund sammen med alle karakterene som man liker best. Det var jo selvfølgelig noen personer som jeg likte å lese om mer enn andre, men jeg synes det var kjempehyggelig å lese om alle karakterene igjen.

Dessuten, så liker jeg veldig godt karakteren Winter, som blir introdusert i denne boka. Hun er kanskje litt rar (og litt gal noen ganger) men det var umulig å ikke like henne. Samtidig, så føler jeg at hun var en ganske undervurdert karakter; mang så ned på henne på grunn av måten hun oppførte seg. Men jeg synes at hun er en av de sterkeste karakterene i boka; hun har litt av en viljestyrke, fordi hun nekter jo å bruke Lunargaven sin. Så jeg beundrer henne for det.

I tillegg må jeg bare nevne at noen steder i boka, så begynte jeg å forestille meg Wolf som udyret i Beauty and the Beast, og så klarte jeg ikke å få det bort. Jeg prøvde så hardt jeg kunne, men når man først har en person som man forestiller seg som en spesiell karakter, så er det nesten umulig å endre det. Ja ja. . .

Denne serien er absolutt en av mine favorittserier noensinne, og jeg gleder meg veldig til novellesamlingen som kommer ut i februar, som heter Stars Above, og den boka består av noveller fra denne serien. Jeg er kjempeglad for at jeg ikke trenger å si farvel til dette universet ennå, fordi jeg har ikke lest noen av novellene fra Lunar Chronicles-universet. Men jeg tror faktisk at jeg venter med å kjøpe boka, slik at jeg kan lese den til julen 2016. Spør om jeg klarer å vente så lenge. . .

Denne serien anbefales på det sterkeste!

Anmeldelser av tidligere bøker i serien:

Cinder#1

Scarlet#2

Cress#3

Fairest#3.5

Fairest av Marissa Meyer

Tittel: Fairest
Forfatter: Marissa Meyer
Serie: The Lunar Chronicles#3.5
Sider: 220
Sjanger: Sci-Fi, Dystopi
Utgivelsesår: 2015
Terningkast: #5

In this stunning bridge book between Cress and Winter in the bestselling Lunar Chronicles, Queen Levana’s story is finally told.

Mirror, mirror on the wall,
Who is the fairest of them all?

Fans of the Lunar Chronicles know Queen Levana as a ruler who uses her “glamour” to gain power. But long before she crossed paths with Cinder, Scarlet, and Cress, Levana lived a very different story – a story that has never been told . . . until now.

Marissa Meyer spins yet another unforgettable tale about love and war, deceit and death. This extraordinary book includes full-color art and an excerpt from Winter, the next book in the Lunar Chronicles series.

Jeg synes:

Fairest er en bok som ta for seg historien til antagonisten i The Lunar Chronicles-serien, nemlig Levana. Så dette er ikke en fortsettelse av serien; denne boka er der bare for at man kan få et større innblikk i livet til Levana, og hvordan hun har blitt slik hun har blitt osv.

Først og fremst, så må jeg bare nevne at boka er preget av eventyr gjenfortellinger; dere kjenner kanskje igjen "Mirror, mirror on the wall, who is the fairest of them all?" Denne er jo nemlig fra Snøhvit, et veldig kjent eventyr, og Levana er da på en måte den onde dronningen, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg er litt dårlig til å forklare. . .

Tilbake til boka; jeg elsket denne boka utrolig mye. Jeg synes det var kjempevinteressant å lese om Levana og hennes fortid. I tillegg så liker jeg veldig godt hvordan hun er som en karakter; hun er veldig kompleks og interessant å lese om. Jeg liker også godt hvordan Meyer har skrevet en bok om Levana, fordi jeg for en større forståelse overfor henne. Selv om jeg hater henne med hele mitt hjertet, så synes jeg det var skikkelig spennende å lese om henne. Jeg føler at jeg har for et større innblikk over hele historien, og den var veldig interessant å se hvordan Levana er som person.

Det er mange som synes at denne boka er litt meningsløs, men jeg synes at denne boka gir med dybde til serien og for Levana som karakter. Jeg er utrolig glad for at jeg bestemte meg for å lese denne boka, fordi selv om det ikke var særlig mye som hendte i løpet av de 220 sidene, synes jeg fremdeles at alt var utrolig spennende og interessant å lese om. 

Denne boka er definitivt ikke for alle, men jeg elsket denne boka. Jeg synes at denne boka gjør Levana mer ekte som person, hvis du skjønner hva jeg mener. Ofte kan en antagonist virke som om de ikke er ekte eller virkelig i det hele tatt, og mange ganger vet vi ikke en gang motivet bak deres forferdelige handlinger. Så derfor liker jeg denne boka såpass godt, fordi den gir litt mer forståelse overfor en karakter som mange kanskje ikke forstår helt. Anbefales virkelig, men først må du lese de tre første bøkene i The Lunar Chronicles-serien, som er Cinder, Scarlet og Cress.

Anmeldelser av tidligere bøker i serien:

Cinder#1

Scarlet#2

Cress#3

Bildet ble hentet fra Goodreads.

Elusion av Claudia Gabel & Cheryl Klam

Tittel: Elusion
Forfatter: Claudia Gabel & Cheryl Klam
Serie: Elusion#1
Sider: 379
Sjanger: Dystopi, Sci- Fi
Utgivelsesår: 2014
Terningkast: #2

Soon, Elusion® will change the world and life as we know it.

A new technology called Elusion is sweeping the country. An app, visor and wristband will virtually transport you to an exotic destination where adventure can be pursued without the complications—or consequences—of real life.

Regan is an Elusion insider. Or at least she used to be. Her father invented the program, and her best friend, Patrick, heir to the tech giant Orexis, is about to release it nationwide. But ever since her father’s unexpected death, Regan can’t bear to Escape, especially since waking up from the dream means crashing back to her grim reality.

