The Serpent's Shadow av Rick Riordan

Tittel: The Serpent's Shadow
Forfatter: Rick Riordan
Serie: The Kane Chronicles#3
Sider: 401
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2012
Terningkast: #4

When young magicians Carter and Sadie Kane learned how to follow the path of the ancient Egyptian gods, they knew they would have to play an important role in restoring Ma'at—order—to the world. What they didn't know is how chaotic the world would become. The Chaos snake Apophis is loose and threatening to destroy the earth in three days' time. The magicians are divided. The gods are disappearing, and those that remain are weak. Walt, one of Carter and Sadie's most gifted initiates, is doomed and can already feel his life force ebbing. Zia is too busy babysitting the senile sun god, Ra, to be of much help. What are a couple of teenagers and a handful of young trainees to do?

There is possibly one way to stop Apophis, but it is so difficult that it might cost Carter and Sadie their lives, if it even works at all. It involves trusting the ghost of a psychopathic magician not to betray them, or worse, kill them. They'd have to be crazy to try it. Well, call them crazy.

Jeg synes:

The Serpent's Shadow er tredje og siste bok i The Kane Chronicles-serien. En kjempegod serie, spør du meg. Selv om det er ting som irriterer meg, likte jeg alle bøkene og jeg kommer til å savne og lese om alle eventyrene til Carter og Sadie. Det har vært en utrolig morsom reise!

Da jeg begynte boka, fikk jeg en åpenbaring. Hvis det er Carter og Sadie som forteller hendelsene i boka, som en videotape, da vet man jo at de overlever, egentlig alt som skjer i løpet av serien. Det var kanskje litt rart at jeg ikke kom på det før jeg startet på siste bok.

Selv om dette er den korteste boka i serien, skjer det like mye som i de tidligere bøkene. Igjen går Sadie og Carter sine separate veier; altså, de må begge gå på sine egne oppdrag. Det synes jeg var litt trist, siden jeg liker veldig godt å lese om når de er sammen og når de er på oppdrag sammen. Men de ble gjenforent på slutten av boka, så ikke noe stort problem.

Jeg skrev tidligere i anmeldelsen min av The Throne of Fire at jeg ikke likte kjærlighetsdramaet med Walt og Anubis og alt det der. Og i denne boka får vi en løsning på det. Og den løsningen er ikke okay for meg! Hvordan kom Rick Riordan på den ideen, og hvorfor endte det sånn? Jeg synes personlig at det ble utrolig rart. Utrolig rart. . .

Nå til noe jeg likte. Jeg elsket delen med Neith, jaktgudinnen, da de måtte overleve å bli jaktet av henne til solnedgang. Ikke vondt ment, men noen av de egyptiske gudene var ganske dumme, i hvert fall i denne serien. 

Slutten, derimot, hadde jeg større forventninger til. En enorm kamp mellom det gode og det onde hadde jeg forestilt meg, men det skjedde uheldigvis ikke. Jeg likte rett og slett ikke så godt slutten av boka. Hvis den hadde vært annerledes, hadde dette vært den beste boka i serien.

Men synes at dette var en verdig avslutning på serien, og en veldig god bok i seg selv. Selvfølgelig anbefaler jeg serien til alle som liker å lese. Jeg tror at disse bøkene kan appellere til utrolig mange, til og med folk som ikke pleier å lese. Hvis du leter etter en action-pakket, humoristisk serie, anbefaler jeg denne!:)

Anmeldelser av tidligere bøker:

The Red Pyramid#1

The Throne of Fire#2

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1337322665l/13893934.jpg

The Throne of Fire av Rick Riordan

Tittel: The Throne of Fire
Forfatter: Rick Riordan
Serie: The Kane Chronicles#2
Sider: 446
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2011
Terningkast: #5

Ever since the gods of Ancient Egtpt were unleashed in the modern world, Carter Kane and his sister, Sadie, have been in trouble. As descendants of the House of Life, the Knaes have some powers at their command; but the devious gods haven't given them time to master their skills at Brooklyn House, a training ground for young magicians. And now their most threatening enemy yet-the Chaos snake, Apophis-is rising. If they don't prevent him from breaking free in a few days' time, the world will end. In other words, it's a typical week for the Kane family.
To have any chance of battling the Forces of Chaos, the Kanes must revive the sun god Ra. But that would be a feat more powerful than any magician has ever accomplished.
First they have to search the world for the three sections of the Book of Ra, then they have to learn how to chant its spells. Oh, and did we mention that no one knows where Ra is exactly?

Jeg synes:

Jeg startet på The Throne of Fire med en gang etter jeg leste bok en. Først hadde jeg egentlig lyst til å starte en annen bok, men jeg tenkte at det var like greit hvis jeg bare fortsatte med serien. Og jeg angrer ikke!

Nå har Brooklyn House blitt et skikkelig treningssenter; mange barn har ankommet for å bli trent i egyptisk magi. Så derfor møter man også mange nye karakterer i løpet av boka, som var greit nok. Men jeg bryr meg egentlig ikke så mye om dem, noe som er litt synd. Jeg føler ikke at jeg kan relatere til noen av dem, men kanskje det endrer seg i løpet av bok 3.

