Paper Towns av John Green

Tittel: Paper Towns
Forfatter: John Green
Sider: 305
Sjanger: Contemporary, realistisk fiksjon, romanse
Utgivelsesår: 2008
Terningkast: #4

Quentin Jacobsen has spent a lifetime loving the magnificently adventurous Margo Roth Spiegelman from afar. So when she cracks open a window and climbs back into his life—dressed like a ninja and summoning him for an ingenious campaign of revenge—he follows.

After their all-nighter ends and a new day breaks, Q arrives at school to discover that Margo, always an enigma, has now become a mystery. But Q soon learns that there are clues—and they’re for him. Urged down a disconnected path, the closer Q gets, the less Q sees the girl he thought he knew.

Jeg synes:
I det siste så har jeg vært litt usikker overfor John Green's bøker. Jeg har likt alle bøkene jeg har lest av ham, men samtidig, så føler jeg på en måte at de fleste av bøkene hans er ganske like, karaktermessig altså. Og dette trenger ikke være en dårlig ting akkurat, jeg synes at det kan bli litt gjentakende i blant. Så derfor var jeg usikker på om jeg hadde lyst til å lese Paper Towns, fordi jeg visste ikke om jeg kom til å like den eller ei. Og nå som jeg har lest den, har jeg litt blandede følelser.

Først og fremst, så elsket jeg de første hundre sidene av boka; alt var skikkelig spennende og morsomt, og jeg likte veldig godt karakterene. Men så plutselig, å mistet jeg helt interessen, og det var etter at en av mine favorittkarakterer forsvant. Og plutselig synes jeg at hovedpersonen, Quentin, begynte å bli ganske irriterende. Og det er ikke gøy å lese om karakterer du ikke liker særlig godt. For å oppsummere, de første hundre sidene var veldig gode, de neste hundre og seksti sidene var ganske kjedelige, og de siste førti sidene var ganske gode igjen. Helt på slutten av boka, så ble jeg dratt mer inn i boka. Så da var det egentlig litt leit at boka var slutt. Så som du kan se, så har jeg litt blandede følelser overfor Paper Towns.

Dessuten, så synes jeg rett og slett at handlingen til boka ikke var særlig interessant. Og jeg synes det var veldig irriterende at Quentin alltid tenkte på Margo, at han måtte finne henne, hvor hun kunne være etc. . . Jeg synes ikke det var særlig morsomt å lese om, og det var en av grunnene til at jeg mistet interessen halvveis i boka.
Egentlig så tenkte jeg at jeg skulle gi terningkast 3, men så tenkte jeg litt over det, og jeg likte begynnelsen og slutten av boka ganske godt, så jeg endte opp med -4. Det er jo juleferie, må jo være litt generøs av og til! XD

Akkurat nå er jeg ikke sikker på om jeg har lyst til å lese resten av bøkene til John Green, nemlig Looking for Alaska og Let it Snow (som er tre noveller av tre forskjellige forfattere.) Men hvis de har dem på biblioteket, så kommer jeg sikkert til å å låne dem der, fordi eg har ikke lyst til å kaste bort penger på bøker som jeg kanskje ikke kommer til å like.
Jeg kan godt se hvordan folk elsker denne boka, men for meg var Paper Towns bare okay.

Bildet ble hentet fra Goodreads.

The Sky Is Everywhere av Jandy Nelson

Tittel: The Sky Is Everywhere
Forfatter: Jandy Nelson
Sider: 313
Sjanger: Contemporary, Romanse
Utgivelsesår: 2013
Terningkast: #5

Lennie Walker,
seventeen, Wuthering Heights obsessed, clarinet player, band geek. Also hopeless romantic, prove to scattering poems all over town and as of four weeks, sisterless.

Jeg synes:
Jeg har jo tidligere lest I'll Give You the Sun av Jandy Nelson. Den boka er fantastisk, så jeg måtte lese noen flere bøker av henne. Derfor bestemte jeg meg for å kjøpe The Sky Is Everywhere, som faktisk er debutromanen hennes. Jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det, fordi jeg likte denne boka utrolig godt. Ikke like god som I'll Give You the Sun, men en god nummer to!

For å være ærlig, hadde jeg litt vanskeligheter med å komme inn i boka. Jeg var ikke ordentlig interessert i plottet enda, og jeg hadde ikke noen connection med karakterene. Vel, det endret seg drastisk! Etter hvert som karakterene og plottet utviklet seg, ble jeg mye mer investert i historien, og jeg begynte å like boka mye mer.

En av grunnene til at jeg ikke likte boka så godt på begynnelsen, var fordi jeg ikke brydde meg særlig om karakterene. Jeg vet ikke hvorfor egentlig, men det bare var slik. Men utover boka utviklet karakterene seg, og de virket mer ekte. Da likt jeg dem mye mer, og boka ble automatisk bedre. Så det sier jo at karakterene i en bok er utrolig viktige for om du kommer til å like boka eller ei.
Lennie, hovedkarakteren, hun forandret seg mest utover boka. Mange sier at hun er ganske irriterende, og tar mange dumme valg. Det gjør hun, men jeg likte henne for det. Jeg skjønte hvorfor hun tok valgene hun tok, og det er jo det viktigste, synes jeg.
Dessuten likte jeg veldig godt å lese om hvordan Lennie taklet døden til søsteren hennes. Det var jo en stor del av boka, og alt ble beskrevet veldig bra, synes jeg.

Som jeg nevnte, mener jeg at I'll Give You the Sun er bedre. Grunnen er jo at jeg ikke kom ordentlig inn i denne boka før på side hundre. Det var litt synd. Men begge bøkene er kjempegode, og har sikret seg plasser som to av favorittene mine. Det er litt synd at Jandy Nelson ikke har kommet ut med flere bøker. . .

