Harry Potter and the Chamber of Secrets (Illustrated Edition) av J.K. Rowling

Tittel: Harry Potter and the Chamber of Secrets (Illustrated Edition)
Forfatter: J.K. Rowling (duh)
Illustratør: Jim Kay
Serie: Harry Potter
Sider: 258
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 1998
Terningkast: #6

The Dursleys were so mean and hideous that summer that all Harry Potter wanted was to get back to the Hogwarts School for Witchcraft and Wizardry. But just as he's packing his bags, Harry receives a warning from a strange, impish creature named Dobby who says that if Harry Potter returns to Hogwarts, disaster will strike

And strike it does. For in Harry's second year at Hogwarts, fresh torments and horrors arise, including an outrageously stuck-up new professor, Gilderoy Lockhart, a spirit named Moaning Myrtle who haunts the girls' bathroom, and the unwanted attentions of Ron Weasley's younger sister, Ginny.

But each of these seem minor annoyances when the real trouble begins, and someone -- or something -- starts turning Hogwarts students to stone. Could it be Draco Malfoy, a more poisonous rival than ever? Could it possibly be Hagrid, whose mysterious past is finally told? Or could it be the one everyone at Hogwarts most suspects . . . Harry Potter himself?

Jeg synes:
Som dere kanskje vet, så har det begynt å komme ut illustrerte versjoner av de ulike Harry Potter-bøkene. Det blir utgitt én bok hver høst, i rekkefølgen de originale bøkene ble utgitt. I 2015 kom Harry Potter and the Philosopher's Stone ut, og i fjor (2016) ble Chamber of Secrets utgitt. Det vil altså si at Prisoner of Azkaban blir utgitt i år, osv. . . Jeg har laget en tradisjon som går ut på at jeg hvert år skal lese den nye illustrerte Harry Potter boka under juletida. I år passet det ikke helt bra, siden jeg reiste til Cuba i ferien. Men jula varer jo helt til påske, så derfor leste jeg den heller da jeg kom hjem! Smart, ass. Jeg blir like forbauset hver gang at jeg klare å glemme hvor mye jeg elsker Harry Potter. Og jeg må bare nevne at Harry Potter er mye bedre på engelsk enn på norsk, og derfor likte jeg den mye bedre enn sist.

Det var helt fantastisk å lese om Harry og vennene hans igjen. Det begynner å bli en stund siden (et år faktisk), og jeg synes altså at boka var bedre enn jeg husket den. Hver kveld gledet jeg meg til å legge meg, slik at jeg kunne fortsette å lese i boka, men samtidig ville jeg ikke at eventyret skulle ta slutt. Selv om jeg visste hva som kom til å skje i boka, var den fremdeles spennende som bare det, og jeg har en massive book-hangover etter jeg ble ferdig med å lese den, for å si det mildt.

Illustrasjon av føniks (Pottermore.com)

Jeg tror kanskje at Jim Kay sine illustrasjoner fikk meg til å elske boka mye mer enn jeg ellers ville gjort. Hvis jeg var litt lei av å lese (som jeg sjelden var), var det fint å bare skikke litt på alle de fantastiske illustrasjonene. Jim Kay er virkelig en fantastisk kunstner, og jeg kan ikke vente med å se hva han finner på i de neste fem bøkene. Ventingen kommer sakte men sikkert til å ta livet av meg, no doubt about that.

Siden jeg skriver om Harry Potter, føler jeg at jeg også må nevne Fantastic Beasts and Where to Find Them, siden den for en liten stund siden kom ut på kino. Jeg er uendelig glad for at vi får flere filmer om Harry Potter-universet, og jeg virkelig elsket filmen. Jeg har ikke lest Hogwarts Library, men jeg føler at jeg burde gjøre det snart, slik at jeg kan få mer bakgrunnsinformasjon om både filmene, men også hele magiverden generelt. Jeg vet ikke om jeg skal lese The Cursed Child, siden den ikke er skrevet av J.K. Rowling, men jeg kommer sikkert til å gjøre det en gang. Men siden den har fått så dårlige tilbakemeldinger, tenker jeg at det er bedre å ikke lese den med det samme, i hvert fall ikke etter å ha lest denne fantastiske boka her! Vi får se. . .

Gilderoy Lockhart (TheFandom.net)

I tillegg må jeg bare nevne noe (nesten) helt til slutt. Jeg har helt glemt hvor mye jeg misliker (kanskje hater) Gilderoy Lockhart. Han er så irriterende og arrogant, noe som jeg nesten helt hadde glemt, siden det er så lenge siden jeg leste boka sist. Jeg må bare skrive det ned her, slik at jeg husker det hver gang jeg leser anmeldelsen min på nytt, fordi han var virkelig en pain in the ass, for å si det på godt engelsk. Kommer ikke til å savne ham, selv om jeg synes litt synd på ham når vi treffer ham igjen i en av de senere bøkene.

Uansett, denne boka var helt fantastisk, og jeg kan ikke vente med å lese Prisoner of Azkaban (Illustrated Edition), når den kommer ut denne høsten. Jeg kommer ikke til å lese den før til neste jul, så da blir det et helt år med intens venting. Jeg gleder meg veldig, og det blir gøy å se hva mer Jim Kay har på lager.

Anmeldelser av tidligere bøker i serien:
Harry Potter and the Philosopher's Stone #1 

Winter av Marissa Meyer

Tittel: Winter
Forfatter: Marissa Meyer
Serie: The Lunar Chronicles#4
Sider: 823
Sjanger: Sci-Fi, Dystopi
Utgivelsesår: 2015
Terningkast: #6

Princess Winter is admired by the Lunar people for her grace and kindness, and despite the scars that mar her face, her beauty is said to be even more breathtaking than that of her stepmother, Queen Levana.

Winter despises her stepmother, and knows Levana won’t approve of her feelings for her childhood friend—the handsome palace guard, Jacin. But Winter isn’t as weak as Levana believes her to be and she’s been undermining her stepmother’s wishes for years. Together with the cyborg mechanic, Cinder, and her allies, Winter might even have the power to launch a revolution and win a war that’s been raging for far too long.

Can Cinder, Scarlet, Cress, and Winter defeat Levana and find their happily ever afters?

Jeg synes:

Denne boka er helt fantastisk; åttehundre sider full av spenning, fordi dette var en fantastisk konklusjon til en enda mer strålende serie. Alle bøkene som Marissa Meyer har skrevet er så utrolige gode, og denne her er ingen unntak. Selv om dette er en gigantisk bok, så fløy jeg gjennom den, fordi jeg hadde ikke lyst til å stoppe å lese. Så god er denne boka.

Først må jeg bare nevne at denne serien kommer jeg til å forbinde med julaften og juletida i en god stund framover. Det er nemlig fordi jeg har lest alle bøkene i serien i juleferien; de tre første i 2014, og de to siste nå i 2015. Så jeg gleder meg til den gangen i fremtiden når jeg bestemmer meg for å lese denne serien på nytt, fordi det kommer jeg definitivt til å gjøre, ikke no tvil i det hele tatt.

Som jeg kanskje har skrevet i tidligere anmeldelser, så synes jeg at det er vanskelig å skrive om bøker som jeg elsker. Og denne boka er helt fantastisk, så jeg har egentlig såpass mye på hjertet at jeg ikke klarer å få ned alt svart på hvitt. Men jeg skal prøve.

Jeg elsker skrivestilen til Marissa Meyer; hun skriver slik at det både blir veldig spennende og lett og lese, men samtidig veldig beskrivende, slik at man kan veldig lett se for seg hva som skjer, nesten som å se på en film. 

Det jeg likte best med boka, var at jeg kunne lese om karakterene som jeg har blitt så glad i. Jeg synes det var kjempebra at alle karakterene fikk sine egne kapitler, fordi det er jo den siste boka i serien. Da får man på en måte en siste stund sammen med alle karakterene som man liker best. Det var jo selvfølgelig noen personer som jeg likte å lese om mer enn andre, men jeg synes det var kjempehyggelig å lese om alle karakterene igjen.

Dessuten, så liker jeg veldig godt karakteren Winter, som blir introdusert i denne boka. Hun er kanskje litt rar (og litt gal noen ganger) men det var umulig å ikke like henne. Samtidig, så føler jeg at hun var en ganske undervurdert karakter; mang så ned på henne på grunn av måten hun oppførte seg. Men jeg synes at hun er en av de sterkeste karakterene i boka; hun har litt av en viljestyrke, fordi hun nekter jo å bruke Lunargaven sin. Så jeg beundrer henne for det.

I tillegg må jeg bare nevne at noen steder i boka, så begynte jeg å forestille meg Wolf som udyret i Beauty and the Beast, og så klarte jeg ikke å få det bort. Jeg prøvde så hardt jeg kunne, men når man først har en person som man forestiller seg som en spesiell karakter, så er det nesten umulig å endre det. Ja ja. . .

