Dark Places av Gillian Flynn

Tittel: Dark Places
Forfatter: Gillian Flynn
Sider: 421
Sjanger: Thriller, mystery
Utgivelsesår: 2009
Terningkast: #5

Libby Day was just seven years old when her evidence put her fifteen-year-old brother behind bars.

Since then, she has been drifting. But when she is contacted by a group who are convinced of Ben's innocence, Libby starts to ask questions she never dared to before. Was the voice she heard her borther's? Ben was a misfit in their small town, but was he capable of murder? Are there secrets to uncover at the family farm or is Libby deluding herself because she wants her brother back?

She begins to realise that everyone in her family had something to hide that day... especially Ben. Now, twenty-four years later, the truth is going to be even harder to find.

Who did massacre the Day family?

Jeg synes:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese Dark Places, og med lenge, mener jeg veeldig lenge. Den har stått i bokhylla mi en stund nå, men selv om jeg alltid har hatt lyst til å lese boka, så har jeg også aldri hatt lyst til å begynne å lese den, nemlig fordi den visstnok skulle være så mørk og ekkel. Men plutselig fikk jeg lyst til å lese en thriller, så da bestemte jeg meg for å lese Dark Places. Jeg har tidligere lest Sharp Objects av samme forfatter, som jeg likte veldig godt, og jeg så at Dark Places hadde fått mye skryt på Goodreads, så jeg hadde høye forventninger. Og de ble innfridd, heldigvis!

Gillian Flynn er mest kjent som forfatteren som skrev boka Gone Girl, så derfor har kanskje ikke så mange hørt om Dark Places, en bok som ble utgitt noen år tidligere. Den har kanskje blitt litt oversett, I don't know. Uansett, selv om jeg har veldig lyst til å lese Gone Girl også (som jeg ikke har gjort enda, shame on me) så har jeg bestemt meg for å lese Gillian Flynn's bøker i rekkefølgen hun skrev dem. Jeg likte Sharp Objects, men Dark Places var enda bedre!

Først og fremst, mysteriet som tar sted i boka er skikkelig mystisk (no shit, Sherlock), og jeg måtte bare vite hva som hadde skjedd. Det var fantastisk å finne ut mer og mer om historien sammen med hovedkarakteren, som kanskje egentlig ikke er en særlig likendes karakter. Men det gjorde ingenting, fordi Gillian Flynn er utrolig flink til å lage ekte og komplekse karakterer, som gjør boka tusen ganger bedre! Creds to her, skulle ønske jeg var så flink til å skrive, ass.

Selv om jeg elsket mysteriet-delen av boka, føler jeg at klimakset var ganske svakt (just my opinion.) Jeg visste ikke hva som kom til å skje, men avslutningen kom likevel ikke som en stor overraskelse, eller ikke stor "nok", hvis dere skjønner hva jeg mener. Hadde forventet litt mer, på grunn av alle de fantastiske anmeldelsene. Don't get me wrong, jeg elsket boka, og avslutningen var fantastisk, bare ikke like fantastisk som jeg hadde forventa.

Hovedgrunnen til at jeg likte denne boka bedre enn Sharp Objects var at i Dark Places var spenningen fordelt mer utover hele boka, mens i Sharp objects følte jeg at all spenningen var samlet på slutten, og resten av boka ble derfor litt kjedelig. Men uansett, Gillian Flynn er en kjempeflink forfatter, som skriver helt briljante thrillere, og jeg gleder meg til å lese Gone Girl!

Eon: Dragoneye Reborn av Alison Goodman

Tittel: Eon: Dragoneye Reborn
Forfatter: Alison Goodman
Serie: Eon #1
Sider: 531
Sjanger: Fantasy, drager
Utgivelsesår: 2008
Terningkast: #5

She has a powerful secret... with deadly consequences.

For years, Eon's life has been focused on magical study and sword-work, with one goal: that he be chosen as a Dragoneye, an apprentice to one of the twelve energy dragons of good fortune.

But Eon has a dangerous secret. He is actually Eona, a sixteen-year-old girl who has been masquerading as a twelve-year-old boy. Females are forbidden to use Dragon Magic; if anyone discovers she has been hiding in plain sight, her death is assured.

When Eon's secret threatens to come to light, she and her allies are plunged into grave danger and a deadly struggle for the Imperial throne. Eon must find the strength and inner power to battle those who want to take her magic... and her life. 