Jandy Nelson er utdannet som poet, tror jeg, så The Sky Is Everywhere er den første boka hun har skrevet, fordi hun skrev alltid tidligere dikt. Men samtidig har hun skrevet mange dikt som er spredd utover i boka. Det synes jeg var veldig kult, og gjorde boka spesiell. Det er noe jeg kommer til å huske, for eksempel.

Nå er det ikke flere bøker av Jandy Nelson som jeg ikke har lest. Hun har bare publisert to bøker. Nå er det bare å vente på neste bok. Jeg håper virkelig at hun fortsette å skrive bøker, fordi hun er en utrolig god forfatter. Jeg anbefaler både The Sky Is Everywhere og I'll Give You the Sun på det sterkeste.

Bildet ble hentet fra Goodreads.

We Were Liars av E. Lockhart

Tittel: We Were Liars
Forfatter: E. Lockhart
Sider: 225
Sjanger: Contemporary, Mystery
Utgivelsesår: 2014
Terningkast: #5

We are liars.

We are beautiful and privileged.

We are cracked and broken.

A tale of love and romance.

A tale of tragedy.

Which are lies.

Which is truth.

You decide.

Jeg synes:

Jeg har lenge hatt lyst til å lese We Were Liars. Jeg vet ikke hvorfor; jeg visste ikke hva den handlet om og jeg har aldri lest noen andre bøker av forfatteren. Men det er mange som har sagt at det er best å lese boka uten å vite så mye om den. Det er jeg i grunn enig med, fordi da blir leseropplevelsen så mye bedre.

We Were Liars er en kjempegod bok, men det tok litt tid for meg å bli vant med skrivemåten til E. Lockhart. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kom ikke ordentlig inn i boka før på side 60-100. Det sier litt, når det er snakk om en bok på tohundresider. Det er ikke det at jeg ikke liker måten E. Lockhart skriver på, men det er litt annerledes, og det er jo bare bra det. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg føler meg ovenfor skrivemåten hennes ennå. For vel bare lese flere bøker av henne da.

Som sagt, er dette også en mysterybok, og det gjorde alt sammen mer spennende. Jeg hadde lyst til å lese videre fordi jeg ville finne ut av hva som hadde skjedd med. Selv om jeg hadde blitt spoilet ved noen deler av boka, synes jeg fortsatt at helheten, og hvordan alt hang sammen var spennende å finne ut av. Jeg elsker hvordan E. Lockhart klarte å lure meg slik! Det var noen ting jeg kunne gjette meg til, men alt i alt så synes jeg at det var utrolig interessant å finne ut av alt sammen. Derfor er det best å ikke vite så mye om boka før du starter å lese. Da blir boka definitivt mer spennende.

Det er mange som sier at dette er en bok du enten elsker eller hater. Jeg er både enig og uenig (går det an?) Jeg  er litt i mellom, jeg elsker ikke boka, men jeg synes den er kjempegod. Samtidig tror jeg det er mange som ikke liker boka fordi skrivestilen ikke passer for alle. Det er bare min teori, fordi handlingen til boka er veldig interessant og mystisk. 

Tilbake til hva jeg likte med boka. Utrolig lettlest bok. Alle contemporay-bøker pleier å være lettleste, egentlig. We Were Liars er ikke noe unntak. Men så er den jo bare tohundresider lang da. Men jeg synes allikevel at We Were Liars kan appellere til flere leser, eller til og med folk som ikke pleier å lese, fordi den nettopp er kort og lettlest. Men samtidig er den så fantastisk smart, og tar opp temaer som kan være viktig for mange.

Jeg liker alle karakterene veldig godt, men romansen mellom to av hovedkarakterene virket ikke helt troverdig. Men det spiller ikke stor rolle, fordi det er ikke det boka handler om. Det gikk ikke i veien av min nytelse av boka, fordi det passet til i historien. Noen ganger synes jeg det ble litt for mye, men eller passet det bra. 

We Were Liars er egentlig en perfekt sommerbok. Om sommeren pleier folk flest å lese "lettere bøker," fordi det er sommerferie etc, og hvis du også tenker sånn, da burde du plukke opp denne boka en gang i sommerferien. Om du vil like den eller ei, det vet jeg ikke, men den er ihvertfall lettlest og jeg anbefaler den. 

Bildet ble hentet fra Goodreads.

Will Grayson, Will Grayson av John Green og David Levithan

Tittel: Will Grayson, Will Grayson
Forfatter: John Green og David Levithan
Sider: 308
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Utgivelsesår: 2010
Terningkast: #5

One cold night, in a most unlikely corner of Chicago, two strangers cross paths. Two teens with the same name, running in two very different circles, suddenly find their lives going in new and unexpected directions, culminating in heroic turns-of-heart and the most epic musical ever to grace the high-school stage.

Jeg synes:
Jeg har tidligere lest noen andre bøker av John Green, men jeg har aldri lest en bok av David Levithan før. Derfor tenkte jeg at Will Grayson, Will Grayson var en bra bok å starte med. Jeg har lenge hatt lyst til å lese den, og jeg er utrolig glad for at jeg bestemte meg for å lese den nå. Utrolig god bok!

Egentlig var jeg litt skeptisk til å lese denne boka, fordi jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg føler ovenfor John Green's bøker. Jeg liker de jeg har lest veldig godt, men jeg synes nesten at alle karakterene hans går igjen i de bøkene jeg har lest av ham. Det er nesten som om han bruker samme oppskrift, og jeg føler at han skriver litt gjensidig. Derfor er jeg utrolig glad for at denne boka overgikk forventningene mine, og den er den beste John Green boka jeg har lest til nå. David Levithan også, fordi jeg har ikke lest noen andre bøker av ham.