Still, when there are rumors of trouble in Elusion—accusations that it’s addictive and dangerous— Regan is determined to defend it. But the critics of Elusion come from surprising sources, including Josh, the handsome skeptic with his own personal stakes. As Regan investigates the claims, she discovers a disturbing web of secrets. She will soon have to choose between love and loyalty…a decision that will affect the lives of millions.

Suspense, thrills, and romance fuel this near-future story about the seductive nature of a perfect virtual world, and how far one girl will go to uncover the truth behind the illusions.

Jeg synes:

Egentlig hadde jeg ikke tenkt til å skrive en anmeldelse om denne boka, men jeg bestemte meg for å gjøre det allikevel. Jeg må få ut mine følelser overfor denne boka, hvis du skjønner hva jeg mener! Jeg pleier vanligvis å like de fleste bøkene jeg leser, men jeg likte ikke denne boka. Derfor hadde jeg lyst til å skrive en anmeldelse, slik at jeg kan dele grunnene til at jeg ikke likte den. Let's go!

Først og fremst, så har jeg hatt denne boka utrolig lenge. Det var derfor jeg bestemte meg for å lese den, siden jeg har hatt det ganske travelt på skolen. Derfor valgte jeg å lese en bok som jeg egentlig ikke hadde så lyst til å lese, fordi jeg hadde jo rett og slett ikke særlig mye tid til å lese, og jeg hadde ikke lyst til å begynne en bok jeg hadde veldig lyst til å lese, fordi jeg da hadde jeg ikke hatt tid til å sette meg inn i historien. Sånn sett er jeg glad for å ha lest Elusion, fordi jeg har hatt boka såpass lenge. Men jeg kommer ikke til å kjøpe bok to, for å si det sånn!

Ideen bak boka er utrolig interessant, og jeg har lest bøker om et lignende tema før. Dessverre, så var ideen mye bedre enn utførelsen, fordi denne boka var rett og slett dårlig, spør du meg. Men dette er bare min mening, så jeg har ikke noen ting imot de som elsket Elusion. Den var bare ikke min cup of tea.

Det er to forfattere som har hjulpet hverandre med å skrive boka, og det virker jo egentlig ganske gøy og interessant. Men det er vanskelig å få det til. Og det synes jeg ikke Gabel & Klam har klart. Det var noen deler av boka som faktisk ikke var så ille (men fremdeles ille), men plutselig så likte jeg ikke måten boka ble skrevet på i det hele tatt. Det var litt av og på, og det har kanskje noe å gjøre med at de har skrevet hver sin del av boka. Det funket rett og slett ikke. I tillegg likte jeg ikke skrivemåten, uansett hvilken forfatter som skrev. Jeg synes rett og slett ikke boka var særlig bra skrevet, og jeg kunne ikke sette meg ordentlig inn i historien på grunn av dette.

Men det gjorde egentlig ikke noe, fordi jeg synes at selve plottet også var utrolig kjedelig. Alt som skjedde i boka var utrolig forutsigbart, og jeg synes rett og slett at boka ikke var spennende i det hele tatt. Boka er 380 - sider lang, men det er egentlig utrolig lite som skjer i løpet av boka. Den eneste grunnen til at jeg leste boka ferdig såpass fort var slik at jeg kunne begynne en annen bok, fordi jeg ville bare bli ferdig med Elusion så raskt som bare mulig. Jeg vurderte faktisk å legge den ned for å begynne en annen bok, så det sier litt. . .

Til slutt, til det som irriterte meg mest med boka: karakterene. Hovedpersonen, Regan, hun er en av de dummeste karakterene jeg noensinne har lest om. Hun er offisielt en av de mest irriterende hovedpersonene jeg har lest om, sammen med Dan Crawford (Asylum) og Jacinda (Firelight.) Men ikke nok med det, alle de andre karakterene i boka er også utrolig kjedelige og forutsigbare. I tillegg er det jo også et love-triangle, og den var sååååå dårlig utført! Jeg liker egentlig ikke så mye romanse i bøker (noen unntak), men jeg tror alle som har lest denne boka kan være enig med at det ikke var et særlig troverdig kjærlighetsdrama. Jeg kan begynne fra begynnelsen. Regan og Patrick har vært bestevenner siden de var barn. Så dukker mysteriske Josh opp, og Regan blir totalt forelsket i ham. Hun forlater Patrick for Josh, etter bare å ha kjent ham i noen dager! Så hun gir altså opp vennskapet til Josh opp for en fremmed hun ikke vet noen ting om! Selvfølgelig, det er noen grunner rundt omkring i boka om hvorfor hun gjør slik hun gjør, men jeg synes det er utrolig usannsynlig at noe slikt kan skje i løpet av noen dager. Ugh . . .

Det er bare en person i boka som jeg faktisk ikke synes var så ille. Det var Avery, den såkalte "fienden" til hovedpersonen. Det sier kanskje litt om hvor mye jeg hatet Regan. I tillegg så var min favorittsetning i boka denne her (vet ikke om jeg har skrevet det ordrett fra bok): She's dumber than a big pile of rocks. Dette sa Avery til Regan en gang i boka, og jeg kunne ikke vært mer enig! Jeg måtte le ut høyt da jeg leste denne setningen. 

Men så plutselig, så blir Avery og Regan venner (kanskje ikke venner, men nøytrale), og det gjør meg så sint! Det gir ikke mening, og jeg det får meg bare til å like boka mindre å mindre. 

Egentlig var jeg fristet til å gi en terningkast 1, men jeg likte de første 40 - sidene av boka, så jeg gir Elusion heller en svak to'er. Som du kanskje har skjønt, så likte jeg ikke denne boka. Kanskje noen liker denne boka, men det gjorde ikke jeg.    

Bildet ble hentet fra Goodreads.

