Gone av Michael Grant

Tittel: Gone
Forfatter: Michael Grant
Serie: Gone#1
Sider: 560
Sjanger: Dystopi
Terningkast: #5

299 hours 54 minutes

Suddenly it's a world without adults and normal has crashed and burned.

When life as you know it ends at 15, everything changes.

Jeg synes:

Dette er første boka i en serie som jeg har tenkt på veldig mye. Serien er skrevet av Michael Grant, men grunnen til at jeg ikke har lest boka før er fordi jeg var usikker på om jeg skulle lese engelsk-versjonen eller den norske-versjonen. Det endte med engelsk.

Jeg ble ferdig med boka i går, men jeg leste den ut sent på kvelden, så jeg ventet med å lage en bokomtale.
Denne boka handler om stedet Perdido Beach og at alle 15-åringer og oppover forsvinner. Det har også lagt seg en kuppel over Perdido Beach, og flere av barna begynner og få spesielle evner. Man kan jo allerede forestille seg hva denne boka handler om. Barna må få et organisert "land" som de kaller "The FAYZ"( Fallout Alley Youth Zone.) Selvfølgelig er det mange som har lyst til å gripe sjansen til å få "makt", og de vil lage en form for enevelde(beste ord å beskrive det med.)

"Everything changes"

Man kan ikke forestille seg hva som skjer videre i teksten. Hvordan skulle man det? Man vet jo ikke hvordan forskjellige barn oppfører seg i slike situasjoner.
Sam Temple og Astrid "The Genius" Ellison sitt forhold, minnet meg litt om Percy og Annabeth i serien "Heroes of Olympus"-av Rick Riordan.
Astrid er den smarte, bruker hjernen. Sam har kraften, the power.
Dessverre synes jeg Astrid og Sam brukte vel mye tid på å tenke på hverandre. Eller det var egentlig mest Sam. Astrid hadde også lillebroren sin, Little Pete, og bekymre seg for.

Mine favorittpersoner er definitivt Lana og Edilio. Edilio minnet meg også om en fra serien "Heroes of Olympus", men han het Nico. Edilio minner meg om en gladere Nico, har litt mer humor.
Lana synes jeg utvikler seg veldig mye i løpet av boka. Hun må gå igjennom veldig mye, og på starten synes jeg rett og slett synd på henne.

!Spoiler!
Den eneste gangen jeg ble litt irritert over henne var da hun ba om å bli reddet etter bilkrasjet. Hun nevnte ikke Patrick(hunden) én eneste gang, da hun ba om å bli reddet.
!Spoiler!

Selve slutten var ikke så begeistrende. Jeg så for meg en cliff-hanger, men det ble ikke så mye av. Kanskje Grant prøvde på det, men det funket ikke for meg. Jeg har lyst til å lese videre, men jeg kunne ventet med å starte på neste bok.
 Jeg har vel selvfølgelig startet på bok nummer to, "Hunger, og den har ikke skuffet meg så langt.

Bildet ble hentet her:
https://bokelskere.s3.amazonaws.com/c6f71f6f4ee3495c288d8baf16a627e1f670734b37467c500eb99795.jpeg