Boka er på en måte delt i to; John Green og David Levithan skrev annenhvert kapittel. Jeg likte godt begge sine kapitler, men jeg likte David Levithan's best. Jeg må virkelig få sett å få lest flere av bøkene hans, fordi jeg liker veldig godt skrivestilen hans.
Dessuten synes jeg at det er fantastisk hvordan de har klart å knytte sammen historiene sine. Alt passet så godt sammen, og virket så troverdig. Det var utrolig kult å se hvordan alt utviklet seg, og jeg er utrolig fornøyd med hvordan boka avsluttet. En  kjempeinspirerende historie, som man kan lære mye av.
Først og fremst liker jeg boka fordi den er veldig lett og kjenne seg igjen i. Jeg ble revet med historien og jeg hadde ikke lyst til å slutte å lese. Jeg ville bare vite hva som kom til å skje videre, hvordan alt kom til å utvikle seg. I tillegg ble jeg veldig glad i karakterene og alt som skjedde i livene deres.

Will Grayson, Will Grayson er virkelig en bok som kan endre hvordan du opplever ting. Jeg føler at det er en veldig positiv bok med utrolig mange positive meldinger. En kjempegod bok som er veldig inspirerende og er fantastisk å lese om sommeren. Anbefales på det sterkeste!

Bildet ble hentet fra Goodreads.

I'll Give You the Sun av Jandy Nelson

Tittel: I'll Give You the Sun
Forfatter: Jandy Nelson
Sider: 429
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Utgivelsesår: 2014
Terningkast: #6

Jude and her twin Noah are close until a tragedy drives them apart. 
Now they are barely speaking - and both falling for boys they can't have. 
Love's complicated.

Jeg synes:
Det var egentlig litt tilfeldig at jeg endte opp med å lese I'll Give You the Sun. Jeg lånte den på biblioteket en dag, siden jeg har hørt så mange gode ting om denne boka. Selvfølgelig måtte jeg låne den! Samtidig har jeg senere lånt A Game of Thrones, og jeg må prøve å få lest begge bøkene før jeg må levere dem tilbake. Så derfor bestemte jeg meg for å lese I'll Give You the Sun så fort som mulig, og jeg er utrolig glad for det.

Først må jeg nevne at jeg liker veldig godt å lese Contemporary-bøker. Spesielt mellom andre bøker. F. eks. hvis jeg har lest ganske mye fantasy i en periode, liker jeg å lese en Contemporary, fordi de er så enkle og morsomme å lese. Jeg føler at jeg liker hver eneste bok jeg har lest innenfor den sjangeren, og det er veldig gøy å lese slike bøker en gang i blant. Og I'll Give You the Sun er ikke noe unntak.

Denne boka er såpass god at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne engang. Men jeg skal prøve.
Jeg elsker alle karakterene! De virker så ekte og levende. Alle har sine egne personligheter som gjør hver enkeltperson unik, og det er så utrolig bra. Jeg kjenner meg igjen i karakterene, og alle virkert interessante. Jeg elsket det med boka! Dessuten passer dialogene veldig bra, og jeg synes de er utrolig godt skrevet.
I tillegg liker jeg veldig godt hvordan alt hang sammen. Det var på en måte et mysteriet i boka, og sakte men sikkert finner man ut av hva som har skjedd. Det gikk utrolig fort å lese boka, fordi jeg ville vite hva som kom til å skje videre. Og på slutten av boka passet alt så godt sammen, og det er så sinnssykt kult hvordan Jandy Nelson klarte det. Godt jobba!

Samtidig forteller boka om veldig viktige temaer; det at man må kunne være seg selv, og bli akseptert for den man er. Ikke skjul hvem du er bak en løgn. Dessuten har jeg et sitat som jeg vil vise dere. Jeg liker den utrolig godt, fordi den forteller at, ved å være den du er så kan du forandre verden.

"Remake the world."

Jeg synes det var litt vanskelig å komme inn i boka på begynnelse, men det er bare fordi jeg synes at skrivemåten var litt forvirrende på starten, og det var noen ting som forvirret meg. F.eks. det med blått spy og slike saker. Det er kanskje fordi jeg først leste de første tjue sidene for to uker siden, og så fortsatte der jeg var, så derfor hadde jeg glemt en del. Men jeg kom raskt inn i det, så det var ikke et stort problem, fordi ellers er dette en kjempegod bok! Definitivt en av de beste bøkene jeg har lest i år! Jeg elsker virkelig denne boka, hvis ikke du har fått det med deg enda!

Nå som jeg har lest boka, har jeg egentlig litt lyst å eie en kopi av den. Jeg lånte jo denne på biblioteket, men jeg likte den så godt at jeg har lyst å ha den i hyllen min. Såpass god var den! I tillegg har Jandy Nelson skrevet en annen bok som heter The Sky Is Everywhere. Jeg håper jeg får sjansen lest den boka også.

For å oppsummere, er I'll Give You the Sun en utrolig god bok! Den er på rundt 400 sider, men den er veldig lettlest. Hvis det ikke hadde vært for mattetentamen og slike ting, så hadde jeg lest ferdig boka mye raskere. Anbefales på det sterkeste, for denne boka er fantastisk!

Bildet ble hentet fra Goodreads.

Me and Earl and the Dying Girl av Jesse Andrews

Tittel: Me and Earl and the Dying Girl
Forfatter: Jesse Andrews
Sider: 295
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Utgivelsesår: 2012
Terningkast: #5

Me
My name is Greg Gaines. I am seventeen. I am the one who wrote this book. My physical appearance is unsatisfactory, and there is probably a fungus eating my brain. I'm not even sure I'm a human.

