Dark Places av Gillian Flynn

Tittel: Dark Places
Forfatter: Gillian Flynn
Sider: 421
Sjanger: Thriller, mystery
Utgivelsesår: 2009
Terningkast: #5

Libby Day was just seven years old when her evidence put her fifteen-year-old brother behind bars.

Since then, she has been drifting. But when she is contacted by a group who are convinced of Ben's innocence, Libby starts to ask questions she never dared to before. Was the voice she heard her borther's? Ben was a misfit in their small town, but was he capable of murder? Are there secrets to uncover at the family farm or is Libby deluding herself because she wants her brother back?

She begins to realise that everyone in her family had something to hide that day... especially Ben. Now, twenty-four years later, the truth is going to be even harder to find.

Who did massacre the Day family?

Jeg synes:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese Dark Places, og med lenge, mener jeg veeldig lenge. Den har stått i bokhylla mi en stund nå, men selv om jeg alltid har hatt lyst til å lese boka, så har jeg også aldri hatt lyst til å begynne å lese den, nemlig fordi den visstnok skulle være så mørk og ekkel. Men plutselig fikk jeg lyst til å lese en thriller, så da bestemte jeg meg for å lese Dark Places. Jeg har tidligere lest Sharp Objects av samme forfatter, som jeg likte veldig godt, og jeg så at Dark Places hadde fått mye skryt på Goodreads, så jeg hadde høye forventninger. Og de ble innfridd, heldigvis!

Gillian Flynn er mest kjent som forfatteren som skrev boka Gone Girl, så derfor har kanskje ikke så mange hørt om Dark Places, en bok som ble utgitt noen år tidligere. Den har kanskje blitt litt oversett, I don't know. Uansett, selv om jeg har veldig lyst til å lese Gone Girl også (som jeg ikke har gjort enda, shame on me) så har jeg bestemt meg for å lese Gillian Flynn's bøker i rekkefølgen hun skrev dem. Jeg likte Sharp Objects, men Dark Places var enda bedre!

Først og fremst, mysteriet som tar sted i boka er skikkelig mystisk (no shit, Sherlock), og jeg måtte bare vite hva som hadde skjedd. Det var fantastisk å finne ut mer og mer om historien sammen med hovedkarakteren, som kanskje egentlig ikke er en særlig likendes karakter. Men det gjorde ingenting, fordi Gillian Flynn er utrolig flink til å lage ekte og komplekse karakterer, som gjør boka tusen ganger bedre! Creds to her, skulle ønske jeg var så flink til å skrive, ass.

Selv om jeg elsket mysteriet-delen av boka, føler jeg at klimakset var ganske svakt (just my opinion.) Jeg visste ikke hva som kom til å skje, men avslutningen kom likevel ikke som en stor overraskelse, eller ikke stor "nok", hvis dere skjønner hva jeg mener. Hadde forventet litt mer, på grunn av alle de fantastiske anmeldelsene. Don't get me wrong, jeg elsket boka, og avslutningen var fantastisk, bare ikke like fantastisk som jeg hadde forventa.

Hovedgrunnen til at jeg likte denne boka bedre enn Sharp Objects var at i Dark Places var spenningen fordelt mer utover hele boka, mens i Sharp objects følte jeg at all spenningen var samlet på slutten, og resten av boka ble derfor litt kjedelig. Men uansett, Gillian Flynn er en kjempeflink forfatter, som skriver helt briljante thrillere, og jeg gleder meg til å lese Gone Girl!

We Were Liars av E. Lockhart

Tittel: We Were Liars
Forfatter: E. Lockhart
Sider: 225
Sjanger: Contemporary, Mystery
Utgivelsesår: 2014
Terningkast: #5

We are liars.

We are beautiful and privileged.

We are cracked and broken.

A tale of love and romance.

A tale of tragedy.

Which are lies.

Which is truth.

You decide.

Jeg synes:

Jeg har lenge hatt lyst til å lese We Were Liars. Jeg vet ikke hvorfor; jeg visste ikke hva den handlet om og jeg har aldri lest noen andre bøker av forfatteren. Men det er mange som har sagt at det er best å lese boka uten å vite så mye om den. Det er jeg i grunn enig med, fordi da blir leseropplevelsen så mye bedre.

We Were Liars er en kjempegod bok, men det tok litt tid for meg å bli vant med skrivemåten til E. Lockhart. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kom ikke ordentlig inn i boka før på side 60-100. Det sier litt, når det er snakk om en bok på tohundresider. Det er ikke det at jeg ikke liker måten E. Lockhart skriver på, men det er litt annerledes, og det er jo bare bra det. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg føler meg ovenfor skrivemåten hennes ennå. For vel bare lese flere bøker av henne da.

Som sagt, er dette også en mysterybok, og det gjorde alt sammen mer spennende. Jeg hadde lyst til å lese videre fordi jeg ville finne ut av hva som hadde skjedd med. Selv om jeg hadde blitt spoilet ved noen deler av boka, synes jeg fortsatt at helheten, og hvordan alt hang sammen var spennende å finne ut av. Jeg elsker hvordan E. Lockhart klarte å lure meg slik! Det var noen ting jeg kunne gjette meg til, men alt i alt så synes jeg at det var utrolig interessant å finne ut av alt sammen. Derfor er det best å ikke vite så mye om boka før du starter å lese. Da blir boka definitivt mer spennende.

