Stormbreaker av Anthony Horowitz

Tittel: Stormbreaker
Forfatter: Anthony Horowitz
Serie: Alex Rider#1
Sider: 188
Sjanger: Action
Utgivelsesår: 2001
Terningkast: #4

They told him his uncle died in an accident. He wasn't wearing his seatbelt, they said. But when fourteen-year-old Alex finds his uncle's windshield riddled with bullet holes, he knows it was no accident. What he doesn't know yet is that his uncle was killed while on a top-secret mission. But he is about to, and once he does, there is no turning back. Finding himself in the middle of terrorists, Alex must outsmart the people who want him dead. The government has given him the technology, but only he can provide the courage. Should he fail, every child in England will be murdered in cold blood.

Jeg synes:

Da vi hadde om actionsjangeren på skolen for en stund siden, snakket vi om Stormbreaker. Vi skulle nemlig se filmen (boka har nemlig blitt filmatisert.) Og da jeg fant ut at vi skulle se filmen, da måtte jeg jo prøve å lese boka først. Men, forbausende nok, var det en ganske lang ventekø på biblioteket, så jeg fikk ikke sjansen til å lese den før etter vi så filmen. Men det gjorde egentlig ikke så mye; jeg likte både boka og filmen.

Jeg har tidligere lest Anthony Horowits' The Power of Five-serien, som jeg synes er kjempegod, så derfor var jeg veldig spent på å starte hans andre serie, Alex Rider. Og jeg synes at Stormbreaker også er en god bok, men ikke den beste.

Siden jeg så filmen før jeg leste boka, visste jeg hva som kom til å skje i noen deler av boka. Det tok vekk spenningen av å ikke vite hva som kom til å skje. Så det var litt synd. Men jeg tror at jeg ikke ville likt filmen, hvis jeg hadde lest boka først, og så sett filmen.

Det var jo selvfølgelig noen deler som ikke var med i filmen, og de delene likte jeg ganske godt. F. eks. når han blir jaget av mennene på motorsyklene. 

Nå har ikke jeg akkurat lest noen actionbøker før, så jeg har egentlig ikke så mye å si. Men jeg synes Stormbreaker er en veldig actionfylt og spennende bok (selv om jeg visste mesteparten av hva som kom til å skje.)

Jeg gleder meg til å fortsette på serien, og forhåpentligvis blir den bedre og bedre etter hver bok. Alex Rider- serien anbefales til alle som liker lettleste bøker. Og jeg anbefaler og se filmen, hvis du ikke gidder å lese boka.

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1348916057l/6369719.jpg

Aenir av Garth Nix

Tittel: Aenir
Forfatter: Garth Nix
Serie: The Seventh Tower#3
Sider: 272
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2000
Terningkast: #4

The dream world Aenir is not a safe place. One wrong step can lead to danger, entrapment...or death. Tal and Milla must fight their way through this shifting landscape. They are searching for the Codex, a magical object that will decide the fate of their worlds. Many creatures stand in their way--from the cloud-flesh Storm Shepherds to a swarm of venomous Waspwyrms to a horrifying figure named Hazror. Tal and Milla cannot leave Aenir without the Codex. But finding it might endanger them more than they've ever dreamed...

Jeg synes:

Dette er den siste boka som jeg kommer til å lese fra den serien, på en stund(siden jeg ikke har tilgang på de siste tre bøkene.) Og jeg likte Aenir veldig godt; bedre enn Castle. Men den første boka er fortsatt den beste, synes nå jeg. Men Aenir er en god nummer to.

I motsetning til Castle, skjedde det ganske mye i denne boka. Nå har de kommet til Drømmeverdenen Aenir, og nå skjer det masse spennende. Jeg kjedet meg ikke gjennom boka, for å si det sånn. Så det var en forbedring fra forrige bok.

Jeg har egentlig ikke så mye å skrive. Det er en stund siden jeg leste boka, men jeg husker at jeg synes at serien bare er okay til nå. Ikke fullt så spennende, men ikke kjedelig heller. Så derfor blir det en ganske kort anmeldelse. 

Ja, så jeg likte Aenir ganske godt, men akkurat ikke godt nok for en terningkast 5. Jeg er ikke sikker på om jeg skal fortsette på serien, siden det finnes så mange andre bøker jeg har lyst til å lese. Men kanskje jeg leser ferdig serien en gang i fremtiden.

