Dark Places av Gillian Flynn

Tittel: Dark Places
Forfatter: Gillian Flynn
Sider: 421
Sjanger: Thriller, mystery
Utgivelsesår: 2009
Terningkast: #5

Libby Day was just seven years old when her evidence put her fifteen-year-old brother behind bars.

Since then, she has been drifting. But when she is contacted by a group who are convinced of Ben's innocence, Libby starts to ask questions she never dared to before. Was the voice she heard her borther's? Ben was a misfit in their small town, but was he capable of murder? Are there secrets to uncover at the family farm or is Libby deluding herself because she wants her brother back?

She begins to realise that everyone in her family had something to hide that day... especially Ben. Now, twenty-four years later, the truth is going to be even harder to find.

Who did massacre the Day family?

Jeg synes:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese Dark Places, og med lenge, mener jeg veeldig lenge. Den har stått i bokhylla mi en stund nå, men selv om jeg alltid har hatt lyst til å lese boka, så har jeg også aldri hatt lyst til å begynne å lese den, nemlig fordi den visstnok skulle være så mørk og ekkel. Men plutselig fikk jeg lyst til å lese en thriller, så da bestemte jeg meg for å lese Dark Places. Jeg har tidligere lest Sharp Objects av samme forfatter, som jeg likte veldig godt, og jeg så at Dark Places hadde fått mye skryt på Goodreads, så jeg hadde høye forventninger. Og de ble innfridd, heldigvis!

Gillian Flynn er mest kjent som forfatteren som skrev boka Gone Girl, så derfor har kanskje ikke så mange hørt om Dark Places, en bok som ble utgitt noen år tidligere. Den har kanskje blitt litt oversett, I don't know. Uansett, selv om jeg har veldig lyst til å lese Gone Girl også (som jeg ikke har gjort enda, shame on me) så har jeg bestemt meg for å lese Gillian Flynn's bøker i rekkefølgen hun skrev dem. Jeg likte Sharp Objects, men Dark Places var enda bedre!

Først og fremst, mysteriet som tar sted i boka er skikkelig mystisk (no shit, Sherlock), og jeg måtte bare vite hva som hadde skjedd. Det var fantastisk å finne ut mer og mer om historien sammen med hovedkarakteren, som kanskje egentlig ikke er en særlig likendes karakter. Men det gjorde ingenting, fordi Gillian Flynn er utrolig flink til å lage ekte og komplekse karakterer, som gjør boka tusen ganger bedre! Creds to her, skulle ønske jeg var så flink til å skrive, ass.

Selv om jeg elsket mysteriet-delen av boka, føler jeg at klimakset var ganske svakt (just my opinion.) Jeg visste ikke hva som kom til å skje, men avslutningen kom likevel ikke som en stor overraskelse, eller ikke stor "nok", hvis dere skjønner hva jeg mener. Hadde forventet litt mer, på grunn av alle de fantastiske anmeldelsene. Don't get me wrong, jeg elsket boka, og avslutningen var fantastisk, bare ikke like fantastisk som jeg hadde forventa.

Hovedgrunnen til at jeg likte denne boka bedre enn Sharp Objects var at i Dark Places var spenningen fordelt mer utover hele boka, mens i Sharp objects følte jeg at all spenningen var samlet på slutten, og resten av boka ble derfor litt kjedelig. Men uansett, Gillian Flynn er en kjempeflink forfatter, som skriver helt briljante thrillere, og jeg gleder meg til å lese Gone Girl!

Eon: Dragoneye Reborn av Alison Goodman

Tittel: Eon: Dragoneye Reborn
Forfatter: Alison Goodman
Serie: Eon #1
Sider: 531
Sjanger: Fantasy, drager
Utgivelsesår: 2008
Terningkast: #5

She has a powerful secret... with deadly consequences.

For years, Eon's life has been focused on magical study and sword-work, with one goal: that he be chosen as a Dragoneye, an apprentice to one of the twelve energy dragons of good fortune.

But Eon has a dangerous secret. He is actually Eona, a sixteen-year-old girl who has been masquerading as a twelve-year-old boy. Females are forbidden to use Dragon Magic; if anyone discovers she has been hiding in plain sight, her death is assured.

When Eon's secret threatens to come to light, she and her allies are plunged into grave danger and a deadly struggle for the Imperial throne. Eon must find the strength and inner power to battle those who want to take her magic... and her life. 

Jeg synes:
Det er utrolig lenge siden jeg kjøpte denne boka, og jeg husker at da jeg faktisk kjøpte den, så var jeg fast bestemt på å lese den så fort som bare mulig, men slik ble det ikke da. Så da tok det nesten halvannet år før jeg endelig bestemte meg for å lese Eon, og selv om den kanskje var litt tung, så likte jeg den utrolig godt, og jeg kan ikke vente med å lese bok to!

Det jeg liker veldig godt med Eon, er at den er inspirert av japansk og kinesisk mytologi og kultur, noe jeg må si jeg har veldig lite kunnskap om, så derfor er det veldig vanskelig for meg å finne ut om boka faktisk er autentisk. Men uansett, så har Alison goodman (forfatteren altså) sagt selv at selv om hun har gjort svært mye research av kinesisk og japansk kultur, er ikke boka særlig basert på sanne fakta, men heller bare påvirket av det hun har funnet ut da, hvis det gir mening. Interessant og original start på en serie, synes nå jeg, fordi jeg har på en måte aldri lest noe lignende, så derfor var det veldig forfriskende å lese en såpass annerledes bok enn det jeg er vant til.

I tillegg til det fantastiske premisset til boka, likte jeg også veldig godt skrivestilen til Alison Goodman. Hun har skapt en veldig realistisk og troverdig verden, og alt virker veldig godt planlagt og nøye gjennomtenkt. Alle detaljene bare gjør boka så mye bedre, og hun skriver på en måte som gjør at når jeg først finner meg selv i å lese litt, så har jeg ikke lyst til å stoppe heller. Dessuten, så må jeg bare nevne de plot-twistene på slutten av boka, som jeg ikke så for meg i det hele tatt. Jeg burde egentlig ha skjønt det, men av en eller annen grunn, kom alt bare som et sjokk. Men dette fik meg bare til å nye boka enda mer enn det jeg gjorde fra før, så det var bare en bonus at jeg ble overrasket da jeg nærmet meg slutten.

Til slutt må jeg bare nevne en negativ mening jeg har om boka; det er egentlig ikke særlig mye som skjer i løpet av disse 544 sidene, og det irriterte meg litt. Det tok så lang tid, og det virket som om det aldri kom til å skje noe veldig spennende, og det var ikke særlig mye action. Jeg følte at alt bygget seg opp mot et klimaks på slutten av boka, og det er greit nok, men jeg følte at det var litt for få spenningstopper i løpet av historien, noe som fikk meg til å like boka litt mindre, siden det tok så lang tid å lese den, og til tider ble den ørlite grann kjedelig. . .

Uansett, jeg likte boka kjempegodt, men jeg anbefaler ikke å lese denne boka før du legger deg, fordi da kan du kanskje bli litt trøtt, kanskje du nesten sovner (som jeg nesten gjorde. . .) Men det er bare fordi dette er en bok som egnes å lese foran peisen, med en kopp te, når man er lysvåken og alle sansene er på plass. Da blir boka fantastisk bra, og jeg anbefaler Eon til alle som er die-hard fantasy fans (like me XD)

The Help av Kathryn Stockett

Tittel: The Help
Forfatter: Kathryn Stockett
Sider: 444
Sjanger: Historisk fiksjon
Utgivelsesår: 2009
Terningkast: #5

Enter a vanished world: Jackson, Mississippi, 1962. Where black maids raise white children, but aren't trusted not to steal the silver. . .

There's Aibileen, raising her seventeenth white child and nursing the hurt caused by her own son's tragic death; Minny, whose cooking is nearly as sassy as her tongue; and white Miss Skeeter, home from college, who wants to know why her beloved maid has disappeared.

Skeeter, Aibileen and Minny. No one would believe they'd be firends; Fewer still would tolerate it. But as each woman finds the courage to cross boundaries, they come to depend and rely upon one another. Each is in the search of a truth. And together they have  an extraordinary story to tell . . 

Jeg synes:
Jeg har endelig begynt på videregående (eller, det begynner å bli en stund siden nå, et halvt år faktisk), og i engelsk ble vi bedt om å lese The Help, en bok som handler om byen Jackson i Mississippi på 60-tallet, altså da the Civil Rights Movement var på sitt høyeste, og diskusjoner rundt likestilling blant fargede og hvite var mer omstridt enn noen sinne. Jeg har lest en bok tidligere som tar utgangspunkt i samme tema, nemlig To Kill a Mockingbird av Harper Lee, som jeg elsket med hele mi corazon (har vært i Cuba, så jeg har fortsatt litt spansk på hjernen.) Uansett, jeg synes 60-tallet er en veldig spennende tidsperiode å lese om, og det er en av grunnene til at jeg likte denne boka såpass godt.

Vanglivis liker jeg ikke særlig godt bøker som man må lese på grunn av skolen, fordi da føles det mer ut som lesker enn noe jeg faktisk har lyst til å gjøre. Lesing er jo en av hobbyene mine, så når jeg plutselig må lese, da blir det ikke like gøy. Men dette skjedde ikke med The Help. Med en gang jeg begynte å lese boka visste jeg at jeg kom til å like den, og jeg synes virkelig det var en fryd å lese. Je hadde jo lest boka uansett om jeg hadde likt den eller ei, men jeg gledet meg faktisk til å sette meg ned å lese, og det sier jo noe om hvor god boka var!