Earl
Earl Jackson is the only person who is even sort of my friend. We make mediocre films together. Werner Herzog is our biggest infulence. Earl is generally filled with violent rage.

Dying Girl
During my senior year, my mom forced me to become friends with a girl who had cancer. This brought about the destruction of my entire life.

Jeg synes:
Etter jeg leste ferdig Crown of Midnight av Sarah J. Maas, ville jeg opprinnelig fortsette på serien, men jeg hadde ikke de andre bøkene i serien tilgjengelige. Så da bestemte jeg meg for å lese Me and Earl and the Dying Girl, en bok jeg håpet skulle være lettlest og morsom. Og det er akkurat det den var!

Me and Earl and the Dying Girl er en utrolig morsom bok! Generelt hele boka er kjempemorsom, og det var ofte at jeg flirte for meg selv. Jeg er glad jeg satt alene mens jeg leste disse delene. . .
Det var mange andre deler av boka som også var veldige morsomme, men ikke morsomme nok til at jeg ler høyt. Det samme med komedie tv-serier. Man vet når noe morsomt skjer, og så ler du ikke, men du synes det er veldig morsomt. Den følelsen fikke jeg av denne boka; det var rett og slett kjempegøy å lese Me and Earl and the Dying Girl.

Boka er såpass gøy, fordi den er skrevet i førsteperson. Og hovedpersonen, Greg, han "skriver" på en måte denne boka, og alle kommentarene hans gjennom hele boka er utrolig morsomme. I tillegg er Greg en person som gjør narr av seg selv; han har selv ironi. Jeg liker slikt med bok karakterer, eller med personer generelt.

Samtidig er boka skrevet på en utrolig kul og oppfinnsom måte. Det er vanskelig å forklare det, men du skjønner det hvis du har lest boka. Det er mange lister, og noen kapitler er skrevet som filmmanuskripter. Dette gir boka særpreg, og gjør boka original. Dessuten passet alt sammen veldig bra sammen.
I tillegg virker alle dialogene, og samtalene ekte. Karakterene har sine feil, spesielt Greg. Noen ganger måtte jeg bare slutte å lese, fordi Greg sier utrolig dumme ting (han vet selv at han sier rare ting når han snakker til folk, han bare får munndiare noen ganger.) Men det er noe som gjør Greg ekte og troverdig som karakter.
Jeg må nevne noe som jeg synes var litt komisk. Earl beskrives som ganske lav, og i tillegg har han et ganske sterkt språk; kort sagt, han banner mye. Og jeg synes det var litt komisk å forestille meg en liten person, som banner og er sur nesten hele tiden. Jeg synes det var vittig da jeg så det for meg, og måtte ta det med i anmeldelsen.

For dere som håper at Me and Earl and the Dying Girl er lik The Fault In Our Stars, da må jeg nok skuffe dere. Me and Earl and the Dying Girl har ingen klisjé romanse, eller noe slikt. Det gjør boka veldig original, spesielt siden nesten alle bøkene nå om dagen har kjærlighetsdrama. Jeg likte Me and Earl and the Dying Girl  minst like godt som The Fault In Our Stars.

Selv om jeg likte Me and Earl and the Dying Girl kjempegodt, har den sine feil. Ikke mange da, men ellers en som er litt stor. Jeg følte ikke helt at boka hadde et stort plott. Det var ikke noe galt med det, men da boka var ferdig, tenkte jeg litt over det, og det irriterte meg litt. Hvis jeg hadde lest boka får et år siden, hadde jeg ikke lagt stort merke til det, men siden jeg har lest så mange bøker siden da, har jeg så mange bøker å sammenligne den med. Jeg merker at jeg begynner å bli mer og mer skeptisk og kresen på bøker.

Til slutt, må jeg bare nevne hvor vakkert omslaget på boka er. Ofte dømmer jeg bøker etter omslaget, fordi det er umulig å unngå. Jeg prøver å ikke gjøre det, men det fungerer ikke alltid.
Men denne boka er god + at omslaget er pent. Me and Earl and the Dying Girl har hele pakken!

Alt i alt, er Me and Earl and the Dying Girl en utrolig morsom og lettlest bok, som jeg anbefaler til alle som leter etter en bok som er lett og lese. Hvis du er i en "reading-slump", så er dette den perfekte boka for deg!
Men hvis du ikke har lyst til å lese boka, kommer filmatiseringen av boka ut på kino i sommer en gang, tror jeg. Jeg gleder meg veldig! Du kan se traileren her.

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1337217176l/13558605.jpg

Attachments av Rainbow Rowell

Tittel: Attachments
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 357
Sjanger: Realistisk Fiksjon, Romanse
Utgivelsesår: 2011
Terningkast: #5

It's 1999 and the internet is still a novelty. At a newspaper office, two colleagues, Beth and Jennifer, e-mail back and forth, discussing their lives in hilarious detail, from love troubles to family dramas. And Lincoln, a shy IT guy responsible for monitoring e-mails, spends his hours reading every exchange.

At first their e-mails offer a welcome diversion, but the more he reads, the more he finds himself falling for one of them. By the time Lincoln realises just how head-over-heals he is, it's too late to introduce himself.

After a series of close encounters, Lincoln eventually decides he must follow his heart... and find out if there is such a thing as love before first sight.

Jeg synes:

Nå er jeg faktisk i Nederland. Bestemoren min har nemlig fått Wi-Fi, og vi tok med pc'en. Derfor kan jeg nå skrive anmeldelsene mine. Yay!

Jeg fikk faktisk Attachments til jul, siden jeg ønska meg den (jeg elsker alle Rainbow Rowell sine bøker.) Og da jeg ble ferdig med Ringenes Herre, trengte jeg en lettlest og morsom bok. Og Attachments var den perfekte boka!