Denne serien er absolutt en av mine favorittserier noensinne, og jeg gleder meg veldig til novellesamlingen som kommer ut i februar, som heter Stars Above, og den boka består av noveller fra denne serien. Jeg er kjempeglad for at jeg ikke trenger å si farvel til dette universet ennå, fordi jeg har ikke lest noen av novellene fra Lunar Chronicles-universet. Men jeg tror faktisk at jeg venter med å kjøpe boka, slik at jeg kan lese den til julen 2016. Spør om jeg klarer å vente så lenge. . .

Denne serien anbefales på det sterkeste!

Anmeldelser av tidligere bøker i serien:

Cinder#1

Scarlet#2

Cress#3

Fairest#3.5

Fairest av Marissa Meyer

Tittel: Fairest
Forfatter: Marissa Meyer
Serie: The Lunar Chronicles#3.5
Sider: 220
Sjanger: Sci-Fi, Dystopi
Utgivelsesår: 2015
Terningkast: #5

In this stunning bridge book between Cress and Winter in the bestselling Lunar Chronicles, Queen Levana’s story is finally told.

Mirror, mirror on the wall,
Who is the fairest of them all?

Fans of the Lunar Chronicles know Queen Levana as a ruler who uses her “glamour” to gain power. But long before she crossed paths with Cinder, Scarlet, and Cress, Levana lived a very different story – a story that has never been told . . . until now.

Marissa Meyer spins yet another unforgettable tale about love and war, deceit and death. This extraordinary book includes full-color art and an excerpt from Winter, the next book in the Lunar Chronicles series.

Jeg synes:

Fairest er en bok som ta for seg historien til antagonisten i The Lunar Chronicles-serien, nemlig Levana. Så dette er ikke en fortsettelse av serien; denne boka er der bare for at man kan få et større innblikk i livet til Levana, og hvordan hun har blitt slik hun har blitt osv.

Først og fremst, så må jeg bare nevne at boka er preget av eventyr gjenfortellinger; dere kjenner kanskje igjen "Mirror, mirror on the wall, who is the fairest of them all?" Denne er jo nemlig fra Snøhvit, et veldig kjent eventyr, og Levana er da på en måte den onde dronningen, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg er litt dårlig til å forklare. . .

Tilbake til boka; jeg elsket denne boka utrolig mye. Jeg synes det var kjempevinteressant å lese om Levana og hennes fortid. I tillegg så liker jeg veldig godt hvordan hun er som en karakter; hun er veldig kompleks og interessant å lese om. Jeg liker også godt hvordan Meyer har skrevet en bok om Levana, fordi jeg for en større forståelse overfor henne. Selv om jeg hater henne med hele mitt hjertet, så synes jeg det var skikkelig spennende å lese om henne. Jeg føler at jeg har for et større innblikk over hele historien, og den var veldig interessant å se hvordan Levana er som person.

Det er mange som synes at denne boka er litt meningsløs, men jeg synes at denne boka gir med dybde til serien og for Levana som karakter. Jeg er utrolig glad for at jeg bestemte meg for å lese denne boka, fordi selv om det ikke var særlig mye som hendte i løpet av de 220 sidene, synes jeg fremdeles at alt var utrolig spennende og interessant å lese om. 

Denne boka er definitivt ikke for alle, men jeg elsket denne boka. Jeg synes at denne boka gjør Levana mer ekte som person, hvis du skjønner hva jeg mener. Ofte kan en antagonist virke som om de ikke er ekte eller virkelig i det hele tatt, og mange ganger vet vi ikke en gang motivet bak deres forferdelige handlinger. Så derfor liker jeg denne boka såpass godt, fordi den gir litt mer forståelse overfor en karakter som mange kanskje ikke forstår helt. Anbefales virkelig, men først må du lese de tre første bøkene i The Lunar Chronicles-serien, som er Cinder, Scarlet og Cress.

Anmeldelser av tidligere bøker i serien:

Cinder#1

Scarlet#2

Cress#3

Bildet ble hentet fra Goodreads.

A Clash of Kings av George R.R. Martin

Tittel: A Clash of Kings
Forfatter: George R.R. Martin
Serie: A Song of Ice and Fire#2
Sider: 873
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 1998
Terningkast: #6

Throughout Westeros, the cold winds are rising. From the ancient citadel of Dragonstone to the forbidding lands of Winterfell, chaos reigns as pretenders to the Iron Throne of the Seven Kingdoms stake their claims through tempest, turmoil and war. As a prophecy of doom cuts across the sky - a comet the colour of blood and flame - five factions struggle for control of a divided land. Brother plots against brother and the dead rise to walk in the night. Against a backdrop of incest, fratricide, alchemy and murder, the price of glory is measured in blood.

Jeg synes:
Nå er det en liten stund siden jeg leste denne boka. Jeg har nemlig vært på ferie, så det er derfor anmeldelsen mine kommer litt seinere enn vanlig.
Selv om det er to uker siden jeg ble ferdig med A Clash of Kings, husker jeg fremdeles at den var utrolig bra! Like fantastisk som den første, om ikke bedre! Jeg har virkelig begynt å elske denne serien, og jeg må se å få meg bok tre, fordi jeg har lyst til å finne ut av hva som skjer videre! I tillegg har jeg lyst til å se på tv-serien, fordi kusinen min har sett alle sesongene som har kommet ut, og hun elsker serien, så derfor må jeg så å få gjort det også.

Skrivestilen til George R.R. Martin er fantastisk! Han beskriver og skildrer ganske mye, men allikevel blir ikke boka for gjentakende eller kjedelig. Det er noe med måten han skriver på som gjør boka noe for seg selv. Selv om noen deler av boka kanskje ikke er så spennende, hadde jeg fortsatt lyst til å lese videre, og det sier litt.
I tillegg er jeg utrolig fascinert over verdenen han har skapt (Westeros.) Alt er så godt planlagt og sammensatt. Dessuten er den ganske forskjellig fra mange andre fantasybøker. Det er ikke like mange fantasyelementer(synes jeg) i denne serien som det er i de fleste andre. Det føles ihvertfall ikke sånn ut. Det er også noe som gjør boka ganske spesiell.

Jeg ble spoilet av en nevnt persons død, og det synes jeg var litt trist. Men det var egentlig ikke noe problem, fordi da jeg leste at den nevnte personen døde, var jeg utrolig sjokkert, fordi jeg hadde helt glemt at jeg hadde blitt spoilet. Derfor kom det som litt av en overraskelse.

Jeg gleder meg til å fortsette på serien, spesielt for å finne ut av hva som kommer til å skje med Jon Snow. Han har blitt en av mine favorittkarakterer i denne serien, eller egentlig generelt sett, sammen med Daenerys Targaryen. Jeg liker spesielt godt kapitlene deres, og jeg ser alltid fram til å lese om dem.
Denne serien anbefales til alle fantasyfans!

Anmeldelser av tidligere bøker:
A Game of Thrones#1

Bildet ble hentet fra Goodreads.

The Sky Is Everywhere av Jandy Nelson

Tittel: The Sky Is Everywhere
Forfatter: Jandy Nelson
Sider: 313
Sjanger: Contemporary, Romanse
Utgivelsesår: 2013
Terningkast: #5

Lennie Walker,
seventeen, Wuthering Heights obsessed, clarinet player, band geek. Also hopeless romantic, prove to scattering poems all over town and as of four weeks, sisterless.

Jeg synes:
Jeg har jo tidligere lest I'll Give You the Sun av Jandy Nelson. Den boka er fantastisk, så jeg måtte lese noen flere bøker av henne. Derfor bestemte jeg meg for å kjøpe The Sky Is Everywhere, som faktisk er debutromanen hennes. Jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det, fordi jeg likte denne boka utrolig godt. Ikke like god som I'll Give You the Sun, men en god nummer to!

For å være ærlig, hadde jeg litt vanskeligheter med å komme inn i boka. Jeg var ikke ordentlig interessert i plottet enda, og jeg hadde ikke noen connection med karakterene. Vel, det endret seg drastisk! Etter hvert som karakterene og plottet utviklet seg, ble jeg mye mer investert i historien, og jeg begynte å like boka mye mer.

En av grunnene til at jeg ikke likte boka så godt på begynnelsen, var fordi jeg ikke brydde meg særlig om karakterene. Jeg vet ikke hvorfor egentlig, men det bare var slik. Men utover boka utviklet karakterene seg, og de virket mer ekte. Da likt jeg dem mye mer, og boka ble automatisk bedre. Så det sier jo at karakterene i en bok er utrolig viktige for om du kommer til å like boka eller ei.
Lennie, hovedkarakteren, hun forandret seg mest utover boka. Mange sier at hun er ganske irriterende, og tar mange dumme valg. Det gjør hun, men jeg likte henne for det. Jeg skjønte hvorfor hun tok valgene hun tok, og det er jo det viktigste, synes jeg.
Dessuten likte jeg veldig godt å lese om hvordan Lennie taklet døden til søsteren hennes. Det var jo en stor del av boka, og alt ble beskrevet veldig bra, synes jeg.