I tillegg til at jeg likte veldig godt problemstillingen som ble diskutert i boka, elsket jeg de ulike karakterene som ble introdusert, spesielt Aibileen og Minny. Alle virket ekte og komplekse, og det var kjempegøy å lese om livene deres, for livene deres var alt annet enn kjedelige. Samtidig kan man veldig lett se at karakterene gjennomgår forandringer ettersom handlingen utvikler seg. Dette viser at karakterene er veldig komplekse og tredimensjonale, og derfor var det såpass interessant å lese om dem. Spesielt Minny. Hun er skikkelig sassy og sta, og hun takler ikke at noen snakker dritt om henne. Hun gjennomgår virkelig en forandring i løpet av boka. Eller, kanskje ikke en forandring, men heller en avdekkelse av hvordan hun virkelig er.

Som sagt, jeg har vært på Cuba, og jeg leste litt av boka der også. Det var utrolig hyggelig, og det gjorde bare boka bedre i mine øyne, fordi hver gang jeg tenker på denne bok nå, som blir jeg mint på hvor gøy jeg hadde det i Cuba. Derfor har jeg veldig lyst til å kjøpe en egen kopi av The Help, slik at jeg kan ha den på hylla mi. The Help er virkelig en ny favoritt, og anbefales på det sterkeste!

The Assassin's Blade av Sarah J. Maas

Tittel: The Assassin's Blade
Forfatter: Sarah J. Maas
Serie: Throne of Glass#0.1-0.5
Sider: 435
Sjanger:  Fantasy
Utgivelsesår: 2014
Terningkast: #5

Celaena Sardothien is her kingdom's most feared assassin. Though she works for the powerful and ruthless Assassin's Guild, Celaena yields to no one and trusts only her fellow killer for hire, Sam.

When Celaena's scheming master, Arobynn Hamel, dispatches her on missions that take her from remote islands to hostile deserts, she finds herself acting independently of his wishes—and questioning her own allegiance. Along the way, she makes friends and enemies alike, and discovers that she feels far more for Sam than just friendship. But by defying Arobynn's orders, Celaena risks unimaginable punishment, and with Sam by her side, he is in danger, too. They will have to risk it all if they hope to escape Arobynn's clutches—and if they fail, they'll lose not just a chance at freedom, but their lives...

Jeg synes:
Dette er altså ikke en fortsettelse på serien, men en bok som inneholder flere noveller som tar sted før hendelsene i første bok. Bare slik at ingen blir forvirret av det.
Jeg liker denne serien veldig godt, selv om jeg har noen ting som irriterer meg litt. Men allikevel gledet jeg meg veldig til å lese denne boka, først og fremst fordi jeg liker å lese noveller. Og boka skuffet ikke, fordi jeg likte alle novellene veldig godt.

Boka består av fem noveller:
-The Assassin and the Pirate Lord
-The Assassin and the Healer
-The Assassin and the Desert
-The Assassin and the Underworld
-The Assassin and the Empire

Alle sammen var veldig spennende, og jeg likte alle sammen. Noen bedre enn andre selvfølgelig, men det er litt vanskelig å skille novellene fra hverandre, fordi alle passer så godt sammen. Det er nesten som en bok i seg selv, fordi alle skjer i rekkefølgen hendelsene skjedde, så derfor føltes det ut som at det heller var en roman, og ikke mange noveller.

Jeg er veldig glad for at jeg bestemte meg for å lese The Assassin's Blade, fordi nå føler jeg at jeg kjenner Celaena mye bedre som person. Egentlig synes jeg at hun er litt arrogant og kan ganske irriterende. Men jeg forstår henne bedre nå, så det er jo bra. Men hun kan være virkelig irriterende. For eksempel sto det noen ganger i boka, hvis noen hadde gjort noe for å trosse henne, da sto det: "How dare they!" eller "How dare they not wait for her!" Det synes jeg rett og slett var latterlig irriterende, fordi jeg synes rett og slett det var ganske dumt og barnslig. Dessuten hadde det passet bedre inn hvis boka hadde vært skrevet i førsteperson.

I tillegg synes jeg at Sarah J. Maas bruker altfor mange utropstegn. Det var ganske irriterende og se et utropstegn på hver eneste side. OK, det var en overdrivelse, men det var slik jeg følte det. Så det funket ikke får meg.

The Assassin's Blade handler jo om hendelser som har skjedd før resten av serien, så jeg er glad jeg leste den nå slik at jeg kan fortsette på serien så fort som mulig. Den fjerde boka kommer ut 1. september, så jeg håper jeg kan lese den tredje boka før den fjerde kommer ut. Jeg begynner nemlig å like denne serien ganske godt, selv om jeg har noen problemer med den. Jeg gleder meg til å lese bok tre, som alle sier er fantastisk. Hva synes du om Throne of Glass - serien?

Anmeldelser av tidligere bøker:
Throne of Glass#1
Crown of Midnight#2

Bildet ble hentet fra Goodreads.

The Sky Is Everywhere av Jandy Nelson

Tittel: The Sky Is Everywhere
Forfatter: Jandy Nelson
Sider: 313
Sjanger: Contemporary, Romanse
Utgivelsesår: 2013
Terningkast: #5

Lennie Walker,
seventeen, Wuthering Heights obsessed, clarinet player, band geek. Also hopeless romantic, prove to scattering poems all over town and as of four weeks, sisterless.

Jeg synes:
Jeg har jo tidligere lest I'll Give You the Sun av Jandy Nelson. Den boka er fantastisk, så jeg måtte lese noen flere bøker av henne. Derfor bestemte jeg meg for å kjøpe The Sky Is Everywhere, som faktisk er debutromanen hennes. Jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det, fordi jeg likte denne boka utrolig godt. Ikke like god som I'll Give You the Sun, men en god nummer to!

For å være ærlig, hadde jeg litt vanskeligheter med å komme inn i boka. Jeg var ikke ordentlig interessert i plottet enda, og jeg hadde ikke noen connection med karakterene. Vel, det endret seg drastisk! Etter hvert som karakterene og plottet utviklet seg, ble jeg mye mer investert i historien, og jeg begynte å like boka mye mer.

En av grunnene til at jeg ikke likte boka så godt på begynnelsen, var fordi jeg ikke brydde meg særlig om karakterene. Jeg vet ikke hvorfor egentlig, men det bare var slik. Men utover boka utviklet karakterene seg, og de virket mer ekte. Da likt jeg dem mye mer, og boka ble automatisk bedre. Så det sier jo at karakterene i en bok er utrolig viktige for om du kommer til å like boka eller ei.
Lennie, hovedkarakteren, hun forandret seg mest utover boka. Mange sier at hun er ganske irriterende, og tar mange dumme valg. Det gjør hun, men jeg likte henne for det. Jeg skjønte hvorfor hun tok valgene hun tok, og det er jo det viktigste, synes jeg.
Dessuten likte jeg veldig godt å lese om hvordan Lennie taklet døden til søsteren hennes. Det var jo en stor del av boka, og alt ble beskrevet veldig bra, synes jeg.

Som jeg nevnte, mener jeg at I'll Give You the Sun er bedre. Grunnen er jo at jeg ikke kom ordentlig inn i denne boka før på side hundre. Det var litt synd. Men begge bøkene er kjempegode, og har sikret seg plasser som to av favorittene mine. Det er litt synd at Jandy Nelson ikke har kommet ut med flere bøker. . .

Jandy Nelson er utdannet som poet, tror jeg, så The Sky Is Everywhere er den første boka hun har skrevet, fordi hun skrev alltid tidligere dikt. Men samtidig har hun skrevet mange dikt som er spredd utover i boka. Det synes jeg var veldig kult, og gjorde boka spesiell. Det er noe jeg kommer til å huske, for eksempel.

Nå er det ikke flere bøker av Jandy Nelson som jeg ikke har lest. Hun har bare publisert to bøker. Nå er det bare å vente på neste bok. Jeg håper virkelig at hun fortsette å skrive bøker, fordi hun er en utrolig god forfatter. Jeg anbefaler både The Sky Is Everywhere og I'll Give You the Sun på det sterkeste.

Bildet ble hentet fra Goodreads.

We Were Liars av E. Lockhart

Tittel: We Were Liars
Forfatter: E. Lockhart
Sider: 225
Sjanger: Contemporary, Mystery
Utgivelsesår: 2014
Terningkast: #5

We are liars.

We are beautiful and privileged.

We are cracked and broken.

A tale of love and romance.

A tale of tragedy.

Which are lies.

Which is truth.

You decide.

Jeg synes:

Jeg har lenge hatt lyst til å lese We Were Liars. Jeg vet ikke hvorfor; jeg visste ikke hva den handlet om og jeg har aldri lest noen andre bøker av forfatteren. Men det er mange som har sagt at det er best å lese boka uten å vite så mye om den. Det er jeg i grunn enig med, fordi da blir leseropplevelsen så mye bedre.

We Were Liars er en kjempegod bok, men det tok litt tid for meg å bli vant med skrivemåten til E. Lockhart. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kom ikke ordentlig inn i boka før på side 60-100. Det sier litt, når det er snakk om en bok på tohundresider. Det er ikke det at jeg ikke liker måten E. Lockhart skriver på, men det er litt annerledes, og det er jo bare bra det. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg føler meg ovenfor skrivemåten hennes ennå. For vel bare lese flere bøker av henne da.