Jeg synes:
Det er utrolig lenge siden jeg kjøpte denne boka, og jeg husker at da jeg faktisk kjøpte den, så var jeg fast bestemt på å lese den så fort som bare mulig, men slik ble det ikke da. Så da tok det nesten halvannet år før jeg endelig bestemte meg for å lese Eon, og selv om den kanskje var litt tung, så likte jeg den utrolig godt, og jeg kan ikke vente med å lese bok to!

Det jeg liker veldig godt med Eon, er at den er inspirert av japansk og kinesisk mytologi og kultur, noe jeg må si jeg har veldig lite kunnskap om, så derfor er det veldig vanskelig for meg å finne ut om boka faktisk er autentisk. Men uansett, så har Alison goodman (forfatteren altså) sagt selv at selv om hun har gjort svært mye research av kinesisk og japansk kultur, er ikke boka særlig basert på sanne fakta, men heller bare påvirket av det hun har funnet ut da, hvis det gir mening. Interessant og original start på en serie, synes nå jeg, fordi jeg har på en måte aldri lest noe lignende, så derfor var det veldig forfriskende å lese en såpass annerledes bok enn det jeg er vant til.

I tillegg til det fantastiske premisset til boka, likte jeg også veldig godt skrivestilen til Alison Goodman. Hun har skapt en veldig realistisk og troverdig verden, og alt virker veldig godt planlagt og nøye gjennomtenkt. Alle detaljene bare gjør boka så mye bedre, og hun skriver på en måte som gjør at når jeg først finner meg selv i å lese litt, så har jeg ikke lyst til å stoppe heller. Dessuten, så må jeg bare nevne de plot-twistene på slutten av boka, som jeg ikke så for meg i det hele tatt. Jeg burde egentlig ha skjønt det, men av en eller annen grunn, kom alt bare som et sjokk. Men dette fik meg bare til å nye boka enda mer enn det jeg gjorde fra før, så det var bare en bonus at jeg ble overrasket da jeg nærmet meg slutten.

Til slutt må jeg bare nevne en negativ mening jeg har om boka; det er egentlig ikke særlig mye som skjer i løpet av disse 544 sidene, og det irriterte meg litt. Det tok så lang tid, og det virket som om det aldri kom til å skje noe veldig spennende, og det var ikke særlig mye action. Jeg følte at alt bygget seg opp mot et klimaks på slutten av boka, og det er greit nok, men jeg følte at det var litt for få spenningstopper i løpet av historien, noe som fikk meg til å like boka litt mindre, siden det tok så lang tid å lese den, og til tider ble den ørlite grann kjedelig. . .

Uansett, jeg likte boka kjempegodt, men jeg anbefaler ikke å lese denne boka før du legger deg, fordi da kan du kanskje bli litt trøtt, kanskje du nesten sovner (som jeg nesten gjorde. . .) Men det er bare fordi dette er en bok som egnes å lese foran peisen, med en kopp te, når man er lysvåken og alle sansene er på plass. Da blir boka fantastisk bra, og jeg anbefaler Eon til alle som er die-hard fantasy fans (like me XD)

Harry Potter and the Chamber of Secrets (Illustrated Edition) av J.K. Rowling

Tittel: Harry Potter and the Chamber of Secrets (Illustrated Edition)
Forfatter: J.K. Rowling (duh)
Illustratør: Jim Kay
Serie: Harry Potter
Sider: 258
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 1998
Terningkast: #6

The Dursleys were so mean and hideous that summer that all Harry Potter wanted was to get back to the Hogwarts School for Witchcraft and Wizardry. But just as he's packing his bags, Harry receives a warning from a strange, impish creature named Dobby who says that if Harry Potter returns to Hogwarts, disaster will strike

And strike it does. For in Harry's second year at Hogwarts, fresh torments and horrors arise, including an outrageously stuck-up new professor, Gilderoy Lockhart, a spirit named Moaning Myrtle who haunts the girls' bathroom, and the unwanted attentions of Ron Weasley's younger sister, Ginny.

But each of these seem minor annoyances when the real trouble begins, and someone -- or something -- starts turning Hogwarts students to stone. Could it be Draco Malfoy, a more poisonous rival than ever? Could it possibly be Hagrid, whose mysterious past is finally told? Or could it be the one everyone at Hogwarts most suspects . . . Harry Potter himself?