Det er mange som sier at dette er en bok du enten elsker eller hater. Jeg er både enig og uenig (går det an?) Jeg  er litt i mellom, jeg elsker ikke boka, men jeg synes den er kjempegod. Samtidig tror jeg det er mange som ikke liker boka fordi skrivestilen ikke passer for alle. Det er bare min teori, fordi handlingen til boka er veldig interessant og mystisk. 

Tilbake til hva jeg likte med boka. Utrolig lettlest bok. Alle contemporay-bøker pleier å være lettleste, egentlig. We Were Liars er ikke noe unntak. Men så er den jo bare tohundresider lang da. Men jeg synes allikevel at We Were Liars kan appellere til flere leser, eller til og med folk som ikke pleier å lese, fordi den nettopp er kort og lettlest. Men samtidig er den så fantastisk smart, og tar opp temaer som kan være viktig for mange.

Jeg liker alle karakterene veldig godt, men romansen mellom to av hovedkarakterene virket ikke helt troverdig. Men det spiller ikke stor rolle, fordi det er ikke det boka handler om. Det gikk ikke i veien av min nytelse av boka, fordi det passet til i historien. Noen ganger synes jeg det ble litt for mye, men eller passet det bra. 

We Were Liars er egentlig en perfekt sommerbok. Om sommeren pleier folk flest å lese "lettere bøker," fordi det er sommerferie etc, og hvis du også tenker sånn, da burde du plukke opp denne boka en gang i sommerferien. Om du vil like den eller ei, det vet jeg ikke, men den er ihvertfall lettlest og jeg anbefaler den. 

Bildet ble hentet fra Goodreads.

The Curious Incident of the Dog in the Night-Time av Mark Haddon

Tittel: The Curious Incident of the Dog in the Night-Time
Forfatter: Mark Haddon
Sider: 272
Sjanger: Mystery, Realistisk Fiksjon
Utgivelsesår: 2000
Terningkast: #5

Time is a murder mystery novel like no other. The detective, and narrator, is Christopher Boone. Christopher is fifteen and has Asperger's Syndrome. He knows a very great deal about maths and very little about human beings. He loves lists, patterns and the truth. He hates the colours yellow and brown and being touched. He has never gone further than the end of the road on his own, but when he finds a neighbour's dog murdered he sets out on a terrifying journey which will turn his whole world upside down.

Jeg synes:

Dette er første gang jeg har lest en bok som handler om en som har aspergersyndrom. Hovedpersonen i boka, Christopher, han er femten år, og han har nemlig aspergersyndrom. Med tanke på at jeg aldri har lest en slik bok før, følte jeg at jeg lærte veldig mye. Samtidig fikk jeg en kommentar tidligere av en jente som har aspergersyndrom. Hun hadde lest denne boka, og det er favorittboka hennes, fordi den beskriver hvordan det er å ha aspergersyndrom. Hun kunne virkelig kjenne seg igjen i boka. Og det er jo utrolig bra, fordi de gjør boka mye mer ekte.

Som jeg nevnte, så er The Curious Incident of the Dog in the Night-Time en utrolig lærerik bok. Jeg føler at jeg har fått et større innblikk når det gjelder akkurat dette syndromet. Nå vet jeg litt mer hvordan det er å ha det, og hva som kan skje etc. Moren min måtte faktisk lese denne boka på grunn av jobben hennes(pedagog.) Og det viser jo hvor god denne boka er til å lære folk mer om aspergersyndrom. 

Jeg likte veldig godt hvordan vært kapittel var et primtall, istedenfor 1, 2, 3 osv. Men det er fordi Christopher liker veldig godt matte, spesielt primtall. Kul detalj.
Samtidig er det veldig mange diagrammer og fotnoter og slike ting. Det var matteoppgaver også. Jeg skjønte ikke mye av det, men jeg synes det var interessant. De gjorde boka mer spennende.

Selv om boka tar for seg et tema som kan virker litt "tungt," så er det en veldig lettlest bok. Det var gøy å lese om alle karakterene, og jeg hadde lyst til å lese videre. Dessuten er det en ganske kort bok, og jeg tror de fleste kommer til å like den. I tillegg trenger man ikke å kjenne seg igjen i karakterene for å nyte boka. Jeg gjorde ikke det, men jeg likte fremdeles boka kjempegodt.

Tittelen er utrolig kul. The Curious Incident of the Dog in the Night-Time. Det er alltid morsomt med lange titler, spesielt når du skal fortelle noen om hva boka heter. Tittelen er en av delene som fikk meg til å lese boka, fordi den høres jo utrolig kul ut! Veldig mystisk.

The Curious Incident of the Dog in the Night-Time er en veldig unik bok, fordi jeg har aldri lest en slik bok før. Det er ddet som gjør den så spesiell. Jeg anbefaler at alle burde lese denne boka, fordi man kan virkelig lære noe. Du kommer ikke til å angre.

Bilde ble hentet fra Goodreads.