Som sagt, er dette også en mysterybok, og det gjorde alt sammen mer spennende. Jeg hadde lyst til å lese videre fordi jeg ville finne ut av hva som hadde skjedd med. Selv om jeg hadde blitt spoilet ved noen deler av boka, synes jeg fortsatt at helheten, og hvordan alt hang sammen var spennende å finne ut av. Jeg elsker hvordan E. Lockhart klarte å lure meg slik! Det var noen ting jeg kunne gjette meg til, men alt i alt så synes jeg at det var utrolig interessant å finne ut av alt sammen. Derfor er det best å ikke vite så mye om boka før du starter å lese. Da blir boka definitivt mer spennende.

Det er mange som sier at dette er en bok du enten elsker eller hater. Jeg er både enig og uenig (går det an?) Jeg  er litt i mellom, jeg elsker ikke boka, men jeg synes den er kjempegod. Samtidig tror jeg det er mange som ikke liker boka fordi skrivestilen ikke passer for alle. Det er bare min teori, fordi handlingen til boka er veldig interessant og mystisk. 

Tilbake til hva jeg likte med boka. Utrolig lettlest bok. Alle contemporay-bøker pleier å være lettleste, egentlig. We Were Liars er ikke noe unntak. Men så er den jo bare tohundresider lang da. Men jeg synes allikevel at We Were Liars kan appellere til flere leser, eller til og med folk som ikke pleier å lese, fordi den nettopp er kort og lettlest. Men samtidig er den så fantastisk smart, og tar opp temaer som kan være viktig for mange.

Jeg liker alle karakterene veldig godt, men romansen mellom to av hovedkarakterene virket ikke helt troverdig. Men det spiller ikke stor rolle, fordi det er ikke det boka handler om. Det gikk ikke i veien av min nytelse av boka, fordi det passet til i historien. Noen ganger synes jeg det ble litt for mye, men eller passet det bra. 

We Were Liars er egentlig en perfekt sommerbok. Om sommeren pleier folk flest å lese "lettere bøker," fordi det er sommerferie etc, og hvis du også tenker sånn, da burde du plukke opp denne boka en gang i sommerferien. Om du vil like den eller ei, det vet jeg ikke, men den er ihvertfall lettlest og jeg anbefaler den. 

Bildet ble hentet fra Goodreads.

Will Grayson, Will Grayson av John Green og David Levithan

Tittel: Will Grayson, Will Grayson
Forfatter: John Green og David Levithan
Sider: 308
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Utgivelsesår: 2010
Terningkast: #5

One cold night, in a most unlikely corner of Chicago, two strangers cross paths. Two teens with the same name, running in two very different circles, suddenly find their lives going in new and unexpected directions, culminating in heroic turns-of-heart and the most epic musical ever to grace the high-school stage.

Jeg synes:
Jeg har tidligere lest noen andre bøker av John Green, men jeg har aldri lest en bok av David Levithan før. Derfor tenkte jeg at Will Grayson, Will Grayson var en bra bok å starte med. Jeg har lenge hatt lyst til å lese den, og jeg er utrolig glad for at jeg bestemte meg for å lese den nå. Utrolig god bok!

Egentlig var jeg litt skeptisk til å lese denne boka, fordi jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg føler ovenfor John Green's bøker. Jeg liker de jeg har lest veldig godt, men jeg synes nesten at alle karakterene hans går igjen i de bøkene jeg har lest av ham. Det er nesten som om han bruker samme oppskrift, og jeg føler at han skriver litt gjensidig. Derfor er jeg utrolig glad for at denne boka overgikk forventningene mine, og den er den beste John Green boka jeg har lest til nå. David Levithan også, fordi jeg har ikke lest noen andre bøker av ham.

Boka er på en måte delt i to; John Green og David Levithan skrev annenhvert kapittel. Jeg likte godt begge sine kapitler, men jeg likte David Levithan's best. Jeg må virkelig få sett å få lest flere av bøkene hans, fordi jeg liker veldig godt skrivestilen hans.
Dessuten synes jeg at det er fantastisk hvordan de har klart å knytte sammen historiene sine. Alt passet så godt sammen, og virket så troverdig. Det var utrolig kult å se hvordan alt utviklet seg, og jeg er utrolig fornøyd med hvordan boka avsluttet. En  kjempeinspirerende historie, som man kan lære mye av.
Først og fremst liker jeg boka fordi den er veldig lett og kjenne seg igjen i. Jeg ble revet med historien og jeg hadde ikke lyst til å slutte å lese. Jeg ville bare vite hva som kom til å skje videre, hvordan alt kom til å utvikle seg. I tillegg ble jeg veldig glad i karakterene og alt som skjedde i livene deres.

Will Grayson, Will Grayson er virkelig en bok som kan endre hvordan du opplever ting. Jeg føler at det er en veldig positiv bok med utrolig mange positive meldinger. En kjempegod bok som er veldig inspirerende og er fantastisk å lese om sommeren. Anbefales på det sterkeste!

Bildet ble hentet fra Goodreads.

The Curious Incident of the Dog in the Night-Time av Mark Haddon

Tittel: The Curious Incident of the Dog in the Night-Time
Forfatter: Mark Haddon
Sider: 272
Sjanger: Mystery, Realistisk Fiksjon
Utgivelsesår: 2000
Terningkast: #5

Time is a murder mystery novel like no other. The detective, and narrator, is Christopher Boone. Christopher is fifteen and has Asperger's Syndrome. He knows a very great deal about maths and very little about human beings. He loves lists, patterns and the truth. He hates the colours yellow and brown and being touched. He has never gone further than the end of the road on his own, but when he finds a neighbour's dog murdered he sets out on a terrifying journey which will turn his whole world upside down.

Jeg synes:

Dette er første gang jeg har lest en bok som handler om en som har aspergersyndrom. Hovedpersonen i boka, Christopher, han er femten år, og han har nemlig aspergersyndrom. Med tanke på at jeg aldri har lest en slik bok før, følte jeg at jeg lærte veldig mye. Samtidig fikk jeg en kommentar tidligere av en jente som har aspergersyndrom. Hun hadde lest denne boka, og det er favorittboka hennes, fordi den beskriver hvordan det er å ha aspergersyndrom. Hun kunne virkelig kjenne seg igjen i boka. Og det er jo utrolig bra, fordi de gjør boka mye mer ekte.

Som jeg nevnte, så er The Curious Incident of the Dog in the Night-Time en utrolig lærerik bok. Jeg føler at jeg har fått et større innblikk når det gjelder akkurat dette syndromet. Nå vet jeg litt mer hvordan det er å ha det, og hva som kan skje etc. Moren min måtte faktisk lese denne boka på grunn av jobben hennes(pedagog.) Og det viser jo hvor god denne boka er til å lære folk mer om aspergersyndrom. 

Jeg likte veldig godt hvordan vært kapittel var et primtall, istedenfor 1, 2, 3 osv. Men det er fordi Christopher liker veldig godt matte, spesielt primtall. Kul detalj.
Samtidig er det veldig mange diagrammer og fotnoter og slike ting. Det var matteoppgaver også. Jeg skjønte ikke mye av det, men jeg synes det var interessant. De gjorde boka mer spennende.

Selv om boka tar for seg et tema som kan virker litt "tungt," så er det en veldig lettlest bok. Det var gøy å lese om alle karakterene, og jeg hadde lyst til å lese videre. Dessuten er det en ganske kort bok, og jeg tror de fleste kommer til å like den. I tillegg trenger man ikke å kjenne seg igjen i karakterene for å nyte boka. Jeg gjorde ikke det, men jeg likte fremdeles boka kjempegodt.

Tittelen er utrolig kul. The Curious Incident of the Dog in the Night-Time. Det er alltid morsomt med lange titler, spesielt når du skal fortelle noen om hva boka heter. Tittelen er en av delene som fikk meg til å lese boka, fordi den høres jo utrolig kul ut! Veldig mystisk.

The Curious Incident of the Dog in the Night-Time er en veldig unik bok, fordi jeg har aldri lest en slik bok før. Det er ddet som gjør den så spesiell. Jeg anbefaler at alle burde lese denne boka, fordi man kan virkelig lære noe. Du kommer ikke til å angre.

Bilde ble hentet fra Goodreads.

End of Days av Susan Ee

Tittel: End of Days
Forfatter: Susan Ee
Serie: Penryn & the End of Days#3
Sider: 438
Sjanger: Paranormal, Dystopi
Utgivelsesår: 2015
Terningkast: #5

After a daring escape from the angels, Penryn and Raffe are on the run. They’re both desperate to find a doctor who can reverse the twisted changes inflicted by the angels on Raffe and Penryn’s sister. As they set off in search of answers, a startling revelation about Raffe’s past unleashes dark forces that threaten them all.

When the angels release an apocalyptic nightmare onto humans, both sides are set on a path toward war. As unlikely alliances form and strategies shift, who will emerge victorious? Forced to pick sides in the fight for control of the earthly realm, Raffe and Penryn must choose: Their own kind, or each other?

Jeg synes:
Jeg har ventet kjempelenge på å lese End of Days, den siste boka i en trilogi som jeg har blitt utrolig glad i. Samtidig er det litt trist at alt er slutt, nå som jeg har lest ferdig boka. Det viser hvor mye jeg elsker denne serien, og End of Days er kanskje den beste boka i serien. I så fall, er den ikke langt bak bok én, som kanskje er litt bedre.