Jeg synes:
Som dere kanskje vet, så har det begynt å komme ut illustrerte versjoner av de ulike Harry Potter-bøkene. Det blir utgitt én bok hver høst, i rekkefølgen de originale bøkene ble utgitt. I 2015 kom Harry Potter and the Philosopher's Stone ut, og i fjor (2016) ble Chamber of Secrets utgitt. Det vil altså si at Prisoner of Azkaban blir utgitt i år, osv. . . Jeg har laget en tradisjon som går ut på at jeg hvert år skal lese den nye illustrerte Harry Potter boka under juletida. I år passet det ikke helt bra, siden jeg reiste til Cuba i ferien. Men jula varer jo helt til påske, så derfor leste jeg den heller da jeg kom hjem! Smart, ass. Jeg blir like forbauset hver gang at jeg klare å glemme hvor mye jeg elsker Harry Potter. Og jeg må bare nevne at Harry Potter er mye bedre på engelsk enn på norsk, og derfor likte jeg den mye bedre enn sist.

Det var helt fantastisk å lese om Harry og vennene hans igjen. Det begynner å bli en stund siden (et år faktisk), og jeg synes altså at boka var bedre enn jeg husket den. Hver kveld gledet jeg meg til å legge meg, slik at jeg kunne fortsette å lese i boka, men samtidig ville jeg ikke at eventyret skulle ta slutt. Selv om jeg visste hva som kom til å skje i boka, var den fremdeles spennende som bare det, og jeg har en massive book-hangover etter jeg ble ferdig med å lese den, for å si det mildt.

Illustrasjon av føniks (Pottermore.com)

Jeg tror kanskje at Jim Kay sine illustrasjoner fikk meg til å elske boka mye mer enn jeg ellers ville gjort. Hvis jeg var litt lei av å lese (som jeg sjelden var), var det fint å bare skikke litt på alle de fantastiske illustrasjonene. Jim Kay er virkelig en fantastisk kunstner, og jeg kan ikke vente med å se hva han finner på i de neste fem bøkene. Ventingen kommer sakte men sikkert til å ta livet av meg, no doubt about that.

Siden jeg skriver om Harry Potter, føler jeg at jeg også må nevne Fantastic Beasts and Where to Find Them, siden den for en liten stund siden kom ut på kino. Jeg er uendelig glad for at vi får flere filmer om Harry Potter-universet, og jeg virkelig elsket filmen. Jeg har ikke lest Hogwarts Library, men jeg føler at jeg burde gjøre det snart, slik at jeg kan få mer bakgrunnsinformasjon om både filmene, men også hele magiverden generelt. Jeg vet ikke om jeg skal lese The Cursed Child, siden den ikke er skrevet av J.K. Rowling, men jeg kommer sikkert til å gjøre det en gang. Men siden den har fått så dårlige tilbakemeldinger, tenker jeg at det er bedre å ikke lese den med det samme, i hvert fall ikke etter å ha lest denne fantastiske boka her! Vi får se. . .

Gilderoy Lockhart (TheFandom.net)

I tillegg må jeg bare nevne noe (nesten) helt til slutt. Jeg har helt glemt hvor mye jeg misliker (kanskje hater) Gilderoy Lockhart. Han er så irriterende og arrogant, noe som jeg nesten helt hadde glemt, siden det er så lenge siden jeg leste boka sist. Jeg må bare skrive det ned her, slik at jeg husker det hver gang jeg leser anmeldelsen min på nytt, fordi han var virkelig en pain in the ass, for å si det på godt engelsk. Kommer ikke til å savne ham, selv om jeg synes litt synd på ham når vi treffer ham igjen i en av de senere bøkene.

Uansett, denne boka var helt fantastisk, og jeg kan ikke vente med å lese Prisoner of Azkaban (Illustrated Edition), når den kommer ut denne høsten. Jeg kommer ikke til å lese den før til neste jul, så da blir det et helt år med intens venting. Jeg gleder meg veldig, og det blir gøy å se hva mer Jim Kay har på lager.

Anmeldelser av tidligere bøker i serien:
Harry Potter and the Philosopher's Stone #1 

The Help av Kathryn Stockett

Tittel: The Help
Forfatter: Kathryn Stockett
Sider: 444
Sjanger: Historisk fiksjon
Utgivelsesår: 2009
Terningkast: #5

Enter a vanished world: Jackson, Mississippi, 1962. Where black maids raise white children, but aren't trusted not to steal the silver. . .