The 5th Wave av Rick Yancey

Tittel: The 5th Wave
Forfatter: Rick Yancey
Serie: The 5th Wave#1
Sider: 457
Sjanger: Sci- Fi, Dystopi
Utgivelsesår: 2013
Terningkast: #5

After the 1st wave, only darkness remains. After the 2nd, only the lucky escape. And after the 3rd, only the unlucky survive. After the 4th wave, only one rule applies: trust no one.

Now, it’s the dawn of the 5th wave, and on a lonely stretch of highway, Cassie runs from Them. The beings who only look human, who roam the countryside killing anyone they see. Who have scattered Earth’s last survivors. To stay alone is to stay alive, Cassie believes, until she meets Evan Walker.

Beguiling and mysterious, Evan Walker may be Cassie’s only hope for rescuing her brother—or even saving herself. But Cassie must choose: between trust and despair, between defiance and surrender, between life and death. To give up or to get up.

Jeg synes:

Endelig har jeg fått lest The 5th Wave, en bok som er skikkelig populær for tiden, og det virker som om alle elsker den. Jeg har hatt lyst til å lese boka utrolig lenge, og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det til slutt, selv om det var noen deler av boka som irriterte meg litt. Men allikevel, har The 5th Wave blitt en av mine favoritt bøker, og nå skal jeg fortelle dere hvorfor.

Først og fremst, synes jeg at plottet er utrolig interessant, og jeg liker veldig godt bøker som har apokalypse som konsept, har jeg funnet ut av. The 5th Wave hørtes veldig kul ut, så nå som jeg har lest boka kan jeg si at forventningene mine ble innfridd. Men jeg har noen problemer med boka.

For eksempel, så var det ganske vanskelig å komme inn i boka, fant jeg ut av. Jeg ble ikke ordentlig opphengt i historien før etter de første hundre sidene. Det var jo litt dumt. Jeg fikk ikke lyst til å lese; jeg ville heller gjøre andre ting. Og det er aldri et bra tegn! Så derfor ble jeg veldig glad for at boka ble bedre og bedre etter hvert. Og til slutt endte den opp som en av mine favoritter.

Jeg liker veldig godt karakterene i boka, og siden boka har flere POV, så fikk jeg sjansen til å bli bedre kjent med alle sammen, og noen likte jeg mer enn andre. Men det var spennende å lese fra flere personers synspunkt, fordi da fikk jeg en større innsikt over historien.
Noe som jeg er litt skeptisk over nå for tiden, er om romansen i bøkene jeg leser er bra gjennomført. Jeg vet ikke helt om jeg synes det når det gjelder denne boka, fordi alt gikk litt fort. Det virket ikke helt troverdig, men jeg mislikte det ikke heller. Det var litt både og.

Nå over til det punktet som gjorda boka så mye bedre enn hvis de ikke hadde vært der; alle plot twistene! Noen var mer innlysende enn andre, men noen hadde jeg ikke gjettet i det hele tatt. Spesielt det med den 5. bølgen. Hva kom den til å være? Jeg er glad jeg ikke visste all twistene på forhånd, fordi hvis ikke hadde boka rykket et hakk ned. Jeg likte veldig godt hvordan Rick Yancey utførte selve historien, og jeg liker retningen handlingen tar.

Jeg anbefaler virkelig denne boka, men pass på! De første sidene kan være vanskelig å komme gjennom. Men ikke gi opp, sier nå jeg.
The 5th Wave er på en måte en blanding av The Host, Ender's Game og The Hunger Games. Så jeg tro nesten alle Sci- Fi fans vi like denne boka.

Bildet ble hentet fra Goodreads.

Ender's Game av Orson Scott Card

Tittel: Ender's Game
Forfatter: Orson Scott Card
Serie: The Ender Quintet#1
Sider: 326
Sjanger: Science Fiction
Utgivelsesår: 1985
Terningkast: #6

TO SAVE MANKIND

THEY NEED A HERO

BUT ARE THEY CREATING

A MONSTER?

Jeg synes:
Nå har jeg hatt Ender's Game stående på hylla utrolig lenge. Jeg mener det! Vent litt, jeg går å sjekker hvor lenge jeg har hatt boka. . .
Trettifire uker. Den har stått på hylla mi i trettifire uker. Det er altfor lenge! Hvorfor det egentlig? Jo, jeg har lenge hatt lyst til å lese Ender's Game, men hele tiden utsatt jeg å lese den. Nå angrer jeg på at jeg ikke leste boka tidligere, men jeg fikk nå endelig lest den da. Og Ender's Game er fantastisk!

Ender's Game er en Science-Fiction bok, og nå har jeg funnet ut av at jeg faktisk elsker denne sjangeren. Jeg har tidligere lest bøker som regnes som Sci-Fi, men Ender's Game er noe for seg selv, og er desidert den beste. Det er så mange ting jeg elsker med boka, og jeg tror ikke jeg får plass til alt på denne anmeldelsen.

Først og fremst, elsker jeg hvordan hele boka er gjennomført, og ideen bak alt sammen. Jeg synes plottet er utrolig interessant, og jeg fikk lyst til å lese videre. Boka handler om en gutt som heter Andrew "Ender" Wiggin, og han blir sendt til Battle-school, der han blir trent opp som en kommandør i en slags militærstyrke. Men alt han gjør blir sterkt overvåket, og hele livet hans på skolen blir styrkt av noen "overordnede." Den delen minnet meg litt om The Maze Runner av James Dashner (anmeldelse her.)
Jeg likte også veldig godt hvordan forfatteren byttet mellom forskjellige POV. Det var ikke mye, men på begynnelsen av et kapittel leste man alltid de "overordnede" sine samtaler og sånt. Slik fikk jeg et større innblikk over hva som hendte i boka.