Som jeg nevnte, så er det ganske vemodig å si farvel til alle karakterene og universet Susan Ee har skapt. Derfor var jeg også veldig skeptisk da jeg fikk høre at dette skulle være siste bok, fordi det var egentlig planlagt at det skulle være en serie på fem-seks bøker. Jeg er litt lei av trilogier nå for tiden, fordi nesten alle YA serier er trilogier har blitt så populære, så det er fint å ha litt variasjon. en selv om jeg var litt skeptisk og synes at det var trist at det ikke kom flere bøker, kan jeg ikke si at jeg ble skuffet, fordi End of Days er en utrolig bra konklusjon til en episk serie!

Jeg brukte kun to dager på å lese ferdig boka, så det sier litt i seg selv. Jeg hadde ikke lyst til å slutte å lese fordi jeg ville vite hva som kom til å skje videre. Samtidig ville jeg ikke at boka skulle ende, fordi da var det på en måte "slutt."
Boka er full av action og spenning, og det var umulig å ikke bli revet med. Spenningen tok nesten aldri slutt, så dette er en perfekt bok og lese hvis du leter etter en kjapp og lettlest bok som samtidig har mange interessante karakterer og en utrolig kul handling. Hvis ikke engel-apokalypse får deg til å lese boka, da vet ikke jeg. . .

Selv om jeg var super spent på å lese End of Days, må jeg innrømme at jeg var litt skeptisk. Jeg likte ikke forrige bok, World After, like godt som jeg hadde villet, og derfor var jeg spent på om End of Days kom til å leve opp til forventningene mine eller ikke. Det at jeg ikke hadde utrolig høye forventninger da jeg begynte boka, gjorde at jeg ble positivt overrasket. Boka viste seg å være bedre enn jeg hadde forestilt meg!
Jeg skulle ønske at jeg kunne si at jeg ikke hadde noe å klage på, men jeg har et par små ting som jeg irriterte meg litt over. Med små ting, mener jeg virkelig bitte små ting, fordi de kom ikke i veien overhode når det gjaldt min nytelse av boka. Men jeg tenkte over det da jeg var ferdig med boka. For eksempel synes jeg at avslutningen på boka skjedde litt for fort. Alt gikk litt for raskt for min smak, fordi jeg ville ikke at det skulle ta slutt. Samtidig var det en veldig åpen slutt, så derfor endte jeg opp med en del ubesvarte spørsmål.
Dessuten ønsket jeg litt mer informasjon om hvordan alle de andre landene rundt omkring i verden taklet engel-apokalypsen. Settingen er jo i San Francisco, så det er ikke rart at det ikke var mye om de andre verdensdelene. Men jeg synes at historien hadde virket mer troverdig hvis flere land hadde blitt "inkludert".

Nå skal jeg bare nevne noe som er ganske unikt med hele trilogien. Det er ikke noe "love-triangle," som det blir kalt. Det er bare to personer som blir forelsket i hverandre, og det holder for meg. Jeg liker det bedre slik. Så lenge alt blir bra gjennomført, bryr jeg meg egentlig ikke om det er et "love triangle" eller ikke, men som regel liker jeg best bøker uten dem.

End of Days er en fantastisk avslutning på en fantastisk serie, og jeg kommer virkelig til å savne Penryn, Raffe (Pooky Bear!) og alle de andre karakterene i Penryn & the End of Days-trilogien. Anbefales virkelig, til og med hvis du ikke er en stor fan av å lese. Veldig lettleste bøker, med et stort galleri av interessante karakterer og storslagene "plott-twists." Hele serien anbefales på det sterkeste!

Anmeldelser av tidligere bøker:
Angelfall#1

World After#2

Bildet ble hentet fra Goodreads.

The 5th Wave av Rick Yancey

Tittel: The 5th Wave
Forfatter: Rick Yancey
Serie: The 5th Wave#1
Sider: 457
Sjanger: Sci- Fi, Dystopi
Utgivelsesår: 2013
Terningkast: #5

After the 1st wave, only darkness remains. After the 2nd, only the lucky escape. And after the 3rd, only the unlucky survive. After the 4th wave, only one rule applies: trust no one.

Now, it’s the dawn of the 5th wave, and on a lonely stretch of highway, Cassie runs from Them. The beings who only look human, who roam the countryside killing anyone they see. Who have scattered Earth’s last survivors. To stay alone is to stay alive, Cassie believes, until she meets Evan Walker.

Beguiling and mysterious, Evan Walker may be Cassie’s only hope for rescuing her brother—or even saving herself. But Cassie must choose: between trust and despair, between defiance and surrender, between life and death. To give up or to get up.

Jeg synes:

Endelig har jeg fått lest The 5th Wave, en bok som er skikkelig populær for tiden, og det virker som om alle elsker den. Jeg har hatt lyst til å lese boka utrolig lenge, og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det til slutt, selv om det var noen deler av boka som irriterte meg litt. Men allikevel, har The 5th Wave blitt en av mine favoritt bøker, og nå skal jeg fortelle dere hvorfor.

Først og fremst, synes jeg at plottet er utrolig interessant, og jeg liker veldig godt bøker som har apokalypse som konsept, har jeg funnet ut av. The 5th Wave hørtes veldig kul ut, så nå som jeg har lest boka kan jeg si at forventningene mine ble innfridd. Men jeg har noen problemer med boka.

For eksempel, så var det ganske vanskelig å komme inn i boka, fant jeg ut av. Jeg ble ikke ordentlig opphengt i historien før etter de første hundre sidene. Det var jo litt dumt. Jeg fikk ikke lyst til å lese; jeg ville heller gjøre andre ting. Og det er aldri et bra tegn! Så derfor ble jeg veldig glad for at boka ble bedre og bedre etter hvert. Og til slutt endte den opp som en av mine favoritter.

Jeg liker veldig godt karakterene i boka, og siden boka har flere POV, så fikk jeg sjansen til å bli bedre kjent med alle sammen, og noen likte jeg mer enn andre. Men det var spennende å lese fra flere personers synspunkt, fordi da fikk jeg en større innsikt over historien.
Noe som jeg er litt skeptisk over nå for tiden, er om romansen i bøkene jeg leser er bra gjennomført. Jeg vet ikke helt om jeg synes det når det gjelder denne boka, fordi alt gikk litt fort. Det virket ikke helt troverdig, men jeg mislikte det ikke heller. Det var litt både og.

Nå over til det punktet som gjorda boka så mye bedre enn hvis de ikke hadde vært der; alle plot twistene! Noen var mer innlysende enn andre, men noen hadde jeg ikke gjettet i det hele tatt. Spesielt det med den 5. bølgen. Hva kom den til å være? Jeg er glad jeg ikke visste all twistene på forhånd, fordi hvis ikke hadde boka rykket et hakk ned. Jeg likte veldig godt hvordan Rick Yancey utførte selve historien, og jeg liker retningen handlingen tar.

Jeg anbefaler virkelig denne boka, men pass på! De første sidene kan være vanskelig å komme gjennom. Men ikke gi opp, sier nå jeg.
The 5th Wave er på en måte en blanding av The Host, Ender's Game og The Hunger Games. Så jeg tro nesten alle Sci- Fi fans vi like denne boka.

Bildet ble hentet fra Goodreads.

Og Fjellene Ga Gjenlyd av Khaled Hosseini

Tittel: Og Fjellene Ga Gjenlyd
Originaltittel: And the Mountains Echoed
Forfatter: Khaled Hosseini
Sider: 398
Sjanger: Historisk Fiksjon
Utgivelsesår: 2013
Terningkast: #5

Afghanistan, 1952. Abdullah og søsteren Pari bor sammen med faren, Saboor, og stemoren i den lille landsbyen Shadbagh. Saboor er arbeidsledig, og familien lever i fattigdom. Søsknene legger en dag ut på en reise til Kabul sammen med faren, lykkelig uvitende om skjebnen som venter dem.

Og fjellene ga gjenlyd spenner over generasjoner og kontinenter, fra Kabul til Paris, fra San Francisco til den greske øya Tinos. Med sin umiskjennelige sans for visdom, dybde og innsikt skriver Khaled Hosseini om mellommenneskelige forhold, det som definerer våre liv, hvordan valgene vi tar gir gjenklang i fremtidige generasjoner og hvordan vi ofte blir overrasket av dem som står oss nærmest.

Jeg synes:

Jeg har tidligere lest Drageløperen, av samme forfatter. Men det er utrolig lenge siden, og jeg er utrolig glad for at jeg valgte å endelig lese Og Fjellene Ga Gjenlyd, som har vært stående på hylla mi siden Mammutsalget. Så da er det bra at jeg endelig tok meg tiden til å lese den, og jeg er kjempeglad for det.

Som alle andre av Hosseinis bøker, tar denne boka sted i Afghanistan. Og Fjellene Ga Gjenlyd handler om hvordan livene til personer kan knyttes sammen uansett hvor du ender opp, og jeg synes rett og slett at denne boka er utrolig vakker og emosjonell. Hosseini tar opp mange viktige og virkelige temaer som kan være aktuelle for mange, og jeg synes det er en fryd og lese bøkene hans. Samtidig er det ganske interessant å lese om hvordan andre folk lever, for eksempel i Kabul, Afghanistan. 

Dessuten skriver Hosseini fantastisk. Jeg elsker skrivemåten hans, og alle metaforene og de gode sitatene. Det er så mange jeg har lyst til å dele med dere, men jeg kan ikke dele alle, så derfor forholder jeg meg til en. Som sagt, en fryd å lese.