Anmeldelser av tidligere bøker:

The Fall#1

Castle#2

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1328006367l/6124284.jpg

Castle av Garth Nix

Tittel: Castle
Forfatter: Garth Nix
Serie: The Seventh Tower#2
Sider: 233
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2000
Terningkast: #4

Tal, a Chosen, and Milla, an Icecarl, have been thrown together on a dangerous quest to gain a Sunstone. They must reach the Castle of the Seven Towers, home for Tal, but a dangerous and strange place for Milla.

From the deadly Hall of Nightmares to the magical chambers of Tal's great-uncle Ebbitt, they must navigate the Castle without being discovered. Sinister forces are conspiring against them and it will take all their strength just to survive…

Jeg synes:

Dette er den andre boka i The Seventh Tower-serien, som jeg begynte å lese umiddelbart etter jeg ble ferdig med bok en. Jeg må nok si jeg likte den første boka bedre. Men ikke misforstå meg; jeg likte denne også, det var bare noen ting som irriterte meg litt.

Først og fremst, så skjer det nesten ingenting i boka. Den er ganske kort, 233 sider. Fremdeles, så skjedde det utrolig lite, og da det endelig skjedde noe, så var det ikke særlig spennende. Egentlig, så synes jeg boka burde vært kortere.

Noe annet jeg ikke liker så godt, hele serien generelt, er at bøkene slutter så brått. Spesielt i The Fall, bok en. Jeg føler at det ikke er en ordentlig avslutning. 

Slutten på denne boka var egentlig ikke så ille, fordi det begynte faktisk å bli spennende på slutten av boka. Så da måtte jeg starte på neste bok med en gang. 

Jeg likte Castle ganske godt, og det var en kort og lettlest bok. Det som ergret meg mest var at den var mye lengre enn den skulle ha vært. Det skjedde nesten ingenting, og da det skjedde noe, var det ikke fullt så spennende. Så derfor ga jeg terningkast 4.

Anmeldelser av tidligere bøker:

The Fall#1

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1347495321l/3033920.jpg

The Fall av Garth Nix

Tittel: The Fall
Forfatter: Garth Nix
Serie: The Seventh Tower#1
Sider: 219
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2000
Terningkast: #5

Tal lives in a Dark World, where the most precious commodity is light. In the Castle of Seven Towers he is one of the Chosen, keepers of the magical Sunstones.

But when Tal is thrown off the Castle by a powerful Spiritshadow he falls into a strange and unknown world of warriors, iceships and hidden magic. There, Tal makes an enemy who will save his life - and holds the key to his future.

Jeg synes:
Det var egentlig helt tilfeldig at jeg leste denne boka. Jeg har tidligere lest Gath Nix sin The Keys to the Kingdom-serie, og jeg likte den utrolig godt. En venn av meg har hatt de tre første bøkene i The Seventh Tower ganske lenge, men aldri lest dem. Så hun lurte på om jeg hadde lyst til å lese de, og fortelle hva jeg synes. Jeg var ganske spent på å starte serien, så jeg prøvde komme til den så fort jeg ble ferdig med boka jeg holdt på med.

The Fall er en veldig kort og lettlest bok, som var kjempeunderholdende. Det er fantasy det er snakk om, og handlingen i boka tar sted i en helt annen verden enn vår egen. Så derfor kan starten på boka være utrolig forvirrende for de fleste. Man blir jo introdusert til en helt nye verden, som man ikke har noe kjennskap til. Noen bestemmer seg da kanskje for å legge boka fra seg, fordi alt blir for forvirrende. Men jeg synes ikke det var forvirrende i det hele tatt, og etter hvert som jeg kom lengre inn i boka, skjønte jeg mer og mer hvordan verden fungerte.

Jeg liker godt skrivestilen til Garth Nix, spesielt måten han beskriver nye verdener og sånne ting. Mange forfattere dynker lesere med informasjon når de skal beskrive f. eks en fantasy verden, men Garth Nix han klarer å skrive inn informasjon overalt i hele boka slik at man sakte forstår hvordan verden er bygd opp. Ingen liker å starte en bok med å lese en haug informasjon, i hvert fall ikke jeg(men noen ganger kommer det helt an på boka.)

Dette er jo en fantasybok, men noen steder fant jeg faktisk likheter med dystopi-sjangeren, spesielt de som er populære nå for tiden. I The Fall bor alle innbyggerne på slottet, eller det tror de i hvert fall. Folk bor faktisk utenfor slottet også, uten at de visste om det. Likheten er altså at det er mye innbyggerne i samfunnet ikke vet, som egentlig er ganske viktig. Jeg synes dette går igjen i mange dystopibøker og at det er et typisk trekk i dystopi-sjangeren. Og jeg har lest en del dystopi i det siste, så derfor la jeg merke til det.