Attachments handler om Lincoln, en 28 år gammel mann, som har som jobb å lese andres e-mail (litt rar job. . .) Han må lese gjennom dem, overvåke e-mailene, får å sjekke om noen snakker stygt, bryter noen regler etc. Det er jobben hans.

Han liker ikke så godt jobben sin, og det hadde ikke jeg gjort heller. Lese andres personlige meldinger. Litt krenking på privatliv. 

Ideen bak hele boka synes jeg er strålende; fantastisk originalt og lite forutsigbart. Hvordan kom Rainbow Rowell på denne ideen? På grunn av sånne bøker som dette her, er hun en av mine favoritt forfattere. Bøkene hennes er så originale, og så bra gjennomført. Hun skriver på en måte som får meg til å lese videre. Når dere leser en bok, pleier dere ofte å se på sidetallet? Det gjør jeg nesten aldri når jeg leser en bok av Rainbow Rowell, fordi hun skriver så bra!

Jeg var litt skeptisk på starten av boka. Boka var skrevet som en e-mail; deler av boka i hvert fall. Først trodde jeg det kom til å ødelegge hele boka, siden jeg syntes det var litt rart (på samme måte jeg var skeptisk til The Perks of Being a Wallflower, på grunn av brevene.) Men nå som jeg tenker over det, så gjør e-mailene boka enda mer unik.

Dessuten, er boka utrolig morsom! Jeg kunne ikke unngå å smile. Spesielt da jeg leste om samtalene til Beth og Jennifer. Hele boka var så underholdende og morsom. Det var noen triste deler også inn i bildet, men hovedsakelig var dette en kjempemorsom og koselig bok. Kan ikke vente med å lese flere av Rainbow Rowell sine bøker. Tiden går så fort når jeg leser bøkene hennes.

Noe annet som jeg også elsker med bøkene hennes, er at karakterene føles så ekte. Alle har sine feil og mangler. Alle snakker som om de kunne vært ekte. Og det viktigste av alt: alle er forskjellige! Det gjør boka mye mer interessant, og jeg får lyst til å vite mer om personene og interessene deres.

Boka heter Attachments. Men hvorfor det? Det tenkte jeg da jeg begynte boka. Men til slutt skjønte jeg det.En veldig smart tittel. Det kan hende det bare var meg, men jeg skjønte ikke tittelen før jeg snart var ferdig med boka. Jeg liker titler der jeg må tenke over hva den betyr, hvorfor heter boka akkurat det? Sånne titler liker jeg.

Jeg vet ikke helt hva jeg føler om slutten. Rainbow skriver avslutninger som er veldig troverdige, og jeg tror det kunne skjedd i virkeligheten. Det er noe jeg virkelig beundrer med bøkene hennes. Samtidig føler jeg at boka slutter litt brått (samme som i Eleanor & Park, men der passet det perfekt.) Her synes jeg at hendelser skjedde litt for fort på slutten, eller at boka kunne vart lengre. 

Men ellers var dette en perfekt og lettlest bok, og jeg anbefaler den til alle!

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1371625319l/10600010.jpg

Love Letters to the Dead av Ava Dellaira

Tittel: Love Letters to the Dead
Forfatter: Ava Dellaira
Sider: 327
Sjanger: Realistisk Fiksjon
Utgivelsesår: 2014
Terningkast: #5

Sometimes the best letters go unanswered

It begins as an assignment for English class: write a letter to a dead person. Laurel chooses Kurt Cobain - he died young, and so did Laurel's sister May - so maybe he'll understand what Laurel is going through.

Soon Laurel is writing letters to lots of dead people - Janis Joplin, Heath Ledger, River Phoenix, Amelia Earhart, Amy Winehouse . . . It's like she can't stop. She writes about her new high school, her new friends, her first love and her shattered life.

But the ghosts of Laurel's past can't be contained between the lines of a page forever. She must face up to them - before they consume her.

Jeg synes: 
Da jeg fant Love Letters to the Dead på biblioteket for litt siden, måtte jeg låne den. Jeg har sett den rundt omkring på nettet, på instagram osv, og jeg har hørt mange blandede meninger om boka; enten elsker man den eller hater den. Så da jeg først fant den på bibliotket, var jeg litt skeptisk. Men det endte med at jeg lånte den. That's the story of my life. . .
Jeg er kjempeglad for at jeg lånte den, siden jeg likte boka veldig godt.

Love Letters to the Dead handler om en jente som heter Laurel, og hun har et ganske vanskelig liv. Søsteren hennes, May, døde ganske ung, og de var veldig nærme. Dødsfallet hennes har påvirket livet til Laurel på mange måter, spesielt siden Laurel er den eneste som vet hvordan hun døde.
Når Laurel får en oppgave på skolen om å skrive et brev til en død person, starter hun å skrive ned livet sitt og følelsene sine. Sakte men sikkert finner vi ut av hva som virkelig skjedde med søsteren hennes. . .

Hvert kapittel starter som et brev, og jeg hadde ikke noe problem med det. Men det jeg synes er litt rart, er at når Laurel skriver et brev til f.eks Amelia Earhart, så forteller hun hendelser fra livet til Amelia, til Amelia! Det er som å fortelle meg; Hei, du heter Jesper! For meg gir det ikke så mye mening at Laurel skriver fakta om personene hun skriver til. Jeg skjønner at hvis det ikke hadde vært med i boka, hadde ikke historien blitt den samme. Men det irriterte meg, siden det ikke gir så mye mening. Det virker som om hun skriver et innlegg på Wikipedia. . .