There's Aibileen, raising her seventeenth white child and nursing the hurt caused by her own son's tragic death; Minny, whose cooking is nearly as sassy as her tongue; and white Miss Skeeter, home from college, who wants to know why her beloved maid has disappeared.

Skeeter, Aibileen and Minny. No one would believe they'd be firends; Fewer still would tolerate it. But as each woman finds the courage to cross boundaries, they come to depend and rely upon one another. Each is in the search of a truth. And together they have  an extraordinary story to tell . . 

Jeg synes:
Jeg har endelig begynt på videregående (eller, det begynner å bli en stund siden nå, et halvt år faktisk), og i engelsk ble vi bedt om å lese The Help, en bok som handler om byen Jackson i Mississippi på 60-tallet, altså da the Civil Rights Movement var på sitt høyeste, og diskusjoner rundt likestilling blant fargede og hvite var mer omstridt enn noen sinne. Jeg har lest en bok tidligere som tar utgangspunkt i samme tema, nemlig To Kill a Mockingbird av Harper Lee, som jeg elsket med hele mi corazon (har vært i Cuba, så jeg har fortsatt litt spansk på hjernen.) Uansett, jeg synes 60-tallet er en veldig spennende tidsperiode å lese om, og det er en av grunnene til at jeg likte denne boka såpass godt.

Vanglivis liker jeg ikke særlig godt bøker som man må lese på grunn av skolen, fordi da føles det mer ut som lesker enn noe jeg faktisk har lyst til å gjøre. Lesing er jo en av hobbyene mine, så når jeg plutselig må lese, da blir det ikke like gøy. Men dette skjedde ikke med The Help. Med en gang jeg begynte å lese boka visste jeg at jeg kom til å like den, og jeg synes virkelig det var en fryd å lese. Je hadde jo lest boka uansett om jeg hadde likt den eller ei, men jeg gledet meg faktisk til å sette meg ned å lese, og det sier jo noe om hvor god boka var!

I tillegg til at jeg likte veldig godt problemstillingen som ble diskutert i boka, elsket jeg de ulike karakterene som ble introdusert, spesielt Aibileen og Minny. Alle virket ekte og komplekse, og det var kjempegøy å lese om livene deres, for livene deres var alt annet enn kjedelige. Samtidig kan man veldig lett se at karakterene gjennomgår forandringer ettersom handlingen utvikler seg. Dette viser at karakterene er veldig komplekse og tredimensjonale, og derfor var det såpass interessant å lese om dem. Spesielt Minny. Hun er skikkelig sassy og sta, og hun takler ikke at noen snakker dritt om henne. Hun gjennomgår virkelig en forandring i løpet av boka. Eller, kanskje ikke en forandring, men heller en avdekkelse av hvordan hun virkelig er.

Som sagt, jeg har vært på Cuba, og jeg leste litt av boka der også. Det var utrolig hyggelig, og det gjorde bare boka bedre i mine øyne, fordi hver gang jeg tenker på denne bok nå, som blir jeg mint på hvor gøy jeg hadde det i Cuba. Derfor har jeg veldig lyst til å kjøpe en egen kopi av The Help, slik at jeg kan ha den på hylla mi. The Help er virkelig en ny favoritt, og anbefales på det sterkeste!

Kindred Spirits av Rainbow Rowell

Tittel: Kindred Spirits
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 62
Sjanger: Realistisk fiksjon
Utgivelsesår: 2016
Terningkast: #4

If you broke Elena’s heart, Star Wars would spill out. So when she decides to queue outside her local cinema to see the new movie, she’s expecting a celebration with crowds of people who love Han, Luke and Leia just as much as she does.

What she’s not expecting is to be last in a line of only three people; to have to pee into a collectible Star Wars soda cup behind a dumpster or to meet that unlikely someone who just might truly understand the way she feels.

Kindred Spirits is an engaging short story by Rainbow Rowell, author of the bestselling Eleanor & Park, Fangirl and Carry On. Kindred Spirits has been specially produced for World Book Day.