Som jeg nevnte, mener jeg at I'll Give You the Sun er bedre. Grunnen er jo at jeg ikke kom ordentlig inn i denne boka før på side hundre. Det var litt synd. Men begge bøkene er kjempegode, og har sikret seg plasser som to av favorittene mine. Det er litt synd at Jandy Nelson ikke har kommet ut med flere bøker. . .

Jandy Nelson er utdannet som poet, tror jeg, så The Sky Is Everywhere er den første boka hun har skrevet, fordi hun skrev alltid tidligere dikt. Men samtidig har hun skrevet mange dikt som er spredd utover i boka. Det synes jeg var veldig kult, og gjorde boka spesiell. Det er noe jeg kommer til å huske, for eksempel.

Nå er det ikke flere bøker av Jandy Nelson som jeg ikke har lest. Hun har bare publisert to bøker. Nå er det bare å vente på neste bok. Jeg håper virkelig at hun fortsette å skrive bøker, fordi hun er en utrolig god forfatter. Jeg anbefaler både The Sky Is Everywhere og I'll Give You the Sun på det sterkeste.

Bildet ble hentet fra Goodreads.

Will Grayson, Will Grayson av John Green og David Levithan

Tittel: Will Grayson, Will Grayson
Forfatter: John Green og David Levithan
Sider: 308
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Utgivelsesår: 2010
Terningkast: #5

One cold night, in a most unlikely corner of Chicago, two strangers cross paths. Two teens with the same name, running in two very different circles, suddenly find their lives going in new and unexpected directions, culminating in heroic turns-of-heart and the most epic musical ever to grace the high-school stage.

Jeg synes:
Jeg har tidligere lest noen andre bøker av John Green, men jeg har aldri lest en bok av David Levithan før. Derfor tenkte jeg at Will Grayson, Will Grayson var en bra bok å starte med. Jeg har lenge hatt lyst til å lese den, og jeg er utrolig glad for at jeg bestemte meg for å lese den nå. Utrolig god bok!

Egentlig var jeg litt skeptisk til å lese denne boka, fordi jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg føler ovenfor John Green's bøker. Jeg liker de jeg har lest veldig godt, men jeg synes nesten at alle karakterene hans går igjen i de bøkene jeg har lest av ham. Det er nesten som om han bruker samme oppskrift, og jeg føler at han skriver litt gjensidig. Derfor er jeg utrolig glad for at denne boka overgikk forventningene mine, og den er den beste John Green boka jeg har lest til nå. David Levithan også, fordi jeg har ikke lest noen andre bøker av ham.

Boka er på en måte delt i to; John Green og David Levithan skrev annenhvert kapittel. Jeg likte godt begge sine kapitler, men jeg likte David Levithan's best. Jeg må virkelig få sett å få lest flere av bøkene hans, fordi jeg liker veldig godt skrivestilen hans.
Dessuten synes jeg at det er fantastisk hvordan de har klart å knytte sammen historiene sine. Alt passet så godt sammen, og virket så troverdig. Det var utrolig kult å se hvordan alt utviklet seg, og jeg er utrolig fornøyd med hvordan boka avsluttet. En  kjempeinspirerende historie, som man kan lære mye av.
Først og fremst liker jeg boka fordi den er veldig lett og kjenne seg igjen i. Jeg ble revet med historien og jeg hadde ikke lyst til å slutte å lese. Jeg ville bare vite hva som kom til å skje videre, hvordan alt kom til å utvikle seg. I tillegg ble jeg veldig glad i karakterene og alt som skjedde i livene deres.

Will Grayson, Will Grayson er virkelig en bok som kan endre hvordan du opplever ting. Jeg føler at det er en veldig positiv bok med utrolig mange positive meldinger. En kjempegod bok som er veldig inspirerende og er fantastisk å lese om sommeren. Anbefales på det sterkeste!

Bildet ble hentet fra Goodreads.

Harry Potter and the Goblet of Fire av J.K. Rowling

Tittel: Harry Potter and the Goblet of Fire
Forfatter: J.K. Rowling
Serie: Harry Potter
Sider: 616
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2000
Terningkast: #6

When the Quidditch World Cup is disrupted by Voldemort’s rampaging supporters and the terrifying Dark Mark appears against the night sky, it is obvious to Harry Potter that, far from weakening, Voldemort is getting stronger. Back at Hogwarts for the fourth year Harry is astonished to be chosen to represent the school in the Triwizard Tournament. The competition is dangerous, the tasks terrifying, and true courage is no guarantee of survival – especially with the Dark Lord’s forces on the rise …

Jeg synes:

For en stund siden bestemte jeg meg får å begynne på Harry Potter-serien på nytt, siden jeg aldri leste alle bøkene. Nå har jeg lest bok fire, og bøkene er like gode som jeg husket de. Det er så hyggelig å komme tilbake til Galtvort, sammen med Harry, Ron og Hermione.

Jeg har sett filmene, og Ildbegeret er favorittfilmen min. Til nå er også denne boka favoritten min, fordi jeg kom aldri lengre enn til bok fire. Jeg synes det er så spennende med trollmannsturneringen, og alle oppgavene de må fullføre. Samtidig er det så mange mysterier gjennom boka, og siden jeg ikke har lest boka på en stund, hadde jeg glemt de fleste.

Det er så utrolig hyggelig å lese om alle karakterene igjen. Nå vet jeg virkelig hvor mye jeg bryr meg om dem, selv om de ikke finnes. Men det er noe med det at man har vokst opp med dem. Jeg hadde en veldig nostalgisk følelse da jeg leste boka, og etter jeg var ferdig hadde jeg ikke lyst til å lese noe annet. Jeg ville bare starte boka på nytt, slik at jeg kunne lese den en gang til.

Dessuten har jeg begynt å lese bøkene på engelsk, fordi jeg føler at jeg får en bedre leseropplevelse hvis jeg leser en bok på originalspråket. Så jeg kommer helt sikkert til å lese de tre første bøkene i serien en gang til, bare på engelsk.

Jeg har ikke mye mer å skrive, fordi det er vanskelig å skrive anmeldelser om noe man elsker så mye. Harry Potter er virkelig et barndomsminne, og jeg kan ikke vente med å fortsette på serien!

Anmeldelser av tidligere bøker:
Harry Potter og de Vises Stein#1

Harry Potter og Mysteriekammeret#2

Harry Potter og Fangen Fra Azkaban#3

Bildet ble hentet fra Goodreads.

End of Days av Susan Ee

Tittel: End of Days
Forfatter: Susan Ee
Serie: Penryn & the End of Days#3
Sider: 438
Sjanger: Paranormal, Dystopi
Utgivelsesår: 2015
Terningkast: #5

After a daring escape from the angels, Penryn and Raffe are on the run. They’re both desperate to find a doctor who can reverse the twisted changes inflicted by the angels on Raffe and Penryn’s sister. As they set off in search of answers, a startling revelation about Raffe’s past unleashes dark forces that threaten them all.

When the angels release an apocalyptic nightmare onto humans, both sides are set on a path toward war. As unlikely alliances form and strategies shift, who will emerge victorious? Forced to pick sides in the fight for control of the earthly realm, Raffe and Penryn must choose: Their own kind, or each other?

Jeg synes:
Jeg har ventet kjempelenge på å lese End of Days, den siste boka i en trilogi som jeg har blitt utrolig glad i. Samtidig er det litt trist at alt er slutt, nå som jeg har lest ferdig boka. Det viser hvor mye jeg elsker denne serien, og End of Days er kanskje den beste boka i serien. I så fall, er den ikke langt bak bok én, som kanskje er litt bedre.

Som jeg nevnte, så er det ganske vemodig å si farvel til alle karakterene og universet Susan Ee har skapt. Derfor var jeg også veldig skeptisk da jeg fikk høre at dette skulle være siste bok, fordi det var egentlig planlagt at det skulle være en serie på fem-seks bøker. Jeg er litt lei av trilogier nå for tiden, fordi nesten alle YA serier er trilogier har blitt så populære, så det er fint å ha litt variasjon. en selv om jeg var litt skeptisk og synes at det var trist at det ikke kom flere bøker, kan jeg ikke si at jeg ble skuffet, fordi End of Days er en utrolig bra konklusjon til en episk serie!