"Gjør noe meningsfylt og nyt livet, sier folk. Men noen ganger er det først etter at du har levd at du skjønner at livet var meningsfylt, og sannsynligvis på en måte som du aldri hadde tenkt deg."

Men dessverre, så er det noen ting som jeg ikke likte så godt. Jeg elsker denne boka, men jeg synes at jeg ikke knyttet meg til karakterene. Eller, jeg gjorde jo det, men ikke emosjonelt, siden etter nesten hvert kapittel byttet man POV. Det førte til at jeg ikke ble fullt så godt kjent med karakterene, og derfor var ikke slutten av boka like bra som jeg hadde forventet.
Og slik kommer jeg til det andre jeg også synes kunne vært bitte litt bedre: slutten. Men nå kommer vi tilbake til at jeg ikke knyttet meg til karakterene, og derfor hadde ikke avslutningen et sterkt inntrykk på meg, slik Drageløperen hadde. Ikke misforstå, dette er en utrolig god bok, men det var bare disse to tingene som irriterte meg litt.

Og Fjellene Ga Gjenlyd har blitt en av mine favorittbøker av en grunn. Jeg likte boka kjempegodt, og noe som overrasket meg var egentlig hvor fort det gikk å lese den. Khaled Hosseini har skrevet tre bøker, og nå har jeg lest to av dem. Jeg håper jeg kan få tak i Tusen Strålende Soler, og få lest den, fordi jeg vet at jeg kommer til å like den. Både Og Fjellene Ga Gjenlyd og Drageløperen anbefales på det sterkeste!

Bildet ble hentet fra Goodreads.

The Bone Season av Samantha Shannon

Tittel: The Bone Season
Forfatter: Samantha Shannon
Serie: The Bone Season#1
Sider: 452
Sjanger: Paranormal, Dystopi
Utgivelsesår: 2013
Terningkast: #5

The year is 2059. Nineteen-year-old Paige Mahoney is working in the criminal underworld of Scion London, based at Seven Dials, employed by a man named Jaxon Hall. Her job: to scout for information by breaking into people's minds. For Paige is a dreamwalker, a clairvoyant and, in the world of Scion, she commits treason simply by breathing.

It is raining the day her life changes for ever. Attacked, drugged and kidnapped, Paige is transported to Oxford – a city kept secret for two hundred years, controlled by a powerful, otherworldly race. Paige is assigned to Warden, a Rephaite with mysterious motives. He is her master. Her trainer. Her natural enemy. But if Paige wants to regain her freedom she must allow herself to be nurtured in this prison where she is meant to die.

Jeg synes:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese The Bone Season, og jeg leste faktisk boka sammen med Anna fra Bokhylla Mi. Og det var veldig gøy, så jeg håper vi kan gjøre det igjen en gang i fremtiden.
Som jeg skrev, så har jeg lenge hatt lyst til å lese denne boka, så da jeg fant den på Book Depository for bare 113kr, innbundet, da måtte jeg bare ha den! Jeg burde egentlig slutte med slike impulskjøp. . . 

Egentlig har jeg veldig lyst til å fortelle dere hva boka handler om, men jeg synes det er litt vanskelig å forklare, så jeg skal holde det enkelt. Boka foregår i en verden der Clairvoyants(synske, orakler etc) og vanlige mennesker lever om hverandre. Men ikke fredelig. Det er nemlig ulovlig å ha noe som helst med clairvoyance å gjøre.Og hovedpersonen av The Bone Season viser seg å være en av de mest sjeldne Clairvoyant-typene: Dreamwalker.
Hvis ikke dette høres interessant, da vet ikke jeg. The Bone Season er nemlig en blanding av dystopi og paranormal, og selve ideen bak boka er veldig original og kompleks. Og veldig bra utført!

The Bone Season er første bok i en serie som foreløpig skal få sju bøker (det er mange bøker!) Jeg likte boka kjempegodt, men jeg synes det var litt vanskelig å komme inn i boka. Det var på grunn av all informasjonen om denne nye dystopiverdenen, og det tok litt tid å få hodet mitt rundt alt sammen. Men etter hvert begynte jeg å forstå litt og litt mer hvordan alt fungerte og slike ting, og da synes jeg boka var kjempegod. Samtidig synes jeg at denne vanskelige begynnelsen av boka, måtte til for at verdenen Samantha Shannon har skapt skulle virke troverdig og gjennomtenkt. Så jeg har en litt tvetydig mening angående denne saken.
Derfor måtte jeg bare nevne dette; ikke gi opp selv om du ikke forstår alt sammen på begynnelsen, fordi du kommer til å skjønne ting etter hvert. Slik var det ihvertfall med meg.

Dessuten liker jeg veldig godt karakterene. Spesielt hovedpersonen, Paige. I YA, som jeg leser mye nå for tiden, så pleier det å være ganske mange irriterende karakterer (America Singer, Jacinda etc.) Og dette irriterer meg veldig. Derfor ble jeg veldig glad for å finne sterke og likebare karakterer i The Bone Season.

Dessverre mener jeg at noen deler av boka var litt forutsigbar, men jeg skal ikke nevne dem på grunn av spoilers. Det var ikke ille akkurat, men jeg synes at det tok vekk spenningen en liten smule. Det er jo ikke bra, så derfor ble jeg litt skuffet på denne fronten.

Noe av det siste jeg må nevne, er at forfatteren av boka bare er tjuefire år. Tjuefire! Og hun har allerede publisert en bok! Det er imponerende, spesielt siden boka er såpass god. Jeg håper virkelig at Samantha Shannon får mer suksess i karrièren sin, og at bøkene hennes bare blir bedre og bedre. Jeg gleder meg til å lese neste bok i serien, men jeg må bare få tak i den først.

For å oppsummere, så tror jeg The Bone Season er en solid start på noe som jeg tror kommer til å bli en episk serie. Jeg håper og tror serien blir en av mine favoritter, og jeg kan ikke vente med å lese neste bok!

Bildet ble hentet fra Goodreads.

Me and Earl and the Dying Girl av Jesse Andrews

Tittel: Me and Earl and the Dying Girl
Forfatter: Jesse Andrews
Sider: 295
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Utgivelsesår: 2012
Terningkast: #5

Me
My name is Greg Gaines. I am seventeen. I am the one who wrote this book. My physical appearance is unsatisfactory, and there is probably a fungus eating my brain. I'm not even sure I'm a human.

Earl
Earl Jackson is the only person who is even sort of my friend. We make mediocre films together. Werner Herzog is our biggest infulence. Earl is generally filled with violent rage.

Dying Girl
During my senior year, my mom forced me to become friends with a girl who had cancer. This brought about the destruction of my entire life.

Jeg synes:
Etter jeg leste ferdig Crown of Midnight av Sarah J. Maas, ville jeg opprinnelig fortsette på serien, men jeg hadde ikke de andre bøkene i serien tilgjengelige. Så da bestemte jeg meg for å lese Me and Earl and the Dying Girl, en bok jeg håpet skulle være lettlest og morsom. Og det er akkurat det den var!

Me and Earl and the Dying Girl er en utrolig morsom bok! Generelt hele boka er kjempemorsom, og det var ofte at jeg flirte for meg selv. Jeg er glad jeg satt alene mens jeg leste disse delene. . .
Det var mange andre deler av boka som også var veldige morsomme, men ikke morsomme nok til at jeg ler høyt. Det samme med komedie tv-serier. Man vet når noe morsomt skjer, og så ler du ikke, men du synes det er veldig morsomt. Den følelsen fikke jeg av denne boka; det var rett og slett kjempegøy å lese Me and Earl and the Dying Girl.

Boka er såpass gøy, fordi den er skrevet i førsteperson. Og hovedpersonen, Greg, han "skriver" på en måte denne boka, og alle kommentarene hans gjennom hele boka er utrolig morsomme. I tillegg er Greg en person som gjør narr av seg selv; han har selv ironi. Jeg liker slikt med bok karakterer, eller med personer generelt.

Samtidig er boka skrevet på en utrolig kul og oppfinnsom måte. Det er vanskelig å forklare det, men du skjønner det hvis du har lest boka. Det er mange lister, og noen kapitler er skrevet som filmmanuskripter. Dette gir boka særpreg, og gjør boka original. Dessuten passet alt sammen veldig bra sammen.
I tillegg virker alle dialogene, og samtalene ekte. Karakterene har sine feil, spesielt Greg. Noen ganger måtte jeg bare slutte å lese, fordi Greg sier utrolig dumme ting (han vet selv at han sier rare ting når han snakker til folk, han bare får munndiare noen ganger.) Men det er noe som gjør Greg ekte og troverdig som karakter.
Jeg må nevne noe som jeg synes var litt komisk. Earl beskrives som ganske lav, og i tillegg har han et ganske sterkt språk; kort sagt, han banner mye. Og jeg synes det var litt komisk å forestille meg en liten person, som banner og er sur nesten hele tiden. Jeg synes det var vittig da jeg så det for meg, og måtte ta det med i anmeldelsen.

For dere som håper at Me and Earl and the Dying Girl er lik The Fault In Our Stars, da må jeg nok skuffe dere. Me and Earl and the Dying Girl har ingen klisjé romanse, eller noe slikt. Det gjør boka veldig original, spesielt siden nesten alle bøkene nå om dagen har kjærlighetsdrama. Jeg likte Me and Earl and the Dying Girl  minst like godt som The Fault In Our Stars.