I tillegg elsker jeg skrivemåten til Orson Scott Card. Jeg hadde forventet at han skrev veldig avansert og vanskelig engelsk, så det var en av grunnene hvorfor det tok så lang tid før jeg bestemte meg får å lese boka. Men tok helt feil, og jeg elsker skrivemåten hans. Han skildrer og beskriver følelser så bar, og det er kjempeenkelt og forstå hva karakterene føler og tenker.
Samtidig blir karakterene så ekte, og jeg elsker hvordan de utvikler seg basert på alt de har opplevd. Jeg aner ikke hvor gammel Ender er på slutten av boka, fordi det var mye romferder som forstyrret slike detaljer. At de som var på romskipet bare var der to år, men for de på jorda var det femti år. Så derfor er det litt forvirrende. Men noe som er helt sikkert er at karakterene virker ekte, og de har sine egne personligheter.
I tillegg virker alle karakterene mye eldre enn det de egentlig er. Men det har kanskje noe å gjøre med alt ansvaret de har, ovenfor seg selv og andre. De må oppføre seg som eldre mennesker, fordi det er mange som regner med dem, spesielt Ender. Han skal, liksom, redde verden. (No big deal.)

Slutten på boka var ganske overraskende, og jeg var litt sjokkert. Seriøst! Du tuller? Sånn tenkte jeg, da jeg hadde omtrent 20 sider igjen. Og nå som jeg er ferdig med hele boka, lurer jeg virkelig på hva de neste bøkene i serien kommer til å handle om. Jeg gleder meg veldig, det skal være sikkert!

Det er også lagd en film av boka, og jeg har virkelig lyst til å se den. Jeg håper virkelig de får med alle følelsene og hvordan karakterene utvikler seg, fordi det er en såpass stor del av boka, og gjorde boka kjempegod. Det er så mange karakterer i boka, og alle har sine distinkte personligheter, og jeg håper virkelig de får med det i filmen.

Jeg absolutt elsker Ender's Game! Jeg tror den regnes som en Sci-Fi klassiker? Jeg er ikke sikker, men jeg tror det. Men det fortjener den virkelig. Jeg synes at Ender's Game er veldig unik, og jeg kan ikke vente med å lese resten av serien!

Bildet ble hentet fra Goodreads.

Cress av Marissa Meyer

Tittel: Cress
Forfatter: Marissa Meyer
Serie: The Lunar Chronicles
Sider: 550
Sjanger: Sci-Fi
Utgivelsesår: 2014
Terningkast: #6

In this third book in the Lunar Chronicles, Cinder and Captain Thorne are fugitives on the run, now with Scarlet and Wolf in tow. Together the're plotting to overthrow Queen Levana and her army.

Their best hope lies with Cress, a girl imprisoned on a satellite since childhoos who's only ever had her netscreens as company. All that screen time has made Cress an excellent hacker. Unfortunately, shes's just received orders from Levana to track down Cinder and her handsome accomplice.

When a daring rescue of Cress goes awry, the group is separated. Cress finally has her freedom, but it comes at a high price. Meanwhile, Queen Levana will let nothing prevent her marriage to Emperor Kai. Cress, Scarlet and Cinder may not have signed up to save the world, but they may be the only hope the world has.

Jeg synes:
Mitt mål for slutten av 2014, var å lese ferdig Cress. Og det klarte jeg faktisk! Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle rekke å lese denne mursteinen ferdig på 4-5 dager, men det gjorde jeg. Og det viser hvor mye jeg ELSKER den! Jeg hadde skyhøye forventninger til Cress, siden alle synes at det er den beste boka i serien til nå. Boka levde virkelig opp til forventningene mine, det skal være sikkert!

Cress er bok tre i the Lunar Chronicles, og bøkene er basert på eventyr. Denne boka er basert på Rapunsel(jeg tipper du har hørt om henne.) Marissa Meyer introduserer en ny karakter som heter Cress, og jeg tror hun er hovedgrunnen til at jeg elsker boka så mye som jeg gjør! Hun skal på en måte forestille Rapunsel, men istedenfor å være låst inne i et tårn, er hun fanget i en satellitt. Og hun har vært der i sju år! Men Cinder og gjengen skal prøve å redde henne, men selvfølgelig går det ikke som planlagt. . .

Cress er så "socially awkward",(kanskje fordi hun har vært fanget i en satellitt for sju år) men det er det jeg liker best med henne. Jeg mener ikke at hun er rar! Men hun har vært alene nesten hele livet sitt(med noen besøk i blant.) Hva kan man forvente fra en jente som har brukt livet sitt med å sitte foran pc'en og forbedre hacke-egenskapene sine? Men hun gjør også masse "research". Gjennom årene har hun sakte men sikkert blitt forelsket i Captain Carswell Thorne, en ettersøkt kriminell som er på rømmen sammen med Cinder. Og hun håper på å måte ham en dag.
Og det gjør hun, fordi han er med i redningsteamet som prøver å redde henne. Og det er så morsomt å lese om dem sammen!

OK, nok om Cress. Jeg kan fortsette å skrive om henne dagen lang. . . Fordi jeg elsker boka så mye, har jeg begynt å like de tidligere bøkene mer og mer. Det er noe jeg liker godt med en bok; hvis den får deg til å like de andre bøkene i serien også! Denne serien er definitivt en av mine favorittserier(nå har jeg ganske mange. . .)

Under hele boka satt jeg å tenkte på hva som kom til å skje, og hva som kunne gå galt. Og jeg hadde egentlig forventet at boka skulle ta en annen retning enn det den gjorde. Jeg følte at alt gikk så bra, kanskje litt for bra. Jeg synes ikke at det var noe negativt, og er glad det endte som det gjorde. Men jeg hadde forventet noe annet.

Jeg må skrive litt til om Cress(ikke døm meg. . .) Forholdet mellom henne og Thorne er så utrolig morsomt å lese om; jeg satt å lo gang etter gang. De er utrolig søte sammen. Cress-som vet alt om Thorne siden hun har "stalket" ham på Internett-var supernervøs da hun først møtte ham. Tenk hvor rart det må ha vært for henne! Etter hvert som de ble bedre kjent, skjønte Cress at Thorne ikke var hvem hun hadde innbilt seg alle de årene. Men jeg likte å lese om hvordan forholdet deres utviklet seg:)

Dette er Fairest!