Jeg brukte kun to dager på å lese ferdig boka, så det sier litt i seg selv. Jeg hadde ikke lyst til å slutte å lese fordi jeg ville vite hva som kom til å skje videre. Samtidig ville jeg ikke at boka skulle ende, fordi da var det på en måte "slutt."
Boka er full av action og spenning, og det var umulig å ikke bli revet med. Spenningen tok nesten aldri slutt, så dette er en perfekt bok og lese hvis du leter etter en kjapp og lettlest bok som samtidig har mange interessante karakterer og en utrolig kul handling. Hvis ikke engel-apokalypse får deg til å lese boka, da vet ikke jeg. . .

Selv om jeg var super spent på å lese End of Days, må jeg innrømme at jeg var litt skeptisk. Jeg likte ikke forrige bok, World After, like godt som jeg hadde villet, og derfor var jeg spent på om End of Days kom til å leve opp til forventningene mine eller ikke. Det at jeg ikke hadde utrolig høye forventninger da jeg begynte boka, gjorde at jeg ble positivt overrasket. Boka viste seg å være bedre enn jeg hadde forestilt meg!
Jeg skulle ønske at jeg kunne si at jeg ikke hadde noe å klage på, men jeg har et par små ting som jeg irriterte meg litt over. Med små ting, mener jeg virkelig bitte små ting, fordi de kom ikke i veien overhode når det gjaldt min nytelse av boka. Men jeg tenkte over det da jeg var ferdig med boka. For eksempel synes jeg at avslutningen på boka skjedde litt for fort. Alt gikk litt for raskt for min smak, fordi jeg ville ikke at det skulle ta slutt. Samtidig var det en veldig åpen slutt, så derfor endte jeg opp med en del ubesvarte spørsmål.
Dessuten ønsket jeg litt mer informasjon om hvordan alle de andre landene rundt omkring i verden taklet engel-apokalypsen. Settingen er jo i San Francisco, så det er ikke rart at det ikke var mye om de andre verdensdelene. Men jeg synes at historien hadde virket mer troverdig hvis flere land hadde blitt "inkludert".

Nå skal jeg bare nevne noe som er ganske unikt med hele trilogien. Det er ikke noe "love-triangle," som det blir kalt. Det er bare to personer som blir forelsket i hverandre, og det holder for meg. Jeg liker det bedre slik. Så lenge alt blir bra gjennomført, bryr jeg meg egentlig ikke om det er et "love triangle" eller ikke, men som regel liker jeg best bøker uten dem.

End of Days er en fantastisk avslutning på en fantastisk serie, og jeg kommer virkelig til å savne Penryn, Raffe (Pooky Bear!) og alle de andre karakterene i Penryn & the End of Days-trilogien. Anbefales virkelig, til og med hvis du ikke er en stor fan av å lese. Veldig lettleste bøker, med et stort galleri av interessante karakterer og storslagene "plott-twists." Hele serien anbefales på det sterkeste!

Anmeldelser av tidligere bøker:
Angelfall#1

World After#2

Bildet ble hentet fra Goodreads.

A Game of Thrones av George R.R. Martin

Tittel: A Game of Thrones
Forfatter: George R.R. Martin
Serie: A Song of Ice and Fire#1
Sider: 780
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 1996
Terningkast: #6

"When you play the game of thrones,
you win or you die.
There is no middle ground."

Summer span decades. Winter can last a lifetime. And the struggle for the Iron Throne has begun.

From the fertile south, where heat breeds conspiracu. to the vast and savage lands, all the way to the frozen north, kings and queen, kinghts and renegades, liars, lords and honest men . . . all will play the Game of Thrones.

Jeg synes:
A Song of Ice and Fire-serien blir jo omtalt som bøker hver fantasyelsker burde lese. Så nå er jeg utrolig glad for at jeg har fått lest bok én og kan bekrefte at alle som elsker fantasy, må lese denne serien. Ihvertfall den første boka. Det er virkelig verdt det. Jeg vet at størrelsen på bøkene kan virker litt truende, det synes ihvertfall jeg. Men det gikk fint!

Jeg hadde egentlig ingen anelse hva boka var om. Men jeg hadde lyst til å lese den allikevel. Etter jeg hadde lånt den på biblioteket, fikk jeg litt mer anelse over hva boka var om. Kampen om Jerntronen, altså kampen om makten. Slik kan jeg oppsummere boka. Selvfølgelig skjer det masse annet spennende, men der er et kort handlingsreferat.

Det var litt vanskelig å komme inn i boka, fordi det er så mange utrolig navn. Til slutt så gikk alle navnene hulter til bulter i hjernen min. Men da jeg ble ferdig med de første hundre sidene gikk alt bedre. Da hadde jeg fått alt under kontroll, med alle navnene til de forskjellige familiene og slike ting. Jeg fikk også et tips at det kan være lurt å skrive ned navnene og hvem de er, slik at du slipper å tenke så mye, eller søke på nettet. Jeg fikk ikke bruk for noe av dette, men det er sikkert en smart metode for noen andre.

Dessuten var det noe annet som var litt forvirrende på begynnelsen. At de over Muren het The Others. Boka jeg leste før denne, The 5th Wave, der var det også noen som ble kalt The Others. Derfor var det litt rart å bli vant til noe annet, men det gikk jo fint til slutt. Det var et morsomt sammentreff.

I den første delen av boka skjer det ikke utrolig mye, men det er noe med skrivestilen til George R. R. Martin som får meg til å lese videre. Jeg kjedet meg ikke gjennom noen deler av boka, selv om det var noen deler som hadde litt mindre spenning enn andre.
Dette kan også ha noe med alle de forskjellige karakterene å gjøre. Det er åtte forskjellige POV: Brandon Stark, Catelyn Tully, Eddard Stark, Jon Snow, Tyrion Lannister, Arya Stark, Sansa Stark og Daenarys Targaryen. Jeg likte noen bedre enn andre, og jeg så alltid fram til å lese om favorittkarakterene mine, f.eks. Jon Snow og Daenarys Targaryen. Det at hvert kapittel tar for seg forskjellige personer gjorde at boka ble mer interessant. Samtidig får man et større overblikk over hele historien, og det er det jeg tror George R. R. Martin prøver på. Og det har han fått til utrolig bra!
Som jeg nevnte, karakterene er interessante å lese om. Alle virker ekte og har sine feil.

Noe som er litt morsomt, er at i tv-serien, så er nesten alle karakteren voksne (tror jeg.) Men i boka, så det jo Daenarys Targaryen tretten, blir fjorten. Joffrey er tolv, Robb og Jon er fjorten, blir femten tror jeg. Men det er jo en bra avgjørelse at alle i serien burde være litt eldre, fordi det er masse voldelig scener og andre saker som ikke passer fullt hvis et barn hadde vært skuespilleren.
Ja, det er altså en tv-serie, og jeg har veldig lyst til å starte å se den! Men jeg tror jeg venter litt, fordi jeg har lyst til å lese flere bøker i serien først. Men jeg gleder meg likevel.

Det er ikke sikkert at jeg trenger å si dette, siden de fleste har sikkert lest denne boka. Men for dere som ikke har det; gå les boka! Den er fantastisk bra skrevet, og jeg savner Westeros allerede. Jeg tror jeg tror jeg starter på bok to i juli en gang. Kan ikke vente!

Bildet ble hentet fra Goodreads.

The 5th Wave av Rick Yancey

Tittel: The 5th Wave
Forfatter: Rick Yancey
Serie: The 5th Wave#1
Sider: 457
Sjanger: Sci- Fi, Dystopi
Utgivelsesår: 2013
Terningkast: #5

After the 1st wave, only darkness remains. After the 2nd, only the lucky escape. And after the 3rd, only the unlucky survive. After the 4th wave, only one rule applies: trust no one.

Now, it’s the dawn of the 5th wave, and on a lonely stretch of highway, Cassie runs from Them. The beings who only look human, who roam the countryside killing anyone they see. Who have scattered Earth’s last survivors. To stay alone is to stay alive, Cassie believes, until she meets Evan Walker.

Beguiling and mysterious, Evan Walker may be Cassie’s only hope for rescuing her brother—or even saving herself. But Cassie must choose: between trust and despair, between defiance and surrender, between life and death. To give up or to get up.

Jeg synes:

Endelig har jeg fått lest The 5th Wave, en bok som er skikkelig populær for tiden, og det virker som om alle elsker den. Jeg har hatt lyst til å lese boka utrolig lenge, og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det til slutt, selv om det var noen deler av boka som irriterte meg litt. Men allikevel, har The 5th Wave blitt en av mine favoritt bøker, og nå skal jeg fortelle dere hvorfor.

Først og fremst, synes jeg at plottet er utrolig interessant, og jeg liker veldig godt bøker som har apokalypse som konsept, har jeg funnet ut av. The 5th Wave hørtes veldig kul ut, så nå som jeg har lest boka kan jeg si at forventningene mine ble innfridd. Men jeg har noen problemer med boka.