Ingen deler av boka er kjedelig, men jeg har noen favorittmomenter. F. eks delen med Beastmaker-spillet, der du skal lage ditt eget monster som på slutten av spillet skal kjempe mot motstanderen sitt monster. Den delen likte jeg veldig godt.

Denne boka minne meg egentlig om en annen serie, som jeg elsker, Deltoras Belte/Rike. Det finnes mange likheter, men begge er unike på sine egne måter. Deltoras Belte er i min mening bedre, men det er kanskje fordi jeg leste serien som barn (utrolig mange minner.) Og i tillegg er The Seventh Tower en serie som er ment for barn, så jeg hadde sikkert elsket The Fall hvis jeg hadde lest den som barn.

Noe som plaget meg litt, er at denne boka gir deg ingen ledetråd over hva serien kommer til å handle om. Som jeg nevnte tidligere, dystopi-delen, kan være en stor del av resten av serien. Men The Fall bygger ikke opp mot noe stort. I tillegg sluttet boka ganske brått, noe som ikke hjalp i det hele tatt. Jeg følte ikke noe trang til å starte på neste bok. Ikke bra!

Nå må jeg bare nevne noe som kanskje ikke er så viktig, men jeg synes det var kult. Bøkene glitrer! Du vet hvordan kvikksølv glitrer? Forestill deg det, bare med mange forskjellige farger. Sånn ser boka ut. Utrolig kult! Det er sånne ting man husker. Åja, det var den boka som glitret.

Nå håper og tror jeg at jeg har fått skrevet ned det viktigste. Men for å oppsummere, er dette en utrolig lettlest og underholdende bok. Selv om den er rettet mot yngre leser, synes jeg at alle fantasy-elskere kan prøve seg.

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1328033587l/2769698.jpg

Header - Og andre saker

Header

Dette kommer utrolig seint, men jeg måtte bare lage et innlegg der jeg takker Elena fra Boknerdens Bokblogg. Hun har nemlig laget header'en min! Så nå var det på tide at alle fikk vite at hun lagde den:)
Dessuten, skriver Elena også veldig mange interessante innlegg om mange forskjellige typer bøker, så dere må definitivt sjekke ut bloggen hennes!:)

Bokanmeldelser

Samtidig kan jeg vel beklage for at alle bokanmeldelsene mine er forsinket. De har vært det en stund nå, men jeg håper på å få skrivet mye i løpet av vinterferien. Samtidig holder jeg på med å lese Ringenes Herre, og jeg kommer ikke til å bli ferdig med den på en stund. Veldig spennende bok, men den er gigantisk!

Bøker

Jeg har faktisk allerede lest 15 bøker i år! Og jeg likte alle sammen, noen mer enn andre. Til nå har jeg lest veldig mye fantasy, men jeg håper å få lest flere sjangere i løpet av året. Jeg har lest 3 frittstående bøker, og resten har vært bøker i serier. Hvis dere vil vite hvilke bøker jeg har lest, kan dere finne meg på Goodreads.

The Serpent's Shadow av Rick Riordan

Tittel: The Serpent's Shadow
Forfatter: Rick Riordan
Serie: The Kane Chronicles#3
Sider: 401
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2012
Terningkast: #4

When young magicians Carter and Sadie Kane learned how to follow the path of the ancient Egyptian gods, they knew they would have to play an important role in restoring Ma'at—order—to the world. What they didn't know is how chaotic the world would become. The Chaos snake Apophis is loose and threatening to destroy the earth in three days' time. The magicians are divided. The gods are disappearing, and those that remain are weak. Walt, one of Carter and Sadie's most gifted initiates, is doomed and can already feel his life force ebbing. Zia is too busy babysitting the senile sun god, Ra, to be of much help. What are a couple of teenagers and a handful of young trainees to do?

There is possibly one way to stop Apophis, but it is so difficult that it might cost Carter and Sadie their lives, if it even works at all. It involves trusting the ghost of a psychopathic magician not to betray them, or worse, kill them. They'd have to be crazy to try it. Well, call them crazy.

Jeg synes:

The Serpent's Shadow er tredje og siste bok i The Kane Chronicles-serien. En kjempegod serie, spør du meg. Selv om det er ting som irriterer meg, likte jeg alle bøkene og jeg kommer til å savne og lese om alle eventyrene til Carter og Sadie. Det har vært en utrolig morsom reise!