Selv om jeg likte Me and Earl and the Dying Girl kjempegodt, har den sine feil. Ikke mange da, men ellers en som er litt stor. Jeg følte ikke helt at boka hadde et stort plott. Det var ikke noe galt med det, men da boka var ferdig, tenkte jeg litt over det, og det irriterte meg litt. Hvis jeg hadde lest boka får et år siden, hadde jeg ikke lagt stort merke til det, men siden jeg har lest så mange bøker siden da, har jeg så mange bøker å sammenligne den med. Jeg merker at jeg begynner å bli mer og mer skeptisk og kresen på bøker.

Til slutt, må jeg bare nevne hvor vakkert omslaget på boka er. Ofte dømmer jeg bøker etter omslaget, fordi det er umulig å unngå. Jeg prøver å ikke gjøre det, men det fungerer ikke alltid.
Men denne boka er god + at omslaget er pent. Me and Earl and the Dying Girl har hele pakken!

Alt i alt, er Me and Earl and the Dying Girl en utrolig morsom og lettlest bok, som jeg anbefaler til alle som leter etter en bok som er lett og lese. Hvis du er i en "reading-slump", så er dette den perfekte boka for deg!
Men hvis du ikke har lyst til å lese boka, kommer filmatiseringen av boka ut på kino i sommer en gang, tror jeg. Jeg gleder meg veldig! Du kan se traileren her.

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1337217176l/13558605.jpg

Crown of Midnight av Sarah J. Maas

Tittel: Crown of Midnight

Forfatter: Sarah J. Maas

Serie: Throne of Glass#2

Sider: 418

Sjanger: Fantasy

Utgivelsesår: 2013

Terningkast: #5

"A line that should never be crossed is about to be breached.

It puts this entire castle in jeopardy—and the life of your friend."

From the throne of glass rules a king with a fist of iron and a soul as black as pitch. Assassin Celaena Sardothien won a brutal contest to become his Champion. Yet Celaena is far from loyal to the crown. She hides her secret vigilantly; she knows that the man she serves is bent on evil.

Keeping up the deadly charade becomes increasingly difficult when Celaena realizes she is not the only one seeking justice. As she tries to untangle the mysteries buried deep within the glass castle, her closest relationships suffer. It seems no one is above questioning her allegiances—not the Crown Prince Dorian; not Chaol, the Captain of the Guard; not even her best friend, Nehemia, a foreign princess with a rebel heart.

Then one terrible night, the secrets they have all been keeping lead to an unspeakable tragedy. As Celaena's world shatters, she will be forced to give up the very thing most precious to her and decide once and for all where her true loyalties lie...and whom she is ultimately willing to fight for.

Jeg synes:

Egentlig brukte jeg unormalt lang tid på å lese ferdig Crown of Midnight; jeg hadde forventet å lest den ferdig i løpet av noen dager, men jeg endte opp med å bruke, jeg vet ikke, to uker? Men det var ikke fordi jeg ikke likte boka; jeg synes Crown of Midnight er en kjempegod bok! Men det har vært mye å gjøre på skolen i det siste, så jeg fikk rett og slett ikke tid til å lese så mye.

I tillegg synes jeg at Crown of Midnight var litt kjedeligere enn Throne of Glass, men det betyr ikke at boka var kjedelig! Ikke misforstå meg! Det var bare litt mindre spenning og action. Jeg hadde forventet mye mer spenning, så da kom det som en liten skuffelse. Men jeg likte boka utrolig godt, uansett!

F.eks. jeg elsket å se nye sider ved karakterene. Celaena vider stadig nye karaktertrekk, og det liker jeg. I bok en synes jeg at hun var litt for arrogant og sånn, men nå som jeg har lest bok to, vet jeg mer om henne, Nå føler jeg at jeg kjenner henne bedre også.

Det samme gjelder Chaol. Det er ikke mye man får vite om ham i bok en, og heller egentlig ikke i bok to. Men jeg føler at jeg kjenner ham bedre som karakter, og hvorfor han gjør som han gjør. Og jeg kan også tydelig se hvordan han forandrer seg i løpet av bøkene.

Og selvfølgelig, så elsket jeg alle øyeblikkene der Chaol og Celaena var sammen (nå skjønner du sikkert at jeg "shipper" Chaol og Celaena, og ikke Dorian og Celaena.) Jeg synes de passer godt sammen, men jeg skulle ønske at forholdet deres kunne utviklet seg litt mer. Forhåpentligvis skjer dette i neste bok!

Noe annet som jeg også liker veldig godt, er hvordan plottet utvikler seg. I løpet av første bok, var det ikke mye som fortalte hva neste bok, og egentlig hele serien, kom til å handle om. Men etter å ha lest Crown of Midnight vet jeg litt mer hvilken retning serien tar. 

Samtidig kom det  mer informasjon om hvordan verden er bygd opp, og hvordan den fungerer, rett og slett. Jeg håper virkelig det kommer fram mer informasjon om Erilea iløpet av de neste bøkene!

Lenger oppe, nevnte jeg at det er litt lite spenning. Men det er ikke helt sant; boka er full av spenning og action, men nesten alt er samlet på slutten av boka. Så jeg synes boka hadde vært bedre hvis spenningen også hadde vært fordelt over hele boka, ikke bare på slutten.

Jeg begynner virkelig å like denne serien, og kan ikke vente med å lese neste bok. Jeg har faktisk bestilt dem allerede, så det er ikke lenge til de kommer. 

Selv om Crown of Midnight ikke var "fantastisk" var den en kjempegod oppfølger, og jeg gleder meg til å se hvordan serien utvikler seg. 

Anmeldelser av tidligere bøker:

Throne of Glass#1

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1391580481l/17167166.jpg

Four: A Divergent Collection av Veronica Roth

Tittel: Four: A Divergent Collection
Forfatter: Veronica Roth
Serie: Divergent#0.1 - 0.4
Sider: 285
Sjanger: Dystopi
Utgivelsesår: 2014
Terningkast: #5

Two years before Beatrice Prior made her choice, the sixteen-year-old son of abnegation's faction leader did the same. Tobias's transfer to Dauntless is a chance to begin again. Here, he will not be called the name his parents gave him. Here, he will not let fear turn him into a cowering child.

Newly christened "Four," he discovers during initiation that he will succeed in Dauntless. Initiation is only the beginning, though; Four must claim his place in the Dauntless hierarchy. His decisions will affect future initiates as well as uncover secrets that could threaten his own future--and the future of the entire faction system.

Two years later, Four is poised to take action, but the course is still unclear. The first new initiate who jumps into the net might change all that. With her, the way to righting their world might become clear. With her, it might become possible to be Tobias once again.

Jeg synes:

Jeg har hatt lyst til å lese denne boka lenge, så da var jeg veldig glad da jeg fikk den til bursdagen min (yay!) Så da måtte jeg selvfølgelig prøve å få lest den så fort som mulig. Derfor tok jeg Four: A Divergent Collection med til Nederland, sammen med noen andre bøker. Og jeg rakk å lese en del av boka i Nederland, men jeg leste den ferdig da jeg kom hjem igjen.

Four: A Divergent Collection inneholder 7 noveller, og alle leses fra Four's synsvinkel. De 7 novellene er som følger:

The Transfer

The Initiate

The Son

The traitor

First Jumper-Tris

Careful, Tris

You Look Good, Tris

Jeg likte alle novellene kjempegodt, og er glad for å få et større innblikk over livet til Four, og hvordan han hadde det før Tris kom inn i bildet. Nå føler jeg at jeg forstår ham bedre; hvorfor han oppfører seg som han gjør, hvorfor han er den han er. Det var det jeg likte best med boka.

Noe som jeg synes er ganske interessant, er at Veronica Roth opprinnelig startet å skrive Divergent med Four som hovedperson, men hun endret det, fordi hun følte at Four ikke kunne brukes til å fortelle historien hun ville fortelle. Jeg visste dette før jeg leste introen til boka, men jeg følte for å ta det opp, fordi det morsomt med sånn informasjon, spesielt når det gjelder en av yndlingstrilogiene mine.

Noe som jeg var mindre begeistret for, men som egentlig ikke var et problem, var at det ikke var så mye spennende som skjedde. Det var aldri noe høydepunkt i hver av novellene, følte jeg, selv om jeg synes alt var utrolig interessant å lese om. Men ingenting ledet til et stort spenningsklimaks. Det var ikke et stort problem, egentlig, men jeg ville bare nevne det. . .

Bortsett fra det, så er boka en av mine favoritter, og det er fordi jeg elsket å hoppe tilbake i Divergent-serien. Jeg har savnet denne serien, og hadde høye forventninger til denne boka, Selv om mange sier at den er kjempedårlig. Tvertimot, mener nå jeg. Det var kjempekoselig å lese Four: A Divergent Collection!

Anmeldelser av tidligere bøker:
Divergent#1
Insurgent#2

Allegiant#3

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1393634067l/19501684.jpg

Throne of Glass av Sarah J. Maas

Tittel: Throne of Glass

Forfatter: Sarah J. Maas

Serie: Throne of Glass#1

Sider: 404

Sjanger: Fantasy

Utgivelsesår: 2012

Terningkast: #5 (+)

When magic has gone from the world, and a vicious king rules from his throne of glass, an assasin comes to the castle. She does not come to kill, but to win her freedom. If she can defeat twenty-three killers, thieves, and warriors in a competition to fin the greatest assasin in the land, she will become the King's Champion and be released from prison.