For eksempel, så var det ganske vanskelig å komme inn i boka, fant jeg ut av. Jeg ble ikke ordentlig opphengt i historien før etter de første hundre sidene. Det var jo litt dumt. Jeg fikk ikke lyst til å lese; jeg ville heller gjøre andre ting. Og det er aldri et bra tegn! Så derfor ble jeg veldig glad for at boka ble bedre og bedre etter hvert. Og til slutt endte den opp som en av mine favoritter.

Jeg liker veldig godt karakterene i boka, og siden boka har flere POV, så fikk jeg sjansen til å bli bedre kjent med alle sammen, og noen likte jeg mer enn andre. Men det var spennende å lese fra flere personers synspunkt, fordi da fikk jeg en større innsikt over historien.
Noe som jeg er litt skeptisk over nå for tiden, er om romansen i bøkene jeg leser er bra gjennomført. Jeg vet ikke helt om jeg synes det når det gjelder denne boka, fordi alt gikk litt fort. Det virket ikke helt troverdig, men jeg mislikte det ikke heller. Det var litt både og.

Nå over til det punktet som gjorda boka så mye bedre enn hvis de ikke hadde vært der; alle plot twistene! Noen var mer innlysende enn andre, men noen hadde jeg ikke gjettet i det hele tatt. Spesielt det med den 5. bølgen. Hva kom den til å være? Jeg er glad jeg ikke visste all twistene på forhånd, fordi hvis ikke hadde boka rykket et hakk ned. Jeg likte veldig godt hvordan Rick Yancey utførte selve historien, og jeg liker retningen handlingen tar.

Jeg anbefaler virkelig denne boka, men pass på! De første sidene kan være vanskelig å komme gjennom. Men ikke gi opp, sier nå jeg.
The 5th Wave er på en måte en blanding av The Host, Ender's Game og The Hunger Games. Så jeg tro nesten alle Sci- Fi fans vi like denne boka.

Bildet ble hentet fra Goodreads.

I'll Give You the Sun av Jandy Nelson

Tittel: I'll Give You the Sun
Forfatter: Jandy Nelson
Sider: 429
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Utgivelsesår: 2014
Terningkast: #6

Jude and her twin Noah are close until a tragedy drives them apart. 
Now they are barely speaking - and both falling for boys they can't have. 
Love's complicated.

Jeg synes:
Det var egentlig litt tilfeldig at jeg endte opp med å lese I'll Give You the Sun. Jeg lånte den på biblioteket en dag, siden jeg har hørt så mange gode ting om denne boka. Selvfølgelig måtte jeg låne den! Samtidig har jeg senere lånt A Game of Thrones, og jeg må prøve å få lest begge bøkene før jeg må levere dem tilbake. Så derfor bestemte jeg meg for å lese I'll Give You the Sun så fort som mulig, og jeg er utrolig glad for det.

Først må jeg nevne at jeg liker veldig godt å lese Contemporary-bøker. Spesielt mellom andre bøker. F. eks. hvis jeg har lest ganske mye fantasy i en periode, liker jeg å lese en Contemporary, fordi de er så enkle og morsomme å lese. Jeg føler at jeg liker hver eneste bok jeg har lest innenfor den sjangeren, og det er veldig gøy å lese slike bøker en gang i blant. Og I'll Give You the Sun er ikke noe unntak.

Denne boka er såpass god at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne engang. Men jeg skal prøve.
Jeg elsker alle karakterene! De virker så ekte og levende. Alle har sine egne personligheter som gjør hver enkeltperson unik, og det er så utrolig bra. Jeg kjenner meg igjen i karakterene, og alle virkert interessante. Jeg elsket det med boka! Dessuten passer dialogene veldig bra, og jeg synes de er utrolig godt skrevet.
I tillegg liker jeg veldig godt hvordan alt hang sammen. Det var på en måte et mysteriet i boka, og sakte men sikkert finner man ut av hva som har skjedd. Det gikk utrolig fort å lese boka, fordi jeg ville vite hva som kom til å skje videre. Og på slutten av boka passet alt så godt sammen, og det er så sinnssykt kult hvordan Jandy Nelson klarte det. Godt jobba!

Samtidig forteller boka om veldig viktige temaer; det at man må kunne være seg selv, og bli akseptert for den man er. Ikke skjul hvem du er bak en løgn. Dessuten har jeg et sitat som jeg vil vise dere. Jeg liker den utrolig godt, fordi den forteller at, ved å være den du er så kan du forandre verden.

"Remake the world."

Jeg synes det var litt vanskelig å komme inn i boka på begynnelse, men det er bare fordi jeg synes at skrivemåten var litt forvirrende på starten, og det var noen ting som forvirret meg. F.eks. det med blått spy og slike saker. Det er kanskje fordi jeg først leste de første tjue sidene for to uker siden, og så fortsatte der jeg var, så derfor hadde jeg glemt en del. Men jeg kom raskt inn i det, så det var ikke et stort problem, fordi ellers er dette en kjempegod bok! Definitivt en av de beste bøkene jeg har lest i år! Jeg elsker virkelig denne boka, hvis ikke du har fått det med deg enda!

Nå som jeg har lest boka, har jeg egentlig litt lyst å eie en kopi av den. Jeg lånte jo denne på biblioteket, men jeg likte den så godt at jeg har lyst å ha den i hyllen min. Såpass god var den! I tillegg har Jandy Nelson skrevet en annen bok som heter The Sky Is Everywhere. Jeg håper jeg får sjansen lest den boka også.

For å oppsummere, er I'll Give You the Sun en utrolig god bok! Den er på rundt 400 sider, men den er veldig lettlest. Hvis det ikke hadde vært for mattetentamen og slike ting, så hadde jeg lest ferdig boka mye raskere. Anbefales på det sterkeste, for denne boka er fantastisk!

Bildet ble hentet fra Goodreads.

Og Fjellene Ga Gjenlyd av Khaled Hosseini

Tittel: Og Fjellene Ga Gjenlyd
Originaltittel: And the Mountains Echoed
Forfatter: Khaled Hosseini
Sider: 398
Sjanger: Historisk Fiksjon
Utgivelsesår: 2013
Terningkast: #5

Afghanistan, 1952. Abdullah og søsteren Pari bor sammen med faren, Saboor, og stemoren i den lille landsbyen Shadbagh. Saboor er arbeidsledig, og familien lever i fattigdom. Søsknene legger en dag ut på en reise til Kabul sammen med faren, lykkelig uvitende om skjebnen som venter dem.

Og fjellene ga gjenlyd spenner over generasjoner og kontinenter, fra Kabul til Paris, fra San Francisco til den greske øya Tinos. Med sin umiskjennelige sans for visdom, dybde og innsikt skriver Khaled Hosseini om mellommenneskelige forhold, det som definerer våre liv, hvordan valgene vi tar gir gjenklang i fremtidige generasjoner og hvordan vi ofte blir overrasket av dem som står oss nærmest.

Jeg synes:

Jeg har tidligere lest Drageløperen, av samme forfatter. Men det er utrolig lenge siden, og jeg er utrolig glad for at jeg valgte å endelig lese Og Fjellene Ga Gjenlyd, som har vært stående på hylla mi siden Mammutsalget. Så da er det bra at jeg endelig tok meg tiden til å lese den, og jeg er kjempeglad for det.

Som alle andre av Hosseinis bøker, tar denne boka sted i Afghanistan. Og Fjellene Ga Gjenlyd handler om hvordan livene til personer kan knyttes sammen uansett hvor du ender opp, og jeg synes rett og slett at denne boka er utrolig vakker og emosjonell. Hosseini tar opp mange viktige og virkelige temaer som kan være aktuelle for mange, og jeg synes det er en fryd og lese bøkene hans. Samtidig er det ganske interessant å lese om hvordan andre folk lever, for eksempel i Kabul, Afghanistan. 

Dessuten skriver Hosseini fantastisk. Jeg elsker skrivemåten hans, og alle metaforene og de gode sitatene. Det er så mange jeg har lyst til å dele med dere, men jeg kan ikke dele alle, så derfor forholder jeg meg til en. Som sagt, en fryd å lese.

"Gjør noe meningsfylt og nyt livet, sier folk. Men noen ganger er det først etter at du har levd at du skjønner at livet var meningsfylt, og sannsynligvis på en måte som du aldri hadde tenkt deg."

Men dessverre, så er det noen ting som jeg ikke likte så godt. Jeg elsker denne boka, men jeg synes at jeg ikke knyttet meg til karakterene. Eller, jeg gjorde jo det, men ikke emosjonelt, siden etter nesten hvert kapittel byttet man POV. Det førte til at jeg ikke ble fullt så godt kjent med karakterene, og derfor var ikke slutten av boka like bra som jeg hadde forventet.
Og slik kommer jeg til det andre jeg også synes kunne vært bitte litt bedre: slutten. Men nå kommer vi tilbake til at jeg ikke knyttet meg til karakterene, og derfor hadde ikke avslutningen et sterkt inntrykk på meg, slik Drageløperen hadde. Ikke misforstå, dette er en utrolig god bok, men det var bare disse to tingene som irriterte meg litt.