Jeg synes:
Kindred Spirits er en veldig kort fortelling over en jente om er svært opptatt av Star Wars. Lidenskapen hennes kommer hovedsaklig fra faren hennes, som alltid så Star Wars med henne, men hun har aldri sett de tre filmene som kom etter originaltrilogien. Dette er det man får vite om hovedkarakteren, som jeg ikke husker navnet på akkurat nå. Hun elsker Star Wars, og boka handler om henne som står utenfor kinoen å venter på at den nye Star Wars filmen skal komme ut. Hun står ikke alene da, heldigvis (det hadde vært en kjedelig historie hvis det hadde vært tilfelle), men hun står i kø sammen med to andre gutter som begge er like store tilhengere av Star Wars som det hun er. Det er en veldig søt bok/novelle, og jeg likte den ganske godt, selv om den kanskje var litt kort.

Det jeg likte best med historien er definitivt skrivestilen. Det er alltid så lett å lese Rainbow Rowell sine bøker, fordi hun skriver med et veldig muntlig, men samtidig variert språk, og det gjør historien så rik og underholdende. Tiden flyr, og plutselig har du lest ferdig boka. Sånne bøker liker jeg, og derfor elsker jeg Rainbow Rowell, fordi hun klarer å skrive slike bøker med glans, og denne var ikke noe unntak. Jeg liker selvfølgelig de andre bøkene hennes bedre enn denne her, men det spiller jo ingen rolle. Kindred Spirits var veldig søt, og morsom i blant også faktisk.

Jeg vil ikke si at jeg brydde meg særlig om karakterene, for å være ærlig. Jeg husker jo ikke navnet til hovedkarakteren en gang! Men samma det, jeg synes likevel det var en veldig underholdende bok, og jeg leste den på flyplassen i Moskva, samme dag som jeg leste ferdig Uprooted. Veldig fin bok som man kan lese hvis man sitter på en flyplass og ikke har noe bedre å gjøre, men ikke har lyst til å begynne på en diger bok heller. Derfor var størrelsen på boka akkurat passe, og i motsetning til andre, har jeg ikke særlig lyst til å lese mer om karakterene, fordi jeg føler at denne lille boka var nok. Men det er min mening.

Forresten, jeg er veldig glad for at jeg har begynt å skrive flere bokanmeldelser, og det er faktisk et av nyttårsforsettene mine i år å skrive flere anmeldelser. Jeg tenker at det kansje blir lettere enn før, med tanke på at jeg ikke leser like mange bøker som det jeg gjorde tidligere, og da blir det ikke så stressende og tidskrevende. Wish me luck!

Uprooted av Naomi Novik

Tittel: Uprooted
Forfatter: Naomi Novik

Sider: 438
Sjanger: Fantasy, eventyr
Utgivelsesår: 2015
Terningkast: #4

Agnieszka loves her valley home, her quiet village, the forests and the bright shining river. But the corrupted Wood stands on the border, full of malevolent power, and its shadow lies over her life.

Her people rely on the cold, driven wizard known only as the Dragon to keep its powers at bay. But he demands a terrible price for his help: one young woman handed over to serve him for ten years, a fate almost as terrible as falling to the Wood.

The next choosing is fast approaching, and Agnieszka is afraid. She knows—everyone knows—that the Dragon will take Kasia: beautiful, graceful, brave Kasia, all the things Agnieszka isn’t, and her dearest friend in the world. And there is no way to save her.

But Agnieszka fears the wrong things. For when the Dragon comes, it is not Kasia he will choose.

Jeg synes:

Jeg har tidligere lest de tre første bøkene i Temeraire-serien av Naomi Novik, og jeg likte dem forholdsvis godt, spesielt den første. Men det begynner å bli en stund siden, så jeg burde kanskje fortsette på den serien snart. . . Uansett, nå har jeg endelig lest Uprooted av Naomi Novik, som jeg har hatt et øye på en stund nå, og jeg likte den kjempegodt, spesielt fordi den var så eventyrlig og koselig å lese.

Uprooted er nesten som en bok blandet av mange ulike eventyr, presset sammen i en herlig miks av action, spenning og magi. Selv om jeg brukte skikkelig lang tid på å lese boka, likte jeg den utrolig godt. Det er bare det at jeg ikke har hatt glede av å lese i det siste, eller rettere sagt, ikke har hatt lyst til å sette meg ned å lese en bok. Jeg synes fortsatt det er utrolig hyggelig og koselig å lese, spesielt med en god kopp te eller kaffe, men jeg har hatt en del å gjøre i det siste, og når jeg faktisk har tid til å gjøre noe annet enn skole, har ikke lesing vært første prioritert. #Netflix Men i ny og ne satt jeg meg ned for å lese, og det var virkelig verdt det. Jeg rakk til og med å lese boka ferdig før jeg reiste til Cuba, hehe. Hvor lang tid tok det, tre måneder? Hehehehe. . . 