Men jeg må innrømme noe. . . Jeg lånte boka mest fordi Stephen Chbosky(forfatteren av The Perks of Being a Wallflower), anbefalte den. Og siden jeg elsket The Perks, måtte jeg lese Love Letter to the Dead.
Men jeg fant senere ut at Stephen Chbosky faktisk er Ava Dellairas mentor. Og nå som jeg tenker på det, finnes det mange likheter mellom bøkene deres. Hovedsaklig at bøkene deres er skrevet som brev. Jeg skal ikke nevne noen flere deler, siden jeg ikke vil avsløre noe fra boka.
Derfor synes jeg at boka er litt uoriginal. Selv om jeg likte den veldig godt, føler jeg at hun har blitt litt inspirert av Stephen Chbosky. Men dette er bare min mening, ikke fakta!

Nå må jeg dele noe jeg likte med boka, for jeg likte den kjempegodt! Det er bare noen ting som irriterer meg.
Jeg likte veldig godt å lese om hvordan Laurel forandret seg i løpet av boka. Hun er ganske lukket, men hun begynner å åpne seg opp for vennene sine. Hun lærer utrolig gjennom hele boka; hvis hun tar et dårlig valg, lærer hun av feilen sin. Hun skjønner at det ikke er bra å bære på problemene sine alene, noe som er et veldig godt budskap denne boka får fram.

Love Letters to the Dead er den første boka jeg har lest i 2015, og likte den kjempegodt. Problemet mitt er bare at den er litt uoriginal, men det stoppet meg ikke fra å like den. Boka er unik på sin egen måte, og jeg liker veldig godt Ava Dellaira sin skivestil. Og tenk at dette er hennes debutroman! Jeg kommer definitivt til å lese flere bøker av henne i framtiden, og jeg anbefaler Love Letters to the Dead til de som liker The Perks of Being a Wallflower.

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1391425916l/20703051.jpg

An Abundance of Katherines av John Green

Tittel: An Abundance of Katherines
Forfatter: John Green
Sider: 213
Sjanger: Realistisk Fiksjon
Terningkast: #5

When it comes to relationships, Colin Singleton's type is girls named Katherine. And when it comes to girls named Katherine, Colin is always getting dumped. Nineteen times, to be exact.

On a road trip miles away from home, this anagram-happy, washed-up child prodigy has ten thousand dollars in his pocket, a bloodthirsty feral hog on his trail, and an overweight Judge Judy-loving best friend riding shotgun - but no Katherines. Colin is on a mission to prove The Theorem of Underlying Katherine Predictability, which he hopes will predict the future of any relationship, avenge Dumpees everywhere, and finally win him the girl.

Jeg synes:

Nå er det en god stund siden jeg leste denne boka, men jeg husker fremdeles hva den dreier seg om. Den handler om en gutt som heter Colin, som på en måte har fotografiskhukommelse eller noe lignende, og som bare liker jenter som heter Katherine. Ikke Catherine eller Kate, men Katherine. Han har blitt dumpet av 18 jenter som heter Katherine, og når han blir dumpet for 19. gang, blir han dratt med på camping sammen med vennen sin, Hassan. Sammen opplever de masse rart.

Colin minner egentlig veldig om Sheldon Cooper i tv-serien the Big Bang Theory. Begge er litt rare når det gjelder å sosialisere seg, og begge kan være litt irriterende i blant. Eller hele tiden. . .

Hassan derimot, den "feite" vennen til Colin, er en muslim og elsker å se på tv-programmet Jugde Judy. Han har ikke store ambisjoner, og han blir stadig irritert på Colin når Colin ber ham om å søke på college.

Jeg hadde et lite "flashback" da jeg leste om Hassan. En av karakterene i boka Drageløperen av Khaled Hosseini heter Hassan, og derfor var det litt forvirrende på starten. Men det gikk fort over.

Mange av dere har sikkert hørt om forfatteren av the Fault In Our Stars, John Green. Han har også skrevet An Abundance of Katherines. Nå har jeg lest to bøker som han har skrevet, og jeg kommer definitivt til å lese resten av bøkene hans! Han er en utrolig god forfatter!

Jeg anbefaler virkelig denne boka, ihvertfall hvis du har lest de andre bøkene hans. Du kommer ikke til å angre på det!

Bildet ble hentet her:

https://bokelskere.s3.amazonaws.com/c302654057142cf0e9dc003b812e18c689390e03a0be57369656eb4e.jpeg

Fangirl av Rainbow Rowell

Tittel: Fangirl
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 461
Sjanger: Realistisk Fiksjon, Romanse
Terningkast: #6

Cath and Wren are identical twins and until recently they did absolutely everything together. Now they're off to university and Wren's decided she doesn't want to be one half of a pair any more - she wants to dance, meet boys, go to parties and let loose. It's not so easy for Cath. She would rather bury herself in the fanfiction she writes where there's romance far more intense than anything she's experienced in real life.

Now Cath has to decide whether she's ready to open her heart to new people and new experiences, and she's realizing that there's more to learn about love than she thought ever possible. . .

Jeg synes:

Boka kjøpte jeg i Nederland, da jeg var der i sommer, og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det! Det er en stund siden jeg leste boka, men jeg husker at den er en av de beste bøkene jeg har lest i år! Historien er bare så bra skrevet at jeg måtte lese videre nesten hele tiden. Jeg ville vite hva som forgikk i boka, og jeg ville vite hva som kom til å skje og hvordan det kom til å ende. Utrolig!

Boka handler om Cath, som skal starte på college sammen med tvillingsøsteren hennes, Wren. Begge er ekstreme "Simon Snow" fangirls, men Wren vokser fra både Cath og "Simon Snow". Hun vil ikke dele rom med Cath på college fordi hun føler at de bruker for mye tid sammen.