Og Fjellene Ga Gjenlyd har blitt en av mine favorittbøker av en grunn. Jeg likte boka kjempegodt, og noe som overrasket meg var egentlig hvor fort det gikk å lese den. Khaled Hosseini har skrevet tre bøker, og nå har jeg lest to av dem. Jeg håper jeg kan få tak i Tusen Strålende Soler, og få lest den, fordi jeg vet at jeg kommer til å like den. Både Og Fjellene Ga Gjenlyd og Drageløperen anbefales på det sterkeste!

Bildet ble hentet fra Goodreads.

The Bone Season av Samantha Shannon

Tittel: The Bone Season
Forfatter: Samantha Shannon
Serie: The Bone Season#1
Sider: 452
Sjanger: Paranormal, Dystopi
Utgivelsesår: 2013
Terningkast: #5

The year is 2059. Nineteen-year-old Paige Mahoney is working in the criminal underworld of Scion London, based at Seven Dials, employed by a man named Jaxon Hall. Her job: to scout for information by breaking into people's minds. For Paige is a dreamwalker, a clairvoyant and, in the world of Scion, she commits treason simply by breathing.

It is raining the day her life changes for ever. Attacked, drugged and kidnapped, Paige is transported to Oxford – a city kept secret for two hundred years, controlled by a powerful, otherworldly race. Paige is assigned to Warden, a Rephaite with mysterious motives. He is her master. Her trainer. Her natural enemy. But if Paige wants to regain her freedom she must allow herself to be nurtured in this prison where she is meant to die.

Jeg synes:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese The Bone Season, og jeg leste faktisk boka sammen med Anna fra Bokhylla Mi. Og det var veldig gøy, så jeg håper vi kan gjøre det igjen en gang i fremtiden.
Som jeg skrev, så har jeg lenge hatt lyst til å lese denne boka, så da jeg fant den på Book Depository for bare 113kr, innbundet, da måtte jeg bare ha den! Jeg burde egentlig slutte med slike impulskjøp. . . 

Egentlig har jeg veldig lyst til å fortelle dere hva boka handler om, men jeg synes det er litt vanskelig å forklare, så jeg skal holde det enkelt. Boka foregår i en verden der Clairvoyants(synske, orakler etc) og vanlige mennesker lever om hverandre. Men ikke fredelig. Det er nemlig ulovlig å ha noe som helst med clairvoyance å gjøre.Og hovedpersonen av The Bone Season viser seg å være en av de mest sjeldne Clairvoyant-typene: Dreamwalker.
Hvis ikke dette høres interessant, da vet ikke jeg. The Bone Season er nemlig en blanding av dystopi og paranormal, og selve ideen bak boka er veldig original og kompleks. Og veldig bra utført!

The Bone Season er første bok i en serie som foreløpig skal få sju bøker (det er mange bøker!) Jeg likte boka kjempegodt, men jeg synes det var litt vanskelig å komme inn i boka. Det var på grunn av all informasjonen om denne nye dystopiverdenen, og det tok litt tid å få hodet mitt rundt alt sammen. Men etter hvert begynte jeg å forstå litt og litt mer hvordan alt fungerte og slike ting, og da synes jeg boka var kjempegod. Samtidig synes jeg at denne vanskelige begynnelsen av boka, måtte til for at verdenen Samantha Shannon har skapt skulle virke troverdig og gjennomtenkt. Så jeg har en litt tvetydig mening angående denne saken.
Derfor måtte jeg bare nevne dette; ikke gi opp selv om du ikke forstår alt sammen på begynnelsen, fordi du kommer til å skjønne ting etter hvert. Slik var det ihvertfall med meg.

Dessuten liker jeg veldig godt karakterene. Spesielt hovedpersonen, Paige. I YA, som jeg leser mye nå for tiden, så pleier det å være ganske mange irriterende karakterer (America Singer, Jacinda etc.) Og dette irriterer meg veldig. Derfor ble jeg veldig glad for å finne sterke og likebare karakterer i The Bone Season.

Dessverre mener jeg at noen deler av boka var litt forutsigbar, men jeg skal ikke nevne dem på grunn av spoilers. Det var ikke ille akkurat, men jeg synes at det tok vekk spenningen en liten smule. Det er jo ikke bra, så derfor ble jeg litt skuffet på denne fronten.

Noe av det siste jeg må nevne, er at forfatteren av boka bare er tjuefire år. Tjuefire! Og hun har allerede publisert en bok! Det er imponerende, spesielt siden boka er såpass god. Jeg håper virkelig at Samantha Shannon får mer suksess i karrièren sin, og at bøkene hennes bare blir bedre og bedre. Jeg gleder meg til å lese neste bok i serien, men jeg må bare få tak i den først.

For å oppsummere, så tror jeg The Bone Season er en solid start på noe som jeg tror kommer til å bli en episk serie. Jeg håper og tror serien blir en av mine favoritter, og jeg kan ikke vente med å lese neste bok!

Bildet ble hentet fra Goodreads.

Ender's Game av Orson Scott Card

Tittel: Ender's Game
Forfatter: Orson Scott Card
Serie: The Ender Quintet#1
Sider: 326
Sjanger: Science Fiction
Utgivelsesår: 1985
Terningkast: #6

TO SAVE MANKIND

THEY NEED A HERO

BUT ARE THEY CREATING

A MONSTER?

Jeg synes:
Nå har jeg hatt Ender's Game stående på hylla utrolig lenge. Jeg mener det! Vent litt, jeg går å sjekker hvor lenge jeg har hatt boka. . .
Trettifire uker. Den har stått på hylla mi i trettifire uker. Det er altfor lenge! Hvorfor det egentlig? Jo, jeg har lenge hatt lyst til å lese Ender's Game, men hele tiden utsatt jeg å lese den. Nå angrer jeg på at jeg ikke leste boka tidligere, men jeg fikk nå endelig lest den da. Og Ender's Game er fantastisk!

Ender's Game er en Science-Fiction bok, og nå har jeg funnet ut av at jeg faktisk elsker denne sjangeren. Jeg har tidligere lest bøker som regnes som Sci-Fi, men Ender's Game er noe for seg selv, og er desidert den beste. Det er så mange ting jeg elsker med boka, og jeg tror ikke jeg får plass til alt på denne anmeldelsen.

Først og fremst, elsker jeg hvordan hele boka er gjennomført, og ideen bak alt sammen. Jeg synes plottet er utrolig interessant, og jeg fikk lyst til å lese videre. Boka handler om en gutt som heter Andrew "Ender" Wiggin, og han blir sendt til Battle-school, der han blir trent opp som en kommandør i en slags militærstyrke. Men alt han gjør blir sterkt overvåket, og hele livet hans på skolen blir styrkt av noen "overordnede." Den delen minnet meg litt om The Maze Runner av James Dashner (anmeldelse her.)
Jeg likte også veldig godt hvordan forfatteren byttet mellom forskjellige POV. Det var ikke mye, men på begynnelsen av et kapittel leste man alltid de "overordnede" sine samtaler og sånt. Slik fikk jeg et større innblikk over hva som hendte i boka.

I tillegg elsker jeg skrivemåten til Orson Scott Card. Jeg hadde forventet at han skrev veldig avansert og vanskelig engelsk, så det var en av grunnene hvorfor det tok så lang tid før jeg bestemte meg får å lese boka. Men tok helt feil, og jeg elsker skrivemåten hans. Han skildrer og beskriver følelser så bar, og det er kjempeenkelt og forstå hva karakterene føler og tenker.
Samtidig blir karakterene så ekte, og jeg elsker hvordan de utvikler seg basert på alt de har opplevd. Jeg aner ikke hvor gammel Ender er på slutten av boka, fordi det var mye romferder som forstyrret slike detaljer. At de som var på romskipet bare var der to år, men for de på jorda var det femti år. Så derfor er det litt forvirrende. Men noe som er helt sikkert er at karakterene virker ekte, og de har sine egne personligheter.
I tillegg virker alle karakterene mye eldre enn det de egentlig er. Men det har kanskje noe å gjøre med alt ansvaret de har, ovenfor seg selv og andre. De må oppføre seg som eldre mennesker, fordi det er mange som regner med dem, spesielt Ender. Han skal, liksom, redde verden. (No big deal.)

Slutten på boka var ganske overraskende, og jeg var litt sjokkert. Seriøst! Du tuller? Sånn tenkte jeg, da jeg hadde omtrent 20 sider igjen. Og nå som jeg er ferdig med hele boka, lurer jeg virkelig på hva de neste bøkene i serien kommer til å handle om. Jeg gleder meg veldig, det skal være sikkert!