Okay, jeg må skrive litt om Walt. . .  Walt er en av de nye karakterene, og jeg har ikke noe imot ham, jeg bare liker ham ikke så godt. Han passer ikke så godt inn i historien, og jeg føler han bare har blitt presset inn i boka for å skape litt kjærlighetsdrama. Og jeg bryr meg ikke særlig om ham, eller synes synd på ham, siden jeg nesten ikke vet noe om ham! Men det er min mening.

Det er en ganske stor bok: 446 sider. Men jeg føler at hele boka handler om Sadie, eller nesten hele ihvertfall. Det mest spennende skjer i hennes kapitler, hun må redde broren sin når han kommer i trøbbel, det er hennes kjærlighetsdrama vi hører om dagen lang. Jeg synes det ble litt mye Sadie. Men dette var bare en liten ting jeg la merke til. 

Selv om mesteparten av boka dreide seg om Sadie, hadde også Carter sine egne saker å håndtere. F.eks "kjæresten" hans. Han forlot oppdraget sitt, han forlot Sadie, for å lete etter en jente han knapt kjenner, som i tillegg ikke virkelig eksisterte (du skjønner hvis du har lest boka). Jeg synes det var en ganske dårlig avgjørelse, selv om alt gikk bra til slutt. Med dårlig mener jeg at man ikke forlater familien sånn som det.

Jeg likte denne boka kjempegodt. Like god som den første, om ikke bedre. Men jeg tror fortsatt at bøkene kan forbedre seg, spesielt karakterutviklingen. Kanskje det forbedrer seg i løpet av tredje bok.

Bortsett fra det er disse bøkene veldig underholdende, og anbefales til alle!

Anmeldelser av tidligere bøker:

The Red Pyramid#1

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1366227973l/9067850.jpg

The Red Pyramid av Rick Riordan

Tittel: The Red Pyramid
Forfatter: Rick Riordan
Serie: The Kane Chronicles#1
Sider: 514
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2010
Terningkast: #5

Since his mother's death six years ago, Carter Kane has been living out of a suitcase, traveling the globe with his father, the brilliant Egyptologist Dr. Julius Kane. But while Carter's been homeschooled, his younger sister, Sadie, has been living with their grandparents in London. Sadie has just what Carter wants-school friends and a chance at a "normal" life. But Carter has just what Sadie longs for-time with their father. After six years of living apart, the siblings have almost nothing in common. Until now.

On Christmas Eve, Sadie and Carter are reunited when their father brings them to the British Museum, with a promise that he's going to "make things right." But all does not go according to plan: Carter and Sadie watch as Julius summons a mysterious figure, who quickly banishes their father and causes a fiery explosion.

Soon, Sadie and Carter discover that the gods of Egypt are waking, and the worst of them —Set— has his sights on the Kanes. To stop him, the siblings embark on a dangerous journey across the globe - a quest that brings them ever closer to the truth about their family and their links to a secret order that has existed since the time of the pharaohs.

Jeg synes:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese The Red Pyramid, og siden jeg har hatt serien stående i hylla en stund, tenkte jeg det var tid å begynne på serien. Det angrer jeg ikke på i det hele tatt!

Rick Riordan har tidligere også skrevet om gresk mytologi: Percy Jackson-serien. Siden jeg elsker de bøkene, tenkte jeg at jeg kom til å elske disse også. Jeg likte The Red Pyramid veldig godt, men det var noen småting som irriterte meg her og der. Men jeg skal komme tilbake til det senere.

Grunnen til jeg plukket opp denne boka var mest fordi jeg hadde lyst til å le og lese noe enkelt. Jeg elsker skrivestilen til Rick Riordan, fordi han skriver med humor og ofte tar man seg selv i å le høyt. Det var ikke vanskelig å leve seg inn i historien og jeg ville alltid vite hva som kom til å skje videre.
Noe annet som også er utrolig bra med stort sett alle bøkene Rick Riordan har skrevet er måten han fletter sammen mytologi og virkelighet. Han gjør læring interessant, og jeg har funnet ut masse om mytologi bare av å lese bøkene hans.

Men, tilbake til det negativet. Det er ikke stort altså, men det er bare noe som irriterte meg litt i løpet av boka. Karakterene. De minner meg enormt mye om karakterene fra Percy Jackson-serien. F.eks Percy. Både Carter, Sadie og Percy snakker på samme måte og tenker på samme måte. De kommer med de samme spydige og "sassy" kommentarene. Jeg synes at de minner for mye på hverandre.
Og boka har to synsvinkler: Carter og Sadie. Og jeg kunne ikke skille dem fra hverandre! Det sier litt. . .

Bortsett fra det, var dette akkurat den type boka jeg hadde lyst til å lese. En bok fylt med humor og action. Jeg anbefaler virkelig boka hvis du liker resten av Rick Riordan's bøker og hvis du elsker egyptisk mytologi er dette boka for deg!

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1366227978l/7090447.jpg