Her name is Celaena Sardothien.

The Crown Prince will provoke her. The Captain of the Gurad will protect her.

And a princess from a foreign land will become the one thing Celaena never thought she'd have again: a friend. But something evil dwells in the castle-and it's there to kill. When her competitors start dying, horribly, one by one, Celaena's fight for freedom becomes a fight for survival-and a desperate quest to root out the source of the evil before it destroys her world.

Jeg synes:

Jeg har hatt lyst til å lese denne boka kjempelenge. Hvor lenge vet jeg ikke, men ganske lenge. Throne of Glass-serien virket alltid så spennende, og så interessant. Og jeg har nesten bare hørt gode ting, og nesten bare lest gode anmeldelser. Nå skjønner jeg hvorfor; denne boka er utrolig bra!

Hovedpersonen heter Celaena Sardothien, og hun er en assasin. Det er sinnssykt kult, og det var utrolig morsomt å lese fra hennes synsvinkel. Selv om hun er en assasin-hun dreper folk for penger-så er hun full av følelser, og har de samme problemene som alle andre.

Man leser ikke bare fra Celaena's vinkel. Det synes jeg passet veldig bra inn i historien, og ga oss informasjon man ellers ikke hadde fått fra bare av å lese om Celaena.

Throne of Glass tar sted i et annet univers, en annen verden: Erilea. Det var utrolig interessant å finne ut mer om denne mystiske verden, finne ut av hvordan den er bygd, etc. Jeg håper virkelig det finnes mer informasjon om Erilea, siden verden er så spennende og jeg har lyst til å vite mer om den. Det er en fantasyverden, så den har typiske fantasytrekk. Men fremdeles er denne verden noe for seg selv.

Ja, Throne of Glass er noe for seg selv, men jeg klarte ikke unngå å sammenligne den med et par andre bøker. På coveret står det at fans av The Hunger Games og Game of Thrones vil elske boka. Jeg ville heller kalt det en blanding av The Hunger Games, og The Selection. Celaena er med i en konkurranse, der bare en vinner skal gjenstå. Men hun er i et slott og konkurrerer, samtidig som hun blir forelsket i prinsen, og, mest sannsynlig, vakten. Minner det dere om noe? 

Det er ikke noe galt med alt jeg har nevnt til nå. Jeg hadde bare ikke forventet at store deler av boka skulle handle om kjærlighetslivet til Celaena. I The Selection er det greit, siden man vet at det er det boka skal handle om. Men i Throne of Glass, synes jeg det gjør boka verre. Men det er min mening.

I tillegg var det ikke noe stort høydepunkt. Ikke misforstå meg, jeg elsker denne boka, (en av mine favoritter) men ingenting ledet til noe stort. Jeg likte slutten kjempegodt, jeg var skikkelig spent og nervøs. Men jeg synes at noe manglet (kanskje romansebiten var et problem for meg her òg.)

Det er en ny verden, og selvfølgelig, nye navn. Det er ikke et problem. Problemet er å uttale dem. Så jeg søkte det opp. Celaena uttales tydeligvis som: Ce-lay-na. Håper virkelig det er riktig; hvis ikke har jeg sagt feil under hele boka. . .

Jeg er utrolig glad for at jeg endelig har lest Throne of Glass, og det har vært en absolutt fornøyelse. Kjempespennende bok, som jeg anbefaler til alle fantasyelskere. Boka er definitivt noe for seg selv. Nå kan jeg dessverre ikke fortsette på serien med en gang, siden jeg bare tok med meg den første boka til Nederland, fordi de innbundne versjonene av bøkene er gigantiske. Så da får jeg vente, og forhåpentligvis kommer jeg til den så fort som mulig.

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1419066050l/16034235.jpg

Attachments av Rainbow Rowell

Tittel: Attachments
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 357
Sjanger: Realistisk Fiksjon, Romanse
Utgivelsesår: 2011
Terningkast: #5

It's 1999 and the internet is still a novelty. At a newspaper office, two colleagues, Beth and Jennifer, e-mail back and forth, discussing their lives in hilarious detail, from love troubles to family dramas. And Lincoln, a shy IT guy responsible for monitoring e-mails, spends his hours reading every exchange.

At first their e-mails offer a welcome diversion, but the more he reads, the more he finds himself falling for one of them. By the time Lincoln realises just how head-over-heals he is, it's too late to introduce himself.

After a series of close encounters, Lincoln eventually decides he must follow his heart... and find out if there is such a thing as love before first sight.

Jeg synes:

Nå er jeg faktisk i Nederland. Bestemoren min har nemlig fått Wi-Fi, og vi tok med pc'en. Derfor kan jeg nå skrive anmeldelsene mine. Yay!

Jeg fikk faktisk Attachments til jul, siden jeg ønska meg den (jeg elsker alle Rainbow Rowell sine bøker.) Og da jeg ble ferdig med Ringenes Herre, trengte jeg en lettlest og morsom bok. Og Attachments var den perfekte boka!

Attachments handler om Lincoln, en 28 år gammel mann, som har som jobb å lese andres e-mail (litt rar job. . .) Han må lese gjennom dem, overvåke e-mailene, får å sjekke om noen snakker stygt, bryter noen regler etc. Det er jobben hans.

Han liker ikke så godt jobben sin, og det hadde ikke jeg gjort heller. Lese andres personlige meldinger. Litt krenking på privatliv. 

Ideen bak hele boka synes jeg er strålende; fantastisk originalt og lite forutsigbart. Hvordan kom Rainbow Rowell på denne ideen? På grunn av sånne bøker som dette her, er hun en av mine favoritt forfattere. Bøkene hennes er så originale, og så bra gjennomført. Hun skriver på en måte som får meg til å lese videre. Når dere leser en bok, pleier dere ofte å se på sidetallet? Det gjør jeg nesten aldri når jeg leser en bok av Rainbow Rowell, fordi hun skriver så bra!

Jeg var litt skeptisk på starten av boka. Boka var skrevet som en e-mail; deler av boka i hvert fall. Først trodde jeg det kom til å ødelegge hele boka, siden jeg syntes det var litt rart (på samme måte jeg var skeptisk til The Perks of Being a Wallflower, på grunn av brevene.) Men nå som jeg tenker over det, så gjør e-mailene boka enda mer unik.

Dessuten, er boka utrolig morsom! Jeg kunne ikke unngå å smile. Spesielt da jeg leste om samtalene til Beth og Jennifer. Hele boka var så underholdende og morsom. Det var noen triste deler også inn i bildet, men hovedsakelig var dette en kjempemorsom og koselig bok. Kan ikke vente med å lese flere av Rainbow Rowell sine bøker. Tiden går så fort når jeg leser bøkene hennes.

Noe annet som jeg også elsker med bøkene hennes, er at karakterene føles så ekte. Alle har sine feil og mangler. Alle snakker som om de kunne vært ekte. Og det viktigste av alt: alle er forskjellige! Det gjør boka mye mer interessant, og jeg får lyst til å vite mer om personene og interessene deres.

Boka heter Attachments. Men hvorfor det? Det tenkte jeg da jeg begynte boka. Men til slutt skjønte jeg det.En veldig smart tittel. Det kan hende det bare var meg, men jeg skjønte ikke tittelen før jeg snart var ferdig med boka. Jeg liker titler der jeg må tenke over hva den betyr, hvorfor heter boka akkurat det? Sånne titler liker jeg.

Jeg vet ikke helt hva jeg føler om slutten. Rainbow skriver avslutninger som er veldig troverdige, og jeg tror det kunne skjedd i virkeligheten. Det er noe jeg virkelig beundrer med bøkene hennes. Samtidig føler jeg at boka slutter litt brått (samme som i Eleanor & Park, men der passet det perfekt.) Her synes jeg at hendelser skjedde litt for fort på slutten, eller at boka kunne vart lengre. 

Men ellers var dette en perfekt og lettlest bok, og jeg anbefaler den til alle!

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1371625319l/10600010.jpg

The Fall av Garth Nix

Tittel: The Fall
Forfatter: Garth Nix
Serie: The Seventh Tower#1
Sider: 219
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2000
Terningkast: #5

Tal lives in a Dark World, where the most precious commodity is light. In the Castle of Seven Towers he is one of the Chosen, keepers of the magical Sunstones.

But when Tal is thrown off the Castle by a powerful Spiritshadow he falls into a strange and unknown world of warriors, iceships and hidden magic. There, Tal makes an enemy who will save his life - and holds the key to his future.

Jeg synes:
Det var egentlig helt tilfeldig at jeg leste denne boka. Jeg har tidligere lest Gath Nix sin The Keys to the Kingdom-serie, og jeg likte den utrolig godt. En venn av meg har hatt de tre første bøkene i The Seventh Tower ganske lenge, men aldri lest dem. Så hun lurte på om jeg hadde lyst til å lese de, og fortelle hva jeg synes. Jeg var ganske spent på å starte serien, så jeg prøvde komme til den så fort jeg ble ferdig med boka jeg holdt på med.

The Fall er en veldig kort og lettlest bok, som var kjempeunderholdende. Det er fantasy det er snakk om, og handlingen i boka tar sted i en helt annen verden enn vår egen. Så derfor kan starten på boka være utrolig forvirrende for de fleste. Man blir jo introdusert til en helt nye verden, som man ikke har noe kjennskap til. Noen bestemmer seg da kanskje for å legge boka fra seg, fordi alt blir for forvirrende. Men jeg synes ikke det var forvirrende i det hele tatt, og etter hvert som jeg kom lengre inn i boka, skjønte jeg mer og mer hvordan verden fungerte.