Det er også lagd en film av boka, og jeg har virkelig lyst til å se den. Jeg håper virkelig de får med alle følelsene og hvordan karakterene utvikler seg, fordi det er en såpass stor del av boka, og gjorde boka kjempegod. Det er så mange karakterer i boka, og alle har sine distinkte personligheter, og jeg håper virkelig de får med det i filmen.

Jeg absolutt elsker Ender's Game! Jeg tror den regnes som en Sci-Fi klassiker? Jeg er ikke sikker, men jeg tror det. Men det fortjener den virkelig. Jeg synes at Ender's Game er veldig unik, og jeg kan ikke vente med å lese resten av serien!

Bildet ble hentet fra Goodreads.

A Monster Calls av Patrick Ness

Tittel: A Monster Calls
Forfatter: Patrick Ness, idé fra Siobhan Dowd
Illustratør: Jim Kay
Sider: 206
Sjanger: Magisk Realisme, Fantasy
Utgivelsesår: 2011
Terningkast: #6

The monster showed up after midnight. As they do.

But it isn't the monster Conor's been expecting. He's been expecting the one from his nightmare, the one he's had nearly every night since his mother started her treatments, the one with the darkness and the wind and the screaming...

This monster is something different, though. Something ancient, something wild. And it wants the most dangerous thing of all from Conor.

It wants the truth.

Jeg synes:
Jeg har hatt lyst til å lese A Monster Calls utrolig lenge, helt siden jeg leste More Than This, av samme forfatter. A Monster Calls virket så spennende og mystisk, og siden Patrick Ness er en av mine favorittforfattere, (selv om jeg da bare hadde lest en av bøkene hans) måtte jeg se å få lest boka. Da jeg bestilte bøker for en stund siden, så jeg boka for bare 70kr, og bestemte meg for å kjøpe den. Og jeg er utrolig glad for det!

Boka begynner med et lite forord, der Patrick Ness beskriver hvordan ideen bak boka opprinnelig tilhører Siobhan Dowd, en annen forfatter. Hun hadde allerede skrevet et utkast, en del av boka. Men hun døde, dessverre. Patrick Ness fikk da lov til å skrive sin egen bok, ut ifra ideen til Siobhan Dowd.
Jeg visste ingenting om dette før jeg leste boka, og jeg kan si at det sjokkerte meg en del. Men det er sånn informasjon som jeg liker å få vite om, før eller eventuelt etter jeg har lest boka. Jeg føler jeg har en større tilknytning til boka, jo mer jeg vet om den. Men det er kanskje bare meg. . .

Selve boka er fantastisk! Definitivt en av de beste jeg har lest i år.
Skrivestilen til Patrick Ness gjør boka skikkelig unik og fantastisk. Selv om A Monster Calls er en barnebok, så undervurdere han ikke leserne. Det er mye symbolikk i boka, og utrolig bra språk. A Monster Calls får deg til å tenke gjennom livet. Selv om det er en barnebok, så kan den leses av alle i alle aldre, mener nå jeg.

Noe annet som også er utrolig bra med boka, er den mystiske auraen. Det er mye jeg ikke forstod på begynnelsen av boka. Jeg skjønte ikke hvorfor Conor oppførte seg som han gjorde. F.eks: hvorfor behandlet han Lily på den måten?
Men jeg fikk svar på alle spørsmålene mine i løpet av boka. Det liker jeg; når man får vite informasjon litt etter litt, og ikke få alt kastet på seg med en gang.
Samtidig ville jeg jo også få vite "sannheten" som Conor ikke hadde lyst til å fortelle. Det var en av delene som fikk meg til å fortsette å lese.

I tillegg, noe som jeg ennå ikke er sikker på, så fortsetter mysteriet. Finnes monsteret Conor kalte på, eller finnes det ikke? Er den virkelig der, eller er det noe underbevisstheten hans har skapt på grunn av de traumatiske opplevelsene han har opplevd? Det er noe jeg ikke er sikker på, noe som ingen er sikker på. Det er noen "bevis" utover boka, som viser at det bare er Conor som ser monsteret, men jeg vet virkelig ikke. Er det fantasy, eller magisk realisme? God jobb, Patrick Ness; mysteriet fortsetter!

Dessuten, så er Patrick Ness kjempeflink til å beskrive og, rett og slett, skape karakterer. De virker ekte. Og de oppfører seg naturlig, basert på tingene de opplever. Det beundrer jeg virkelig, at han får karakterene til å virke "levende." Jeg må innrømme at jeg ble utrolig rørt av mange hendelser i boka. A Monster Calls bringer frem enormt mange følelser, og dette viser enda en gang hvor god forfatter Patrick Ness er! Nå blir jeg til og med litt lei meg, bare av å tenke på det. . .

Sist, men ikke minst, så elsket jeg alle illustrasjonene! Jeg elsker bøker med illustrasjoner, og A Monster Calls inneholder noen av de beste illustrasjonene jeg har sett, fordi alle passer til handlingen i boka. Det er utrolig gøy å lese bøker med illustrasjoner, fordi da er det lettere å forestille seg tingene i hodet.

Da har jeg vel fått skrevet alt jeg har på hjertet, det meste ihvertfall. Og jeg håper dere som har lest anmeldelsen virkelig har fått lyst til å lese A Monster Calls, fordi det burde dere! Jeg fikk en venn av meg til å lese den;)
Dessuten, kommer dere ikke til å angre det; A Monster Calls er en fantastisk, rørende bok, som sitter med deg lenge etter du har lest den! Anbefales på det sterkeste! (Bare se på alle utropstegnene jeg har brukt.)

Bildene ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1428838385l/15798673.jpg
http://farm9.staticflickr.com/8170/8027778108_dfed19afd8_o.jpg
http://thebooksmugglers.com/wp-content/uploads/2011/06/A-Monster-Calls-Illustration.jpg

Four: A Divergent Collection av Veronica Roth

Tittel: Four: A Divergent Collection
Forfatter: Veronica Roth
Serie: Divergent#0.1 - 0.4
Sider: 285
Sjanger: Dystopi
Utgivelsesår: 2014
Terningkast: #5

Two years before Beatrice Prior made her choice, the sixteen-year-old son of abnegation's faction leader did the same. Tobias's transfer to Dauntless is a chance to begin again. Here, he will not be called the name his parents gave him. Here, he will not let fear turn him into a cowering child.

Newly christened "Four," he discovers during initiation that he will succeed in Dauntless. Initiation is only the beginning, though; Four must claim his place in the Dauntless hierarchy. His decisions will affect future initiates as well as uncover secrets that could threaten his own future--and the future of the entire faction system.

Two years later, Four is poised to take action, but the course is still unclear. The first new initiate who jumps into the net might change all that. With her, the way to righting their world might become clear. With her, it might become possible to be Tobias once again.

Jeg synes:

Jeg har hatt lyst til å lese denne boka lenge, så da var jeg veldig glad da jeg fikk den til bursdagen min (yay!) Så da måtte jeg selvfølgelig prøve å få lest den så fort som mulig. Derfor tok jeg Four: A Divergent Collection med til Nederland, sammen med noen andre bøker. Og jeg rakk å lese en del av boka i Nederland, men jeg leste den ferdig da jeg kom hjem igjen.

Four: A Divergent Collection inneholder 7 noveller, og alle leses fra Four's synsvinkel. De 7 novellene er som følger:

The Transfer

The Initiate

The Son

The traitor

First Jumper-Tris

Careful, Tris

You Look Good, Tris

Jeg likte alle novellene kjempegodt, og er glad for å få et større innblikk over livet til Four, og hvordan han hadde det før Tris kom inn i bildet. Nå føler jeg at jeg forstår ham bedre; hvorfor han oppfører seg som han gjør, hvorfor han er den han er. Det var det jeg likte best med boka.

Noe som jeg synes er ganske interessant, er at Veronica Roth opprinnelig startet å skrive Divergent med Four som hovedperson, men hun endret det, fordi hun følte at Four ikke kunne brukes til å fortelle historien hun ville fortelle. Jeg visste dette før jeg leste introen til boka, men jeg følte for å ta det opp, fordi det morsomt med sånn informasjon, spesielt når det gjelder en av yndlingstrilogiene mine.

Noe som jeg var mindre begeistret for, men som egentlig ikke var et problem, var at det ikke var så mye spennende som skjedde. Det var aldri noe høydepunkt i hver av novellene, følte jeg, selv om jeg synes alt var utrolig interessant å lese om. Men ingenting ledet til et stort spenningsklimaks. Det var ikke et stort problem, egentlig, men jeg ville bare nevne det. . .