Da jeg begynte boka, fikk jeg en åpenbaring. Hvis det er Carter og Sadie som forteller hendelsene i boka, som en videotape, da vet man jo at de overlever, egentlig alt som skjer i løpet av serien. Det var kanskje litt rart at jeg ikke kom på det før jeg startet på siste bok.

Selv om dette er den korteste boka i serien, skjer det like mye som i de tidligere bøkene. Igjen går Sadie og Carter sine separate veier; altså, de må begge gå på sine egne oppdrag. Det synes jeg var litt trist, siden jeg liker veldig godt å lese om når de er sammen og når de er på oppdrag sammen. Men de ble gjenforent på slutten av boka, så ikke noe stort problem.

Jeg skrev tidligere i anmeldelsen min av The Throne of Fire at jeg ikke likte kjærlighetsdramaet med Walt og Anubis og alt det der. Og i denne boka får vi en løsning på det. Og den løsningen er ikke okay for meg! Hvordan kom Rick Riordan på den ideen, og hvorfor endte det sånn? Jeg synes personlig at det ble utrolig rart. Utrolig rart. . .

Nå til noe jeg likte. Jeg elsket delen med Neith, jaktgudinnen, da de måtte overleve å bli jaktet av henne til solnedgang. Ikke vondt ment, men noen av de egyptiske gudene var ganske dumme, i hvert fall i denne serien. 

Slutten, derimot, hadde jeg større forventninger til. En enorm kamp mellom det gode og det onde hadde jeg forestilt meg, men det skjedde uheldigvis ikke. Jeg likte rett og slett ikke så godt slutten av boka. Hvis den hadde vært annerledes, hadde dette vært den beste boka i serien.

Men synes at dette var en verdig avslutning på serien, og en veldig god bok i seg selv. Selvfølgelig anbefaler jeg serien til alle som liker å lese. Jeg tror at disse bøkene kan appellere til utrolig mange, til og med folk som ikke pleier å lese. Hvis du leter etter en action-pakket, humoristisk serie, anbefaler jeg denne!:)

Anmeldelser av tidligere bøker:

The Red Pyramid#1

The Throne of Fire#2

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1337322665l/13893934.jpg

The Throne of Fire av Rick Riordan

Tittel: The Throne of Fire
Forfatter: Rick Riordan
Serie: The Kane Chronicles#2
Sider: 446
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2011
Terningkast: #5

Ever since the gods of Ancient Egtpt were unleashed in the modern world, Carter Kane and his sister, Sadie, have been in trouble. As descendants of the House of Life, the Knaes have some powers at their command; but the devious gods haven't given them time to master their skills at Brooklyn House, a training ground for young magicians. And now their most threatening enemy yet-the Chaos snake, Apophis-is rising. If they don't prevent him from breaking free in a few days' time, the world will end. In other words, it's a typical week for the Kane family.
To have any chance of battling the Forces of Chaos, the Kanes must revive the sun god Ra. But that would be a feat more powerful than any magician has ever accomplished.
First they have to search the world for the three sections of the Book of Ra, then they have to learn how to chant its spells. Oh, and did we mention that no one knows where Ra is exactly?

Jeg synes:

Jeg startet på The Throne of Fire med en gang etter jeg leste bok en. Først hadde jeg egentlig lyst til å starte en annen bok, men jeg tenkte at det var like greit hvis jeg bare fortsatte med serien. Og jeg angrer ikke!

Nå har Brooklyn House blitt et skikkelig treningssenter; mange barn har ankommet for å bli trent i egyptisk magi. Så derfor møter man også mange nye karakterer i løpet av boka, som var greit nok. Men jeg bryr meg egentlig ikke så mye om dem, noe som er litt synd. Jeg føler ikke at jeg kan relatere til noen av dem, men kanskje det endrer seg i løpet av bok 3.

Okay, jeg må skrive litt om Walt. . .  Walt er en av de nye karakterene, og jeg har ikke noe imot ham, jeg bare liker ham ikke så godt. Han passer ikke så godt inn i historien, og jeg føler han bare har blitt presset inn i boka for å skape litt kjærlighetsdrama. Og jeg bryr meg ikke særlig om ham, eller synes synd på ham, siden jeg nesten ikke vet noe om ham! Men det er min mening.