Jeg liker godt skrivestilen til Garth Nix, spesielt måten han beskriver nye verdener og sånne ting. Mange forfattere dynker lesere med informasjon når de skal beskrive f. eks en fantasy verden, men Garth Nix han klarer å skrive inn informasjon overalt i hele boka slik at man sakte forstår hvordan verden er bygd opp. Ingen liker å starte en bok med å lese en haug informasjon, i hvert fall ikke jeg(men noen ganger kommer det helt an på boka.)

Dette er jo en fantasybok, men noen steder fant jeg faktisk likheter med dystopi-sjangeren, spesielt de som er populære nå for tiden. I The Fall bor alle innbyggerne på slottet, eller det tror de i hvert fall. Folk bor faktisk utenfor slottet også, uten at de visste om det. Likheten er altså at det er mye innbyggerne i samfunnet ikke vet, som egentlig er ganske viktig. Jeg synes dette går igjen i mange dystopibøker og at det er et typisk trekk i dystopi-sjangeren. Og jeg har lest en del dystopi i det siste, så derfor la jeg merke til det.

Ingen deler av boka er kjedelig, men jeg har noen favorittmomenter. F. eks delen med Beastmaker-spillet, der du skal lage ditt eget monster som på slutten av spillet skal kjempe mot motstanderen sitt monster. Den delen likte jeg veldig godt.

Denne boka minne meg egentlig om en annen serie, som jeg elsker, Deltoras Belte/Rike. Det finnes mange likheter, men begge er unike på sine egne måter. Deltoras Belte er i min mening bedre, men det er kanskje fordi jeg leste serien som barn (utrolig mange minner.) Og i tillegg er The Seventh Tower en serie som er ment for barn, så jeg hadde sikkert elsket The Fall hvis jeg hadde lest den som barn.

Noe som plaget meg litt, er at denne boka gir deg ingen ledetråd over hva serien kommer til å handle om. Som jeg nevnte tidligere, dystopi-delen, kan være en stor del av resten av serien. Men The Fall bygger ikke opp mot noe stort. I tillegg sluttet boka ganske brått, noe som ikke hjalp i det hele tatt. Jeg følte ikke noe trang til å starte på neste bok. Ikke bra!

Nå må jeg bare nevne noe som kanskje ikke er så viktig, men jeg synes det var kult. Bøkene glitrer! Du vet hvordan kvikksølv glitrer? Forestill deg det, bare med mange forskjellige farger. Sånn ser boka ut. Utrolig kult! Det er sånne ting man husker. Åja, det var den boka som glitret.

Nå håper og tror jeg at jeg har fått skrevet ned det viktigste. Men for å oppsummere, er dette en utrolig lettlest og underholdende bok. Selv om den er rettet mot yngre leser, synes jeg at alle fantasy-elskere kan prøve seg.

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1328033587l/2769698.jpg

The Throne of Fire av Rick Riordan

Tittel: The Throne of Fire
Forfatter: Rick Riordan
Serie: The Kane Chronicles#2
Sider: 446
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2011
Terningkast: #5

Ever since the gods of Ancient Egtpt were unleashed in the modern world, Carter Kane and his sister, Sadie, have been in trouble. As descendants of the House of Life, the Knaes have some powers at their command; but the devious gods haven't given them time to master their skills at Brooklyn House, a training ground for young magicians. And now their most threatening enemy yet-the Chaos snake, Apophis-is rising. If they don't prevent him from breaking free in a few days' time, the world will end. In other words, it's a typical week for the Kane family.
To have any chance of battling the Forces of Chaos, the Kanes must revive the sun god Ra. But that would be a feat more powerful than any magician has ever accomplished.
First they have to search the world for the three sections of the Book of Ra, then they have to learn how to chant its spells. Oh, and did we mention that no one knows where Ra is exactly?

Jeg synes:

Jeg startet på The Throne of Fire med en gang etter jeg leste bok en. Først hadde jeg egentlig lyst til å starte en annen bok, men jeg tenkte at det var like greit hvis jeg bare fortsatte med serien. Og jeg angrer ikke!

Nå har Brooklyn House blitt et skikkelig treningssenter; mange barn har ankommet for å bli trent i egyptisk magi. Så derfor møter man også mange nye karakterer i løpet av boka, som var greit nok. Men jeg bryr meg egentlig ikke så mye om dem, noe som er litt synd. Jeg føler ikke at jeg kan relatere til noen av dem, men kanskje det endrer seg i løpet av bok 3.

Okay, jeg må skrive litt om Walt. . .  Walt er en av de nye karakterene, og jeg har ikke noe imot ham, jeg bare liker ham ikke så godt. Han passer ikke så godt inn i historien, og jeg føler han bare har blitt presset inn i boka for å skape litt kjærlighetsdrama. Og jeg bryr meg ikke særlig om ham, eller synes synd på ham, siden jeg nesten ikke vet noe om ham! Men det er min mening.

Det er en ganske stor bok: 446 sider. Men jeg føler at hele boka handler om Sadie, eller nesten hele ihvertfall. Det mest spennende skjer i hennes kapitler, hun må redde broren sin når han kommer i trøbbel, det er hennes kjærlighetsdrama vi hører om dagen lang. Jeg synes det ble litt mye Sadie. Men dette var bare en liten ting jeg la merke til. 

Selv om mesteparten av boka dreide seg om Sadie, hadde også Carter sine egne saker å håndtere. F.eks "kjæresten" hans. Han forlot oppdraget sitt, han forlot Sadie, for å lete etter en jente han knapt kjenner, som i tillegg ikke virkelig eksisterte (du skjønner hvis du har lest boka). Jeg synes det var en ganske dårlig avgjørelse, selv om alt gikk bra til slutt. Med dårlig mener jeg at man ikke forlater familien sånn som det.

Jeg likte denne boka kjempegodt. Like god som den første, om ikke bedre. Men jeg tror fortsatt at bøkene kan forbedre seg, spesielt karakterutviklingen. Kanskje det forbedrer seg i løpet av tredje bok.

Bortsett fra det er disse bøkene veldig underholdende, og anbefales til alle!

Anmeldelser av tidligere bøker:

The Red Pyramid#1

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1366227973l/9067850.jpg

The Red Pyramid av Rick Riordan

Tittel: The Red Pyramid
Forfatter: Rick Riordan
Serie: The Kane Chronicles#1
Sider: 514
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2010
Terningkast: #5

Since his mother's death six years ago, Carter Kane has been living out of a suitcase, traveling the globe with his father, the brilliant Egyptologist Dr. Julius Kane. But while Carter's been homeschooled, his younger sister, Sadie, has been living with their grandparents in London. Sadie has just what Carter wants-school friends and a chance at a "normal" life. But Carter has just what Sadie longs for-time with their father. After six years of living apart, the siblings have almost nothing in common. Until now.

On Christmas Eve, Sadie and Carter are reunited when their father brings them to the British Museum, with a promise that he's going to "make things right." But all does not go according to plan: Carter and Sadie watch as Julius summons a mysterious figure, who quickly banishes their father and causes a fiery explosion.

Soon, Sadie and Carter discover that the gods of Egypt are waking, and the worst of them —Set— has his sights on the Kanes. To stop him, the siblings embark on a dangerous journey across the globe - a quest that brings them ever closer to the truth about their family and their links to a secret order that has existed since the time of the pharaohs.

Jeg synes:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese The Red Pyramid, og siden jeg har hatt serien stående i hylla en stund, tenkte jeg det var tid å begynne på serien. Det angrer jeg ikke på i det hele tatt!

Rick Riordan har tidligere også skrevet om gresk mytologi: Percy Jackson-serien. Siden jeg elsker de bøkene, tenkte jeg at jeg kom til å elske disse også. Jeg likte The Red Pyramid veldig godt, men det var noen småting som irriterte meg her og der. Men jeg skal komme tilbake til det senere.

Grunnen til jeg plukket opp denne boka var mest fordi jeg hadde lyst til å le og lese noe enkelt. Jeg elsker skrivestilen til Rick Riordan, fordi han skriver med humor og ofte tar man seg selv i å le høyt. Det var ikke vanskelig å leve seg inn i historien og jeg ville alltid vite hva som kom til å skje videre.
Noe annet som også er utrolig bra med stort sett alle bøkene Rick Riordan har skrevet er måten han fletter sammen mytologi og virkelighet. Han gjør læring interessant, og jeg har funnet ut masse om mytologi bare av å lese bøkene hans.

Men, tilbake til det negativet. Det er ikke stort altså, men det er bare noe som irriterte meg litt i løpet av boka. Karakterene. De minner meg enormt mye om karakterene fra Percy Jackson-serien. F.eks Percy. Både Carter, Sadie og Percy snakker på samme måte og tenker på samme måte. De kommer med de samme spydige og "sassy" kommentarene. Jeg synes at de minner for mye på hverandre.
Og boka har to synsvinkler: Carter og Sadie. Og jeg kunne ikke skille dem fra hverandre! Det sier litt. . .

Bortsett fra det, var dette akkurat den type boka jeg hadde lyst til å lese. En bok fylt med humor og action. Jeg anbefaler virkelig boka hvis du liker resten av Rick Riordan's bøker og hvis du elsker egyptisk mytologi er dette boka for deg!

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1366227978l/7090447.jpg