Cath vet ikke hvordan hun skal takle livet uten Wren. I boka leser man om hennes nye liv på skolen, bare akkompagnert av "Simon Snow".

Det er veldig morsomt å lese hvordan Cath takler hverdagene sine uten Wren. Hun er jo en ekstrem fangirl, og liker best å være innestengt på rommet sitt dagen lang å skrive fanfiction. Hun liker ikke å gå på fester eller andre typiske sosiale aktiviteter.

Og så er det romkameraten hennes, Reagan. De snakker ikke så mye til hverandre. Reagan pleier heller ikke å være på rommet deres så mye, men hun legger merke til ting. For eksempel at Cath er inne på rommet sitt 24/7. Etter hvert begynner de å snakke sammen, og Reagan tvinger Cath ut av rommet sitt. 

Jeg liker veldig godt at alle karakterene i boka er forskjellige. Det gjør hele historien mye mer troverdig, og mye mer spennende og interessant. Alle har forskjellige meninger og alle snakker på forskjellige måter, akkurat som i den virkelige verden. Så det er veldig lett å leve seg inn i boka, fordi det kunne godt ha hendt i vår verden.

Jeg elsker skrivemåten til Rainbow Rowell! Hun er definitivt en av mine favoritt forfattere. Eleanor & Park er fantastisk bra skrevet, og det er Fangirl også! Man kan virkelig kjenne igjen skrivestilen til Rainbow Rowell. Hun skrev på samme måte som i Eleanor & Park, men historien er fortsatt noe for seg selv! Rainbow klarer å skrive bøker som er originale og jeg aner ikke hvordan hun klarer å finne på alt sammen!

Boka har egentlig ikke en ordentlig avslutning. Man føler at boka er ferdig, men historien deres er ikke det. Så derfor føler jeg at det ikke er en ordentlig avslutning. 

Jeg anbefaler alle å lese denne boka! Den er fantastisk. Jeg gleder meg til å lese resten av Rainbow Rowells bøker!

Bildet ble hentet her:

http://www.norli.no/wcsstore/ExtendedSitesCatalogAssetStore/images/catalog/nl/s160/DNBB/9781447263227.jpg

Eleanor & Park av Rainbow Rowell

Tittel: Eleanor & Park
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 325
Sjanger: Realistisk Fiksjon, Romanse
Terningkast: #6

Eleanor is the new girl in town, and with her chaotic family life, her mismatched clothes and unruly red hair, she couldn't stick out more if she tried.

Park is the boy at the back of the bus. Black T-shirts, headphones, head in a book - he thinks he's made himself invisible. But not to Eleanor... never to Eleanor.

Slowly, steadily, through late-night conversations and an ever-growing stack of mix tapes, Eleanor and Park fall for each other. They fall in love the way you do the first time, when you're young, and you feel as if you have nothing and everything to lose.

Jeg synes:

Det er en liten stund siden jeg leste denne boka. Jeg kjøpte boka på starten av sommerferien, og leste den på slutten. Og jeg må bare si at jeg elsker denne boka! Alt fra skrivemåten til karakterene. Historien om Eleanor & Park er bare så søt og bedårende. Jeg liker ikke vanligvis romantiske bøker, men når man elsker karakterene, skrivemåten og historien, er det litt vanskelig å ikke elske boka!

Jeg elsker skrivemåten til Rainbow Rowell (ja, hun heter Rainbow). Alle setningene hun har skrevet er perfekte, og hun skriver på en måte som får deg til å føle alle følelsene som karakterene føler. Karakterene utvikler seg også videre i boka, og da blir vi som leser mye bedre kjent med karakterene. Rainbow Rowell skriver med humor, og jeg liker veldig godt språket som hun bruker. Det er ikke så vanskelig, men det er interessant.

Jeg synes også at det var veldig morsomt at hun har forskjellige avsnitt til Eleanor og Park. Da blir det mye mer interessant, fordi da kan man lese historien fra to forskjellige synspunkter.

Historien handler jo om hvordan Eleanor og Park forelsker seg i hverandre. Ja, det kan høres litt klisjé ut, men da må du bare lese boka! Rainbow Rowell har skrevet denne kjærlighetshistorien på en så spesiell og morsom måte, som jeg aldri har vært borte i før.

Det er sikkert mange kjærlighetshistorier som starter med at hovedpersonene liker hverandre med en gang de ser hverandre. Men ikke i denne boka! Eleanor og Park liker hverandre ikke første gang de møtes. Så vennskapet og kjærligheten deres utvikles litt etter litt utover boka. Det er noe av det om gjør denne boka så spesiell. 

Det er også ganske morsomt å lese at to som har så forskjellige familier har så mye til felles.

Park kommer vel egentlig fra en ganske rik familie i forhold til Eleanor. Park er også halvt koreansk og går på taekwondo. 

Eleanor kommer fra en ganske fattig familie. Hun har ikke så mange klær hun kan bruke, så hun er kreativ og lager masse rart ut av de få klærne hun har. I tillegg har hun en stefar som ikke er så spesielt snill. . . Han gjør alt så vanskelig for Eleanor og Park.

Men ellers er de ikke så annerledes. De liker den samme musikken, og begge elsker å lese tegneserier.

Slutten av boka var ganske trist, men den passet bra. Da jeg leste de siste ordene, kunne jeg ikke tro at det var over. Jeg ville ikke at det skulle ta slutt, og for min del kunne boka vært lengre. Det hadde vært så hyggelig å lese mer om Eleanor og Park. Hva skjer videre liksom? Det vet ingen. Og jeg vil så gjerne vite det!

Dette er en av de beste bøkene jeg har lest, og jeg gleder meg til å lese Attachments av Rainbow Rowell. Jeg har allerede lest Fangirl, og anmeldelsen kommer senere.