Det blir utgitt en bok 27. januar, om Queen Levana, som heter Fairest. Jeg gleder meg til å lese den, men jeg vet ikke når jeg kommer til å få sjansen. Har på en måte en liten "book buying-ban", så jeg kommer ikke til å kjøpe bøker på en stund.

Jeg anbefaler denne serien, men mest til folk som liker å lese. De to første bøkene er ikke like gode som denne, så det kan hende at mange gir opp serien. Men det må du ikke! Cress er fantastisk, og en av mine favorittbøker fra 2014! Kan ikke fatte at jeg må vente til november på neste bok:(

Anmeldelser av tidligere bøker:
Cinder#1

Scarlet#2

Bildene ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1379083526l/13206828.jpg
https://d.gr-assets.com/books/1402940130l/22489107.jpg

Scarlet av Marissa Meyer

Tittel: Scarlet
Forfatter: Marissa Meyer
Serie: The Lunar Chronicles#2
Sider: 452
Sjanger: Sci-Fi
Utgivelsesår: 2013
Terningkast: #5

The fates of Cinder and Scarlet collide as a Lunar threat spreads across earth...

Cinder, the cyborg mechanic, returns in the second thrilling installment of in the bestselling Lunar Chronicles. She's trying to break out of prison-even though if she succeeds, she'll be the Commonwealth's most wanted fugitive.

Halfway around the world, Scarlet Benoit's grandmother is missing. It turns out there are many things Scarlet doesn't know about her grandmother or the grave danger she has lived in her whole life. When Scarlet encounters Wolf, a street fighter who may have information as to her grandmother's whereabouts, she is loath to trust this stranger, but is inexplicably drawn to him, and he to her. As Scarlet and Wolf unravel one mystery, they encounter another when they meet Cinder. Now, all of them must stay one step ahead of the vicious Lunar Queen Levana, who will do anything for the handsome Prince Kai to become her husband, her king, her prisoner.

Jeg synes:

Da jeg ble ferdig med bok en, Cinder, følte jeg at jeg måtte starte på bok to med en gang. Jeg er veldig glad jeg gjorde det, for jeg liker faktisk Scarlet bedre enn Cinder. Serien blir bare bedre og bedre.

I denne boka blir vi introdusert med en ny karakter: Scarlet. Hun bor på en gård i Frankrike sammen med bestemoren sin. Men når bestemoren hennes blir kidnappet, vet hun ikke hva hun skal gjøre. Ettersom politiet bestemmer seg for å avslutte etterforskingen, tar Scarlet saken i sine egne hender, noe som bare fører til problemer. . .
Men selv om boka handler mest om Scarlet, har Cinder fortsatt sine egne kapitler. Jeg likte veldig godt at man byttet om å lese om Scarlet og Cinder, det skapte variasjon, noe som hjelper med å holde boka interessant. For å være ærlig, var jeg litt skeptisk da jeg begynte å lese om Scarlet. Jeg har lest flere oppfølgere til serier der bøkene "ikke var like god som den forrige fordi man blir introdusert til en ny hovedperson." Men ikke i dette tilfellet! Jeg synes faktisk at Scarlet er bedre enn Cinder!

Scarlet(karakteren) er veldig selvstendig og bestemt. Hun har rødt hår(ja, navnet passer), og Marissa Meyer har prøvd å få henne til å virke som en sterk og selvsikker karakter og jeg synes hun har klart det veldig bra. Det er litt morsomt, for nå har jeg lest utrolig mange bøker i det siste som har en rødhåret hovedperson: The Selection-trilogien, Firelight, Scarlet, City of Bones. Gjør ikke meg noe, men jeg synes det er litt morsomt:)
I tillegg til Scarlet, er Wolf også en ny karakter. Han er ganske mystisk, og litt sjenert også. Men etter hvert som man leser, finner man ut mer og mer om fortiden hans( ikke så mye, men litt.) Han har hatt er forferdelig liv, mener jeg!

Jeg synes at Scarlet og Wolf er veldig søte sammen, men jeg føler at romansen deres går for fort fram. De vet nesten ingenting om hverandre, og jeg føler at forholdet deres må utvikle seg litt mer. Det samme skjedde i Legend-serien av Marie Lu. Alt går for fort fram! Men det er min mening.

Men jeg er utrolig fornøyd med denne oppfølgeren og jeg begynner virkelig å elske denne serien! Hvis du bare har lest Cinder, og ikke er sikker på om du burde lese Scarlet eller ei, gå å les den! Du kommer ikke til å bli skuffet:)

Anmeldelser av tidligere bøker:
Cinder#1

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1342485529l/13206760.jpg

Cinder av Marissa Meyer

Tittel: Cinder
Forfatter: Marissa Meyer
Serie: The Lunar Chronicles#1
Sider: 387
Sjanger: Sci-Fi
Utgivelsesår: 2012
Terningkast: #5

Sixteen-year-old Cinder is considered a technological mistake by mostof society and a burden by her stepmother. Being cyborg does have its benefits, though: Cinder's brain interface has given her an uncanny ability to fix things (robots, hovers, her own malfunctioning parts), making her the best mechanic in New Beijing. This reputation brings Prince Kai himself to her weekly market booth, needing her to repair a broken android before the annual ball. He jokingly calls it "a matter of national security," but Cinder suspects it's more serious than he's letting on.

Although eager to impress the prince, Cinder's intentions are derailed when her younger stepsister, and only human friend, is infected with the fatal plague that's been devastating Earth for a decade. Blaming Cinder for her daughter's illness, Cinder's stepmother volunteers her body for plague research, an "honor" that no one has survived.