Det er en ganske stor bok: 446 sider. Men jeg føler at hele boka handler om Sadie, eller nesten hele ihvertfall. Det mest spennende skjer i hennes kapitler, hun må redde broren sin når han kommer i trøbbel, det er hennes kjærlighetsdrama vi hører om dagen lang. Jeg synes det ble litt mye Sadie. Men dette var bare en liten ting jeg la merke til. 

Selv om mesteparten av boka dreide seg om Sadie, hadde også Carter sine egne saker å håndtere. F.eks "kjæresten" hans. Han forlot oppdraget sitt, han forlot Sadie, for å lete etter en jente han knapt kjenner, som i tillegg ikke virkelig eksisterte (du skjønner hvis du har lest boka). Jeg synes det var en ganske dårlig avgjørelse, selv om alt gikk bra til slutt. Med dårlig mener jeg at man ikke forlater familien sånn som det.

Jeg likte denne boka kjempegodt. Like god som den første, om ikke bedre. Men jeg tror fortsatt at bøkene kan forbedre seg, spesielt karakterutviklingen. Kanskje det forbedrer seg i løpet av tredje bok.

Bortsett fra det er disse bøkene veldig underholdende, og anbefales til alle!

Anmeldelser av tidligere bøker:

The Red Pyramid#1

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1366227973l/9067850.jpg

The Red Pyramid av Rick Riordan

Tittel: The Red Pyramid
Forfatter: Rick Riordan
Serie: The Kane Chronicles#1
Sider: 514
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2010
Terningkast: #5

Since his mother's death six years ago, Carter Kane has been living out of a suitcase, traveling the globe with his father, the brilliant Egyptologist Dr. Julius Kane. But while Carter's been homeschooled, his younger sister, Sadie, has been living with their grandparents in London. Sadie has just what Carter wants-school friends and a chance at a "normal" life. But Carter has just what Sadie longs for-time with their father. After six years of living apart, the siblings have almost nothing in common. Until now.

On Christmas Eve, Sadie and Carter are reunited when their father brings them to the British Museum, with a promise that he's going to "make things right." But all does not go according to plan: Carter and Sadie watch as Julius summons a mysterious figure, who quickly banishes their father and causes a fiery explosion.

Soon, Sadie and Carter discover that the gods of Egypt are waking, and the worst of them —Set— has his sights on the Kanes. To stop him, the siblings embark on a dangerous journey across the globe - a quest that brings them ever closer to the truth about their family and their links to a secret order that has existed since the time of the pharaohs.

Jeg synes:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese The Red Pyramid, og siden jeg har hatt serien stående i hylla en stund, tenkte jeg det var tid å begynne på serien. Det angrer jeg ikke på i det hele tatt!

Rick Riordan har tidligere også skrevet om gresk mytologi: Percy Jackson-serien. Siden jeg elsker de bøkene, tenkte jeg at jeg kom til å elske disse også. Jeg likte The Red Pyramid veldig godt, men det var noen småting som irriterte meg her og der. Men jeg skal komme tilbake til det senere.

Grunnen til jeg plukket opp denne boka var mest fordi jeg hadde lyst til å le og lese noe enkelt. Jeg elsker skrivestilen til Rick Riordan, fordi han skriver med humor og ofte tar man seg selv i å le høyt. Det var ikke vanskelig å leve seg inn i historien og jeg ville alltid vite hva som kom til å skje videre.
Noe annet som også er utrolig bra med stort sett alle bøkene Rick Riordan har skrevet er måten han fletter sammen mytologi og virkelighet. Han gjør læring interessant, og jeg har funnet ut masse om mytologi bare av å lese bøkene hans.

Men, tilbake til det negativet. Det er ikke stort altså, men det er bare noe som irriterte meg litt i løpet av boka. Karakterene. De minner meg enormt mye om karakterene fra Percy Jackson-serien. F.eks Percy. Både Carter, Sadie og Percy snakker på samme måte og tenker på samme måte. De kommer med de samme spydige og "sassy" kommentarene. Jeg synes at de minner for mye på hverandre.
Og boka har to synsvinkler: Carter og Sadie. Og jeg kunne ikke skille dem fra hverandre! Det sier litt. . .

Bortsett fra det, var dette akkurat den type boka jeg hadde lyst til å lese. En bok fylt med humor og action. Jeg anbefaler virkelig boka hvis du liker resten av Rick Riordan's bøker og hvis du elsker egyptisk mytologi er dette boka for deg!

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1366227978l/7090447.jpg