Bildet ble hentet her:

http://s.cdon.com/media-dynamic/images/product/book/book/image6/eleanor_park-rowell_rainbow-21364339-3446834306-frntl.jpg

The Fault In Our Stars av John Green

Tittel: The Fault In Our Stars
Forfatter: John Green
Sider: 313
Sjanger: Realistisk Fiksjon, Romanse
Terningkast: #5

Despite the tumor-shrinking medical miracle that has bought her a few years, Hazel has never been anything but terminal, her final chapter inscribed upon diagnosis. But when a gorgeous plot twist named Augustus Waters suddenly appears at Cancer Kid Support Group, Hazel's story is about to be completely rewritten.

Jeg synes:
Da har jeg endelig fått lest den verdensberømte ungdomsboka The Fault In Our Stars, og jeg må bare si at jeg skjønner hvorfor den er populær!

Boka handler om Hazel, en jente som har kreft og vet at hun kommer til å dø. Men i støttegruppen hennes møter hun Augustus Waters, som virker som en normal gutt fra starten, men han kommer til å endre livet hennes fullstendig.

Jeg elsker de forskjellige karakterene i boka, spesielt Hazel og Augustus. John Green har gjort dem så interessante at det er gøy å lese om livene deres, og at det aldri blir kjedelig.
Hazel har kreft, men hun synes ikke synd på seg selv akkurat. Hun har mange dype tanker og diskusjoner med seg selv og det var veldig morsomt å lese om. Spesielt da hun hadde en diskusjon om hvorfor egg alltid forbindes med frokost. Hun hadde den diskusjonen med foreldrene sine, og det var så morsomt å lese om!

Augustus er ikke en vanlig gutt han heller. Han er veldig opptatt av metaforer og han har et veldig modent og stort ordforråd. Det samme har Hazel, og de pleier å ha veldig dype samtaler om masse rart. Det var så koselig å lese om hvordan de ble nærmere og nærmere hverandre:). Sitatet under var et av mine favorittøyeblikk i boka:)

"You don't even know me," I said. I grabbed the book from the center console. "How about I call you when I finish this?""But you don't even have my phone number," he said."I strongly suspect you wrote it in this book." He broke out into that goofy smile. "And you say we don't know each other.”

Det er så mange sitater jeg vil ha med i denne anmeldelsen, men jeg velger å bare ha med to. . . Her kommer et til!

“What a slut time is. She screws everybody.”

Nå skjønner dere sikkert hvorfor jeg elsker denne boka, og kommer absolutt til å lese resten av John Green's bøker. Han skriver på en måte som gjør historien interessant, smart, morsom og søt samtidig! Det er ikke mange som klarer det og jeg vil gjerne finne ut av om han har skrevet på den samme måten i de andre bøkene hans:)

Bildet ble hentet her:

https://bokelskere.s3.amazonaws.com/371b1d5e084e050aeb92ef37d5166ac4d716da0de4f4a9e1ab72cdc5.jpeg

The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky

Tittel: The Perks of Being a Wallflower
Forfatter: Stephen Chbosky
Sider: 231
Sjanger: Relalistisk Fiksjon
Terningkast: #6

"I walk around the school hallways and look at the people. I look at the teachers and wonder why they're here. Not in a mean way. In a curious way. It's like looking at all the students and wondering who's had their heart broken that day... Or wondering who did the heart breaking and wondering why."

Charlie is a freshman. And while he's not the biggest geek in the school, he is by no means popular. Shy, introspective, intelligent beyond his years yet socially awkward, he is a wallflower, caught between trying to live his life and trying to run from it. Charlie is attempting to navigate his way through uncharted territory: the world of first dates and mixed tapes, family dramas and new freinds; the world of sex, drugs, and The Rocky Horror Picture Show, when all one requires is that perfect song on that perfect drive to feel infinite. But Charlie can't stay on the sideline forever. Standing on the fringes of life offers a unique perspective. But there comes a time to see what it looks like from the dance floor.

Jeg synes:

Sorry for sein anmeldelse. . . Igjen. . . Nå må jeg slutte med det!

Men det betyr ikke at jeg ikke likte boka. Jeg elsker den!

Boka handler om Charlie, en gutt som skal starte på videregående. Han er er ikke som alle andre, han er en Wallflower. Han holder seg mest for seg selv, og denne boka handler jo om ham.

Det er litt vanskelig å forklare hva denne boka handler om, men man trenger ikke å vite så mye heller da:)

Noen Nytt:

Gjennom hele boka får vi høre historien gjennom brev! Det er en ny vri;) Jeg synes det var kult og interessant å se at det faktisk funket. Jeg må innrømme at jeg var veldig skeptisk på begynnelsen, men det var en kul idé. 

Jeg pleier vanligvis ikke å lese så mye realistisk fiksjon, men det burde jeg starte med! 

Man kan kjenne seg igjen i hovedpersonene og i problemene deres, og det er sånn man tiltrekker oppmerksomheten til leseren.

Jeg likte også veldig godt persongalleriet i boka og det var fint å lese om vennskapet mellom Sam, Charlie og Patrick. De er ikke akkurat den mest normale vennegjengen, men de passer så godt sammen.

Slutten passet bra, og jeg synes det var veldig trist at boka var slutt:( 

Boka føltes mye lengre enn bare 231 sider. Det er litt rart at Scbosky klarte å få med så mye. Jeg synes litt synd på Charlie på slutten av boka. . . Helt alene på skolen, igjen.

Bildet ble hentet her:

https://bokelskere.s3.amazonaws.com/21ff6aa76e9e16554e721db508b48c3b459a0697a99984b74c4e462a.jpeg