But it doesn't take long for the scientists to dicover something unusual about their new guinea pig. Something others would kill for.

Jeg synes:
Det er ikke så lenge siden jeg satt foran pc'en og bestilte The Lunar Chronicles på nettet. Jeg hadde lenge visst om denne serien, og synes de hørtes og så fantastiske ut. Så jeg måtte kjøpe de! Jeg angrer ikke i det hele tatt og jeg er så glad for at jeg har disse bøkene i bokhylla:)

The Lunar Chronicles er en serie som skal bestå av fire bøker, og de er basert på eventyr. Ja, du leste riktig. Disse bøkene er "fairytale-retellings". Marissa Meyer bruker kjennetegn fra eventyr og tar dem med i bøkene sine. Cinder er basert på Askepott, Scarlet er basert på Rødhette, Cress er basert på Rapunzel og den siste boken som kommer ut i høsten 2015 er basert på Snøhvit.

Jeg likte Cinder utrolig godt. Boka er veldig interessant, spesielt siden den er satt i fremtiden i New Beijing, og inkluderer cyborgs, androids, hovers osv. . . En veldig interessant sci- fi verden som jeg ikke kan vente med å utforske mer.
Som jeg skrev, likte jeg boka veldig godt. Men den fylte faktisk ikke helt forventningene mine. (Det kan kanskje ha noe med at jeg hadde en sor "book-hangover" etter forrige bok jeg leste.) Siden det er så mange som har sagt at denne boka er fantastisk, så hadde jeg skyhøye forvenintinger, noe som kanskje ikke var så lurt. Jeg hadde håpet på litt mer action og spenning, men det var det ikke så mye av. Det kan også ha noe med at jeg hadde alle tentamenene mine mens jeg leste Cinder, som gjorde at jeg ikke kunne sette meg ordentlig inn i boka.

Tilbake til det positivet, Jeg liker veldig godt ideen om at det mennesker som har flyttet til månen, og som nå er et eget folkeslag. De kaller seg selv "Lunars". Noe som er spesielt med dem, er at de kan kontrollere bioenergien til folk. Da kan the Lunars få dem til å innbille seg ting eller få dem til å gjøre som de vil. De blir omtalt som forferdelige mennesker, spesielt dronningen deres, Levana. Hun er bare, ugh! Hun drepte niesen sin bare får å få dronningtittelen!
I tillegg synes jeg at Marissa Meyer har skapt et veldig troverdig og interessant verden, noe som får meg til å lese videre.

Men jeg synes at boka er litt forutsigbar. Det er lett å gjette seg til hva som kommer til å skje, og det ødela litt. Mange av hendelsene i boka kom ikke som sjokk akkurat, noe som forfatteren sikkert hadde håpet på. et er flere som også mener at boka er ganske forutsigbar. . .

Jeg elsker omslaget til Cinder, fordi den passer veldig bra. Boka er basert på Askepott, noe du kanskje kjenner igjen hvis du ser på skoen. Man kan også se at foten er har mekanisk, som passer til Cinder, hovedpersonen. Hun er jo cyborg. Skikkelig enkelt, men utrolig kult omslag!:)

Cinder er en veldig god bok, og jeg anbefaler den virkelig. Jeg angrer nå litt på at jeg leste akkurat denne boka da jeg hadde tentamen, men pytt pytt. Anbefales!:)

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1388186881l/11235712.jpg

The Host av Stephenie Meyer

Tittel: The Host
Forfatter: Stephenie Meyer
Sider: 617
Sjanger: Sci-Fi
Terningkast: #5

"Jared," Melanie cried; through my damaged throat the sound was just a croak.

She jerked me forward, much the same as she had in the desert, assuming control of my frozen body, The Only difference was that, this time, it was by force.

I wasn't able to stop her fast enough.

She lurched forward, raising my arms to reach out for him. I screamed a warning at her in my head, but she wasn't listening to me. She was barely aware that I was even there.

No one tried to stop her as she staggered toward him. No one but me. She was within inches of touching, and still she didnæt see what I saw - how his face had changed in the long months of seperation, how it had hardened, Only onnce had she seen his face turn dark and dangerous, and that expression was nothing to the one he wore now. She didn't see, or maybe she didnt care.

Jeg synes:
Stephenie Meyer? Er ikke det forfatteren av Twilight? Jo, jeg tror det. Jeg har hørt mange meninger om Stephenie Meyer, og ikke alle liker skrivestilen hennes, eller rett og slett bøkene. Men jeg synes at The Host, er en utrolig bra bok.

617 sider! Det hjalp ikke med at starten av boka gikk ganske tregt, så derfor kom jeg ikke ordentlig inn i boka før på side 150-200. Jeg måtte ikke tvinge meg selv gjennom de første hundre sidene, men begynnelsen var litt kjedelig. Bare bitte litt.

Boka er veldig spennende, og jeg synes at ideen om at jorda har blitt tatt over av romvesener er utrolig kult. Derfor hadde jeg ganske høye forhåpninger, og boka innfridde. Selv om det ikke skjedde så mye, var det fortsatt en underholdende bok.

Jeg lurer på om det kommer en bok til. Det har vært ganske mange spekulasjoner om dette er en serie eller ei, og Stephenie Meyer vurdere vel fortsatt om hun skal skrive en oppfølger eller ikke. Men for nå, er den en frittstående bok. Anbefales for sci-fi fans!

I tillegg har jeg sett filmen, men den ble ganske kjedelig i min mening. Kanskje fordi jeg nettopp hadde blitt ferdig med å lese boka, men det skjedde mindre i filmen enn i boka.

Bildet ble hentet her:
https://bokelskere.s3.amazonaws.com/3e98d1fbd3d56f2ef515877ab83afddb934054e482ff2bb484c65954.jpeg

The Revenge of Seven av Pittacus Lore

Tittel: The Revenge of Seven
Forfatter: Pittacus Lore
Serie: Lorien Legacies#5
Sider: 371
Sjanger: Sci-Fi
Terningkast: #5

They
have killed four of us.

