onsdag 4. januar 2017

The Help av Kathryn Stockett

7856358Tittel: The Help
Forfatter: Kathryn Stockett
Sider: 444
Sjanger: Historisk fiksjon
Utgivelsesår: 2009
Terningkast: #5

Enter a vanished world: Jackson, Mississippi, 1962. Where black maids raise white children, but aren't trusted not to steal the silver. . .

There's Aibileen, raising her seventeenth white child and nursing the hurt caused by her own son's tragic death; Minny, whose cooking is nearly as sassy as her tongue; and white Miss Skeeter, home from college, who wants to know why her beloved maid has disappeared.

Skeeter, Aibileen and Minny. No one would believe they'd be firends; Fewer still would tolerate it. But as each woman finds the courage to cross boundaries, they come to depend and rely upon one another. Each is in the search of a truth. And together they have  an extraordinary story to tell . . 

Jeg synes:
Jeg har endelig begynt på videregående (eller, det begynner å bli en stund siden nå, et halvt år faktisk), og i engelsk ble vi bedt om å lese The Help, en bok som handler om byen Jackson i Mississippi på 60-tallet, altså da the Civil Rights Movement var på sitt høyeste, og diskusjoner rundt likestilling blant fargede og hvite var mer omstridt enn noen sinne. Jeg har lest en bok tidligere som tar utgangspunkt i samme tema, nemlig To Kill a Mockingbird av Harper Lee, som jeg elsket med hele mi corazon (har vært i Cuba, så jeg har fortsatt litt spansk på hjernen.) Uansett, jeg synes 60-tallet er en veldig spennende tidsperiode å lese om, og det er en av grunnene til at jeg likte denne boka såpass godt.

Vanglivis liker jeg ikke særlig godt bøker som man må lese på grunn av skolen, fordi da føles det mer ut som lesker enn noe jeg faktisk har lyst til å gjøre. Lesing er jo en av hobbyene mine, så når jeg plutselig  lese, da blir det ikke like gøy. Men dette skjedde ikke med The Help. Med en gang jeg begynte å lese boka visste jeg at jeg kom til å like den, og jeg synes virkelig det var en fryd å lese. Je hadde jo lest boka uansett om jeg hadde likt den eller ei, men jeg gledet meg faktisk til å sette meg ned å lese, og det sier jo noe om hvor god boka var!

I tillegg til at jeg likte veldig godt problemstillingen som ble diskutert i boka, elsket jeg de ulike karakterene som ble introdusert, spesielt Aibileen og Minny. Alle virket ekte og komplekse, og det var kjempegøy å lese om livene deres, for livene deres var alt annet enn kjedelige. Samtidig kan man veldig lett se at karakterene gjennomgår forandringer ettersom handlingen utvikler seg. Dette viser at karakterene er veldig komplekse og tredimensjonale, og derfor var det såpass interessant å lese om dem. Spesielt Minny. Hun er skikkelig sassy og sta, og hun takler ikke at noen snakker dritt om henne. Hun gjennomgår virkelig en forandring i løpet av boka. Eller, kanskje ikke en forandring, men heller en avdekkelse av hvordan hun virkelig er.

Som sagt, jeg har vært på Cuba, og jeg leste litt av boka der også. Det var utrolig hyggelig, og det gjorde bare boka bedre i mine øyne, fordi hver gang jeg tenker på denne bok nå, som blir jeg mint på hvor gøy jeg hadde det i Cuba. Derfor har jeg veldig lyst til å kjøpe en egen kopi av The Help, slik at jeg kan ha den på hylla mi. The Help er virkelig en ny favoritt, og anbefales på det sterkeste!

3 kommentarer:

  1. Jeg skjønner virkelig det du skriver om tvangslesing, Jesper. Det er lenge siden jeg gikk på videregående nå, selv om det ikke føles sånn ut, og jeg følte det akkurat sånn. Det var liksom noe i meg som strittet i mot når en lærer sa at vi MÅTTE lese en bestemt bok.

    Er forøvrig helt enig i at The Help er en god bok, det samme med To Kill A Mockingbird, jeg falt pladask for begge. Er du nysgjerrig på min omtale av The Help, så finner du den her.

    Ønsker deg et riktig godt nyttår!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte omtalen din veldig godt, og jeg er helt enig med alt du skriver. Ønsker deg et like godt nyttår tilbake! Får håpe vi får lest noen gode bøker i år! :)

      Slett
    2. Så hyggelig :) Jeg følte vi var veldig enige. Det håper jeg også, jeg har et litt rufsete mål om å få med meg alle av årets norske ungdomsbøker, men vi får se hvordan det går.

      Slett