Tittel: The Serpent's ShadowForfatter: Rick Riordan
Serie: The Kane Chronicles#3
Sider: 401
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2012
Terningkast: #4
When young magicians Carter and Sadie Kane learned how to follow the path of the ancient Egyptian gods, they knew they would have to play an important role in restoring Ma'at—order—to the world. What they didn't know is how chaotic the world would become. The Chaos snake Apophis is loose and threatening to destroy the earth in three days' time. The magicians are divided. The gods are disappearing, and those that remain are weak. Walt, one of Carter and Sadie's most gifted initiates, is doomed and can already feel his life force ebbing. Zia is too busy babysitting the senile sun god, Ra, to be of much help. What are a couple of teenagers and a handful of young trainees to do?
There is possibly one way to stop Apophis, but it is so difficult that it might cost Carter and Sadie their lives, if it even works at all. It involves trusting the ghost of a psychopathic magician not to betray them, or worse, kill them. They'd have to be crazy to try it. Well, call them crazy.
Jeg synes:
The Serpent's Shadow er tredje og siste bok i The Kane Chronicles-serien. En kjempegod serie, spør du meg. Selv om det er ting som irriterer meg, likte jeg alle bøkene og jeg kommer til å savne og lese om alle eventyrene til Carter og Sadie. Det har vært en utrolig morsom reise!
Da jeg begynte boka, fikk jeg en åpenbaring. Hvis det er Carter og Sadie som forteller hendelsene i boka, som en videotape, da vet man jo at de overlever, egentlig alt som skjer i løpet av serien. Det var kanskje litt rart at jeg ikke kom på det før jeg startet på siste bok.
Da jeg begynte boka, fikk jeg en åpenbaring. Hvis det er Carter og Sadie som forteller hendelsene i boka, som en videotape, da vet man jo at de overlever, egentlig alt som skjer i løpet av serien. Det var kanskje litt rart at jeg ikke kom på det før jeg startet på siste bok.
Selv om dette er den korteste boka i serien, skjer det like mye som i de tidligere bøkene. Igjen går Sadie og Carter sine separate veier; altså, de må begge gå på sine egne oppdrag. Det synes jeg var litt trist, siden jeg liker veldig godt å lese om når de er sammen og når de er på oppdrag sammen. Men de ble gjenforent på slutten av boka, så ikke noe stort problem.
Jeg skrev tidligere i anmeldelsen min av The Throne of Fire at jeg ikke likte kjærlighetsdramaet med Walt og Anubis og alt det der. Og i denne boka får vi en løsning på det. Og den løsningen er ikke okay for meg! Hvordan kom Rick Riordan på den ideen, og hvorfor endte det sånn? Jeg synes personlig at det ble utrolig rart. Utrolig rart. . .
Nå til noe jeg likte. Jeg elsket delen med Neith, jaktgudinnen, da de måtte overleve å bli jaktet av henne til solnedgang. Ikke vondt ment, men noen av de egyptiske gudene var ganske dumme, i hvert fall i denne serien.
Slutten, derimot, hadde jeg større forventninger til. En enorm kamp mellom det gode og det onde hadde jeg forestilt meg, men det skjedde uheldigvis ikke. Jeg likte rett og slett ikke så godt slutten av boka. Hvis den hadde vært annerledes, hadde dette vært den beste boka i serien.
Men synes at dette var en verdig avslutning på serien, og en veldig god bok i seg selv. Selvfølgelig anbefaler jeg serien til alle som liker å lese. Jeg tror at disse bøkene kan appellere til utrolig mange, til og med folk som ikke pleier å lese. Hvis du leter etter en action-pakket, humoristisk serie, anbefaler jeg denne!:)
Anmeldelser av tidligere bøker:
The Red Pyramid#1
Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1337322665l/13893934.jpg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar