Forfatter: Holly Black & Cassandra Clare
Serie: The Magisterium#1
Sider: 295
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2014
Terningkast: #4
Most kids would do anything to pass the Iron Trial.
Not Callum Hunt. He wants to fail.
All his life, Call has been warned by his father to stay away from magic. If he succeeds at the Iron Trial and is admitted into the Magisterium, he is sure it can only mean bad things for him.
So he tries his best to do his worst – and fails at failing.
Now the Magisterium awaits him. It’s a place that’s both sensational and sinister, with dark ties to his past and a twisty path to his future.
The Iron Trial is just the beginning, for the biggest test is still to come . . .
Jeg synes:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese The Iron Trial, faktisk helt siden den kom ut. Men jeg endte aldri opp med å kjøpe den. Da jeg var i Ålesund for en stund siden, fant jeg boka en bokbutikk der og måtte selvfølgelig kjøpe den. Det er jeg veldig glad for, fordi jeg likte The Iron Trial ganske godt.
I boka følger vi Callum Hunt, en gutt som har magiske krefter og som må ta en test for å finne om han kommer inn på the Magisterium, en skole for hekser og trollmenn. Men Callum har ikke lyst til å bestå oppgavene; han vil ikke inn på skolen i det hele tatt. Men av en eller annen rar grunn, så ender han opp på the Magisterium, og det endrer hele livet hans.
Som mange andre, mener jeg også at boka minner veldig om Harry Potter, selve konseptet. Men allikevel er det mange ulikheter mellom de to seriene, så derfor ser jeg ikke på det som et stort problem. Det er mange egenskaper som gjør The Iron Trial unik på sin egen måte, og det er mange uventede vendinger i løpet av boka. Det er mye man ikke får greie på helt på begynnelsen, og jeg liker at forfatterne bruker dette til å få leserne til å lese videre; slik var det ihvertfall med meg. Hvem er Call? Det var et av de store spørsmålene jeg ville ha svar på. Det var mange spennende plot twists som fikk meg til å lese videre, og jeg heldigvis svar på alle spørsmålene mine på slutten av boka.
Jeg liker veldig godt hvordan The Iron Trial leder opp til resten av bøkene i serien. Plottet er veldig interessant, og jeg gleder meg til å se hvordan serien utvikler seg i de kommende bøkene. Holly Black og Cassandra Clare tar en ny vri på fantasysjangeren, som gjør serien veldig unik, selv om den har veldig mange likheter med andre fantasybøker.
Call får jo noen venner på the Magisterum, men jeg synes ikke at vennskapet deres virket ekte. Jeg følte ikke noe kjemi mellom dem, så jeg håper at vennskapet deres kommer bedre frem i de kommende bøkene. Det virket ikke troverdig, og det gjorde boka automatisk litt dårligere. Så det er noe jeg håper forbedres i resten av serien.
The Iron Trial er skrevet av to forfattere: Holly Black og Cassandra Clare. Jeg har ikke lest noe av Holly Black, men jeg har lenge hatt lyst til å lese The Coldest Girl In Coldtown og The Darkest Part of the Forest, begge av Holly Black. Cassandra Clare derimot, har jeg lest en del bøker av, og de har jeg likt veldig godt. Derfor hadde jeg også ganske høye forventninger til denne serien, siden hun har vært med på å skrive den( Holly Black og Cassandra Clare skrev nemlig annenhvert kapittel.) Jeg er fornøyd med serien så langt, så der er jo bra!
Jeg er utrolig glad for at jeg bestemte meg for å lese The Iron Trial. Det var en lettlest og spennende bok, som inneholdt mange rare og uventede vendinger. Jeg har bok to på hylla, men jeg tror jeg leser noen andre bøker før jeg begynner på den. Jeg anbefaler The Iron Trial til litt yngre lesere, men den passer egentlig for alle, så lenge du er klar over at dette er en bok som er rettet mot yngre lesere.
Bildet ble hentet fra Goodreads.
Har hatt lyst til å lese The Iron Trial en stund. Vil du anbefale den? Jeg har tidligere lest Spiderwick-krønikene av Holly Black og Tony DiTerlizzi, som jeg likte kjempegodt, og to av bøkene til Cassandra Clare, som jeg også likte veldig godt. Hvordan funket det at de skrev annenhvert kapittel? Var det veldig forvirrende?
SvarSlettJeg la ikke noe spesielt merke til at de skrev annenhvert kapittel; det var som å lese en bok med bare én forfatter, i motsetning til f.eks. Will Grayson, Will Grayson, der man lett kan se forskjell på skrivestilene.
SlettJeg syns du burde lese The Iron Trial, men ikke forvent for mye av den, hvis du skjønner hva jeg mener. Da jeg begynte på boka forventet jeg bare å bli underholdt, og det ble jeg + at den var ganske spennende. Long story short: ja, syns du burde lese den hvis du synes boka høres interessant ut!:)