They
will not rest until we are all dead.

They
will not stop until your planet is theirs.

They
think we are broken.

We
will not be defeated.

We
are all that stands in their way.

We
know secrets they thought hidden.

We
have power they never expected.

Jeg synes:
Endelig fikk jeg lest denne boka! Jeg har ventet kjempelenge på at den skulle komme ut, og jeg bestilte boka nesten med en gang. Dessverre tar det litt tid med frakten fra Amazon, så det var litt nervepirrende. . .

Det er en stund siden jeg leste the Fall of Five, men det var veldig lett å komme inn i boka. Jeg vet jo for så vidt hva som skjedde i forrige bok, og derfor var det ikke noe problem.
Noe som jeg liker veldig godt med denne serien, er at bøkene har forskjellige jeg-personer. Men noen ganger kan det bli veldig forvirrende! Selv om det er forskjellig skrifttype for hver jeg-person, blir det vanskelig å vite hvem du leser om.

Først og fremst, tittelen passer ikke i det hele tatt! Jeg skjønner ikke hvordan den kan ha noen  sammenheng med selve boka, og en annen tittel ville vært mye bedre. En tittel skal jo representere boka, og gi et hint om hva boka kommer til å handle om. Ikke gi falske forhåpninger.

Jeg har jo ventet kjempelenge på å få tak i boka, og noe jeg håpet mest på i denne boka var at hovedpersonene skulle få flere arvekrefter, og at det skulle bli mange flere slåsskamper der de bruker arvekreftene sine. Dessverre ble ikke det så mye av. . . Men det er fortsatt en veldig spennende bok!

Denne serien inneholder mange spennende og interessante karakterer, men noen er gøyere å lese om enn andre.
Jeg liker fortsatt ikke John. Det er ikke alltid så gøy å lese om ham, synes nå jeg. I mine øyne, er han veldig endimensjonal og kjedelig. Han har ikke utviklet seg så mye i løpet av bøkene. Men han tenker ikke så mye på kjæresten sin, Sarah, lenger! For en lettelse! I de forrige bøkene ble det utrolig irriterende, så det er fint at det er en slutt på det nå.
Nummer Fem, , , Hva skal vi gjøre med deg? Selv om jeg likte deg veldig godt gjennom denne boka, kan jeg fortsatt ikke si at jeg liker deg noe særlig. Det er fint at du angrer på alt du har gjort, og at du prøver å gjøre opp for deg. Men ingen kommer til å glemme hva du har gjort!

Må jeg virkelig vente et helt år for å få lese bok seks! Seriøst! Og med den avslutningen på boka! Selv om slutten var litt sannsynlig, ble det fortsatt et sjokk. Virkelig? Hva kommer til å skje videre?!
Jeg anbefaler virkelig denne serien, for de er veldig lettleste. Det er kanskje litt lite variasjon når det gjelder teksten, men bøkene er underholdende!

Anmeldelser av tidligere bøker:
De Siste Seks-#2
Nummer Nis Kamp-#3

The Fall of Five-#4

Bildet ble hentet her:
https://images-na.ssl-images-amazon.com/images/I/61S%2BCiqJ-IL.jpg

The Fall of Five

Tittel: The Fall of Five
Forfatter: Pittacus Lore
Serie: Lorien Legacies#4
Sider: 416
Sjanger: Sci- Fic
Terningkast: #6

The Garde are finally reunited, but do they have what it takes to win the war against the Mogadorians?

John Smith—Number Four—thought that things would change once the Garde found each other. They would stop running. They would fight the Mogadorians. And they would win, but he was wrong. The six of them are powerful, but they’re not strong enough yet to take on an entire army. To defeat their enemy, the Garde must master their Legacies and learn to work together as a team.

The Garde may have lost battles, but they will not lose this war.

Lorien will rise again.

Jeg synes:

Dette er fjerde boka i serien "The Lorien Legacies"- Pittacus Lore.
The Gard mangler bare et medlem igjen før de er samlet. Nummer Fem. Det som er hovedpoenget i denne boka er og finne Nummer Fem og å trene sammen for å bli vant til kreftene sine.
Jeg gledet meg kjempemye til å lese denne boka. Jeg elsket boka før jeg leste den. Jeg hadde jo veldig høye forventninger til denne boka, siden den forrige boka var kjempebra. Den skuffet ikke i det hele tatt! Selv om jeg leste denne på engelsk, og de forrige på norsk, er det akkurat det samme.
Jeg synes ideen i denne boka er veldig spennende. Trenings-delen synes jeg var mest spennende( sammen med slutten).

Jeg liker at ikke all fokus til John er på kjærlighetslivet sitt lenger. Det var irriterende i de forrige bøkene fordi da drev han og bablet i vei om hvem han likte best: Six eller Sarah.....Takk, John for at du tok en beslutning;)
I denne boka er det veldig mye bakgrunnsinformasjon om The Garde, ihvertfall om Ella(skal ikke spoile noe)...... Jeg synes veldig synd på Ella. Det hun må gå gjennom. Hun er den yngste, liksom! Hvorfor gjør Setrakus Ra det mot henne!
Nummer Fem! Jeg synes du var snill på starten! Jeg synes synd på deg for å være utenfor. Ikke nå lenger. At du gjør sånn med fri vilje! (Det er ikke sikkert om det var med fri vilje eller ikke da.....) Jeg kan ikke tilgi det du gjorde mot min favorittperson, Nummer Åtte.

Bortsett fra det, synes jeg Marina har blitt mye mer selvstendig. Hun har blitt mer selvsikker og selv om hun ser opp til Six, står hun opp for sine meninger. Da de skulle dra på oppdrag, for eksempel.
Jeg liker ikke Sam. Denne boka har fått meg til å like ham litt mer, men kan han ikke bare være litt mindre irriterende! Han har blitt den nye John, babler om Six hele tiden! Jeg likte best kapitlene der Marina og John var jeg-personen.