Jeg må innrømme at begynnelsen av boka var mye mer spennende enn slutten, men det er kanskje fordi jeg begynte å miste interessen da jeg nærmet meg slutten. Jeg var ikke helt interessert i historien, og konklusjonen var kanskje litt rar? Jeg vet ikke helt, men noe var det i hvert fall, men jeg synes framdeles at boka var kjempegøy å lese. Men slutten funket ikke helt for meg, kanskje fordi alt skjedde så fort. 400 sider med masse oppbygging, og plutselig 30 sider med masse ny informasjon. Not a great combination, if you ask me. 

Anyhow, jeg likte denne boka veldig godt, og kommer definitvt til å lese mer av Naomi Novik hvis hun kommer ut med flere frittstående bøker. Det spørs om jeg fortsetter på Temeraire-serien, men vi får se. Nytt år, nye muligheter. Men akkurat nå prioriterer jeg nok andre ting enn å lese ferdig den serien. Uansett, Uprotted var litt av et eventyr, og jeg storkoste meg de gangene jeg fant meg selv i å lese litt.

January: Wrap-Up

Januar har vært en god start på det nye året. Jeg har også fått lest en god del bøker, noe som jeg også selvfølgelig er glad over. Denne måneden har jeg lest både noen grafiske romaner, noen selvalgte bøker og én bok som jeg måtte lese for skolen. Eller, vi måtte ikke; vi leste noen kapitler på skolen, og så hoppa vi over noen andre. Men jeg bestemte meg for å lese hele boka, fordi det var faktisk noe jeg hadde lyst til å gjøre. Så derfor leste jeg den boka. Men jeg synes jeg hadde en hel fantastisk lesemåned, bestående av kjempegode bøker!

Bøkene:

Harry Potter and the Order of the Phoenix av J.K. Rowling

Harry Potter and the Half-Blood Prince av J.K. Rowling

Harry Potter and the Deathly Hallows av J.K. Rowling

Dream Country av Neil Gaiman

Season of Mists av Neil Gaiman

Victoria av Knut Hamsun

Ikke alle bøkene er vist på bildet, fordi de grafiske romanene leverte jeg tilbake til biblioteket, og Victoria var en bok som jeg måtte levere tilbake på skolen. Derfor er det bare bildet av de tre bøkene som jeg eier selv, nemlig Harry Potter-bøkene. Jeg rakk egentlig å lese ganske mye, med tanke på at to av bøkene hadde over seks hundre sider (den ene over åttehundre sider.) Håper jeg får lest like mye i februar, noe som jeg mest sannsynlig ikke kommer til å gjøre. Men nå skal jeg kåre hvilken bok jeg likte best, og hvilken jeg likte minst. Boka jeg likte best var. . .

Harry Potter and the Deathly Hallows av J.K Rowling!

Dette kom sikkert ikke som en overraskelse. Jeg synes det var vanskelig å velge hvilke av Harry Potter-bøkene jeg likte best, men til slutt måtte jeg velge denne fantastiske avslutningen til denne fantastiske serien. Det er utrolig trist at det er over, men nå får vi faktisk en bok til. Det blir utrolig spennende, og jeg gleder meg utrolig mye til å lese den når den kommer ut i juli, tror jeg. Men nå, over til boka jeg likte minst. . .

Victoria av Knut Hamsun!

Det er ikke det at jeg ikke likte boka. Den var bare litt kjedelig til tider, og jeg er ikke den største fanen av romanse heller, så denne boka var kanskje ikke for meg. Men allikevel ser jeg hvorfor mange elsker denne boka, og kanskje jeg hadde likt boka hvis jeg bare leser den når jeg er eldre. Men akkurat nå var den bare helt okay. Midt på tre.

Sorry for at dette innlegget kom såpass seint, men jeg har virkelig ikke hatt initiativ til å skrive i det siste, og lese heller. Jeg håper at jeg får lest mange gode bøker i februar, spesielt i vinterferien. Da får jeg sikkert lest en del. Dessuten er det mammutsalg, så da kommer jeg sikkert til å kjøpe noen bøker, hehe. . . Det var alt for denne gang.