Dette er en favorittbok for meg!
Terningkast 6!

Bokanmeldelse av tidligere bøker:
De Siste Seks#2

Nummer Nis Kamp#3

Nummer Nis Kamp

Tittel: Nummer Nis Kamp
Forfatter: Pittacus Lore
Originaltittel: The Rise of Nine
Serie: Arven fra Lorien/Lorien Legacies#3
Sider: 364
Sjanger: Fantasy
Terningkast: #6

Jeg var helt alene til den dagen jeg møtte John Smith, Nummer Fire. Jeg hadde vært på rømmen, hadde levd i skjul og slåss for å holde meg i live.Sammen er vi mye sterkere. Men det gikk ikke lang tid før vi måtte skilles for å finne de andreJeg dro til Spania for å finne Nummer Sju. Jeg fant mer. Det finnes et tiende medlem av Garden som slapp fra Lorien med livet i behold. Ella er yngre enn oss andre, men like modig. Nå leter vi etter de andre - også John.Men de andre leter også.De tok Nummer En i Malaysia.Nummer To i England.Og Nummer Tre i Kenya.De tok meg i New York - men jeg klarte å rømme.Jeg er Nummer Seks.De kommer for å fullføre det de startet på.Men de må slåss mot oss først.

Jeg synes:

Dette er tredje bok i serien "Arven fra Lorien av Pittacus Lore".
I denne boka har man tre vinkler å se situasjonene fra. John, Seks og Marina. Det går lett an å se at de har bytta jeg person fordi skriften er annerledes fra person til person. Jeg elsker denne boka. Det er bare så kult med alle de nye arvekreftene som har dukket opp. Jeg bare gleder meg så sykt til neste bok. Jeg elsker fortsatt konseptet med at de må samles og trene. Jeg liker best trenings delen.

I denne boka leter Seks, Marina, Crayton og Ella etter Åtte. Jeg bare synes Nummer Åtte er så kul. Han har så kule arvekrefter. Hallo, han kan forvandle seg til Vishnu, hvor kult er ikke det!
På starten av denne boka hatet jeg John! Jeg bare ble så irritert at han måtte motsi Ni hele tiden(jeg liker ni). Utover i boka så liker jeg ham veldig godt, ihvertfall da de skulle kjempe mot Setrakus Ra.
Jeg må bare si at jeg så det komme. Crayton måtte dø. Det er sannsynlig at alle cepanene kommer til å dø. Jeg synes egentlig ikke så synd på Ella selv om Crayton døde. Hun blir sterkere av det fordi da har hun noe ekstra å kjempe for!

Denne boka synes jeg er den beste til nå. Jeg liker absolutt alt og da de skulle kjempe mot Setrakus Ra, gledet jeg meg så mye! Jeg gledet meg til å se alle arvekreftene i action!

Denne boka handler mest om at Gordene skal samles og kjempe tilbake, men de er fortsatt ikke sterke nok så jeg tipper neste bok handler om å trene og å finne Nummer Fem!
Denne boka er jo tredje boka i en serie så jeg anbefaler å lese "Jeg er Nummer Fire" og "De siste seks" først.

Bokanmeldelse av tidligere bøker:
De Siste Seks#2

De Siste Seks

Tittel: De Siste Seks
Forfatter: Pittacus Lore
Originaltittel: The Power of Six
Serie: Arven fra Lorien/Lorien Legacies#2
Sider: 396
Sjanger: Sci- Fic
Terningkast: #5

Jeg har sett ham på nyhetene. Fulgt med på historiene om hva som hendte i Ohio. John Smith - der ute, på rømmen. For verden er han en gåte. For meg er han bare en av oss Det var ni av oss. Noen ganger lurer jeg på om tiden har forandret oss. Om vi fortsatt tror på det vi ble sendt hit for å gjøre. Hvordan skal jeg kunne mene noe om det? Det er bare seks av oss igjen. Vi gjemmer oss, prøver å gli ubemerket inn, unngår å ha noe med hverandre å gjøre men kreftene våre utvikler seg. Snart har vi det vi trenger for å kunne sloss. Er John Nummer Fire, og er det at han dukket opp det tegnet jeg har gått og ventet på? De tok Nummer En I Malaysia. Nummer To i England. Og Nummer Tre i Kenya. De prøvde å ta Nummer Fire i Ohio, men mislyktes. Jeg er Nummer Sju. En av de seks som fortsatt er i live. Og jeg er klar til å sloss.

Dette er den andre boken i serien "Arven fra Lorien".
Jeg liker denne boka veldig godt, men jeg kjente litt forskjell i språket fra den første til denne. Det var litt mer skildringer i denne boka, men jeg tror det er mest på grunn av Marina.

Denne boka har to forskjellige synsvinkler; Marina og John. Marina bor i Spania med Cêpanen sin, Adelina, som har gitt opp oppdraget til Gordene. Adelina har gått over til kristen tro, og har ikke lyst til å hjelpe Marina med å utvikle kreftene hennes. Hun vil faktisk ikke hjelpe henne med noen ting.

Marina har ikke så mange venner på barnehjemmet, som de bor på. Barnehjemmet er drevet av nonner. Det er grunnen til at Adelina skiftet tro. En dag så kommer det en nye jente på barnehjemmet, som heter Ella. Ella og Marina blir venninner, og opplever masse forskjellig sammen.

Jeg liker denne boka kjempegodt fordi den sier litt mer om alle arvekreftene! Det dukker opp flere og flere og jeg synes absolutt alle er kule, noen mer enn andre.
Jeg synes fortsatt at de kan droppe litt romantikk,fordi de er på en måte i en krig. . .
Jeg anbefaler denne boka etter "Jeg er nummer fire".