Bortsett fra det, så er boka en av mine favoritter, og det er fordi jeg elsket å hoppe tilbake i Divergent-serien. Jeg har savnet denne serien, og hadde høye forventninger til denne boka, Selv om mange sier at den er kjempedårlig. Tvertimot, mener nå jeg. Det var kjempekoselig å lese Four: A Divergent Collection!

Anmeldelser av tidligere bøker:
Divergent#1
Insurgent#2

Allegiant#3

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1393634067l/19501684.jpg

Throne of Glass av Sarah J. Maas

Tittel: Throne of Glass

Forfatter: Sarah J. Maas

Serie: Throne of Glass#1

Sider: 404

Sjanger: Fantasy

Utgivelsesår: 2012

Terningkast: #5 (+)

When magic has gone from the world, and a vicious king rules from his throne of glass, an assasin comes to the castle. She does not come to kill, but to win her freedom. If she can defeat twenty-three killers, thieves, and warriors in a competition to fin the greatest assasin in the land, she will become the King's Champion and be released from prison.

Her name is Celaena Sardothien.

The Crown Prince will provoke her. The Captain of the Gurad will protect her.

And a princess from a foreign land will become the one thing Celaena never thought she'd have again: a friend. But something evil dwells in the castle-and it's there to kill. When her competitors start dying, horribly, one by one, Celaena's fight for freedom becomes a fight for survival-and a desperate quest to root out the source of the evil before it destroys her world.

Jeg synes:

Jeg har hatt lyst til å lese denne boka kjempelenge. Hvor lenge vet jeg ikke, men ganske lenge. Throne of Glass-serien virket alltid så spennende, og så interessant. Og jeg har nesten bare hørt gode ting, og nesten bare lest gode anmeldelser. Nå skjønner jeg hvorfor; denne boka er utrolig bra!

Hovedpersonen heter Celaena Sardothien, og hun er en assasin. Det er sinnssykt kult, og det var utrolig morsomt å lese fra hennes synsvinkel. Selv om hun er en assasin-hun dreper folk for penger-så er hun full av følelser, og har de samme problemene som alle andre.

Man leser ikke bare fra Celaena's vinkel. Det synes jeg passet veldig bra inn i historien, og ga oss informasjon man ellers ikke hadde fått fra bare av å lese om Celaena.

Throne of Glass tar sted i et annet univers, en annen verden: Erilea. Det var utrolig interessant å finne ut mer om denne mystiske verden, finne ut av hvordan den er bygd, etc. Jeg håper virkelig det finnes mer informasjon om Erilea, siden verden er så spennende og jeg har lyst til å vite mer om den. Det er en fantasyverden, så den har typiske fantasytrekk. Men fremdeles er denne verden noe for seg selv.

Ja, Throne of Glass er noe for seg selv, men jeg klarte ikke unngå å sammenligne den med et par andre bøker. På coveret står det at fans av The Hunger Games og Game of Thrones vil elske boka. Jeg ville heller kalt det en blanding av The Hunger Games, og The Selection. Celaena er med i en konkurranse, der bare en vinner skal gjenstå. Men hun er i et slott og konkurrerer, samtidig som hun blir forelsket i prinsen, og, mest sannsynlig, vakten. Minner det dere om noe? 

Det er ikke noe galt med alt jeg har nevnt til nå. Jeg hadde bare ikke forventet at store deler av boka skulle handle om kjærlighetslivet til Celaena. I The Selection er det greit, siden man vet at det er det boka skal handle om. Men i Throne of Glass, synes jeg det gjør boka verre. Men det er min mening.

I tillegg var det ikke noe stort høydepunkt. Ikke misforstå meg, jeg elsker denne boka, (en av mine favoritter) men ingenting ledet til noe stort. Jeg likte slutten kjempegodt, jeg var skikkelig spent og nervøs. Men jeg synes at noe manglet (kanskje romansebiten var et problem for meg her òg.)

Det er en ny verden, og selvfølgelig, nye navn. Det er ikke et problem. Problemet er å uttale dem. Så jeg søkte det opp. Celaena uttales tydeligvis som: Ce-lay-na. Håper virkelig det er riktig; hvis ikke har jeg sagt feil under hele boka. . .

Jeg er utrolig glad for at jeg endelig har lest Throne of Glass, og det har vært en absolutt fornøyelse. Kjempespennende bok, som jeg anbefaler til alle fantasyelskere. Boka er definitivt noe for seg selv. Nå kan jeg dessverre ikke fortsette på serien med en gang, siden jeg bare tok med meg den første boka til Nederland, fordi de innbundne versjonene av bøkene er gigantiske. Så da får jeg vente, og forhåpentligvis kommer jeg til den så fort som mulig.

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1419066050l/16034235.jpg

Attachments av Rainbow Rowell

Tittel: Attachments
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 357
Sjanger: Realistisk Fiksjon, Romanse
Utgivelsesår: 2011
Terningkast: #5

It's 1999 and the internet is still a novelty. At a newspaper office, two colleagues, Beth and Jennifer, e-mail back and forth, discussing their lives in hilarious detail, from love troubles to family dramas. And Lincoln, a shy IT guy responsible for monitoring e-mails, spends his hours reading every exchange.

At first their e-mails offer a welcome diversion, but the more he reads, the more he finds himself falling for one of them. By the time Lincoln realises just how head-over-heals he is, it's too late to introduce himself.

After a series of close encounters, Lincoln eventually decides he must follow his heart... and find out if there is such a thing as love before first sight.

Jeg synes:

Nå er jeg faktisk i Nederland. Bestemoren min har nemlig fått Wi-Fi, og vi tok med pc'en. Derfor kan jeg nå skrive anmeldelsene mine. Yay!

Jeg fikk faktisk Attachments til jul, siden jeg ønska meg den (jeg elsker alle Rainbow Rowell sine bøker.) Og da jeg ble ferdig med Ringenes Herre, trengte jeg en lettlest og morsom bok. Og Attachments var den perfekte boka!

Attachments handler om Lincoln, en 28 år gammel mann, som har som jobb å lese andres e-mail (litt rar job. . .) Han må lese gjennom dem, overvåke e-mailene, får å sjekke om noen snakker stygt, bryter noen regler etc. Det er jobben hans.

Han liker ikke så godt jobben sin, og det hadde ikke jeg gjort heller. Lese andres personlige meldinger. Litt krenking på privatliv. 

Ideen bak hele boka synes jeg er strålende; fantastisk originalt og lite forutsigbart. Hvordan kom Rainbow Rowell på denne ideen? På grunn av sånne bøker som dette her, er hun en av mine favoritt forfattere. Bøkene hennes er så originale, og så bra gjennomført. Hun skriver på en måte som får meg til å lese videre. Når dere leser en bok, pleier dere ofte å se på sidetallet? Det gjør jeg nesten aldri når jeg leser en bok av Rainbow Rowell, fordi hun skriver så bra!

Jeg var litt skeptisk på starten av boka. Boka var skrevet som en e-mail; deler av boka i hvert fall. Først trodde jeg det kom til å ødelegge hele boka, siden jeg syntes det var litt rart (på samme måte jeg var skeptisk til The Perks of Being a Wallflower, på grunn av brevene.) Men nå som jeg tenker over det, så gjør e-mailene boka enda mer unik.

Dessuten, er boka utrolig morsom! Jeg kunne ikke unngå å smile. Spesielt da jeg leste om samtalene til Beth og Jennifer. Hele boka var så underholdende og morsom. Det var noen triste deler også inn i bildet, men hovedsakelig var dette en kjempemorsom og koselig bok. Kan ikke vente med å lese flere av Rainbow Rowell sine bøker. Tiden går så fort når jeg leser bøkene hennes.

Noe annet som jeg også elsker med bøkene hennes, er at karakterene føles så ekte. Alle har sine feil og mangler. Alle snakker som om de kunne vært ekte. Og det viktigste av alt: alle er forskjellige! Det gjør boka mye mer interessant, og jeg får lyst til å vite mer om personene og interessene deres.

Boka heter Attachments. Men hvorfor det? Det tenkte jeg da jeg begynte boka. Men til slutt skjønte jeg det.En veldig smart tittel. Det kan hende det bare var meg, men jeg skjønte ikke tittelen før jeg snart var ferdig med boka. Jeg liker titler der jeg må tenke over hva den betyr, hvorfor heter boka akkurat det? Sånne titler liker jeg.

Jeg vet ikke helt hva jeg føler om slutten. Rainbow skriver avslutninger som er veldig troverdige, og jeg tror det kunne skjedd i virkeligheten. Det er noe jeg virkelig beundrer med bøkene hennes. Samtidig føler jeg at boka slutter litt brått (samme som i Eleanor & Park, men der passet det perfekt.) Her synes jeg at hendelser skjedde litt for fort på slutten, eller at boka kunne vart lengre. 

Men ellers var dette en perfekt og lettlest bok, og jeg anbefaler den til alle!

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1371625319l/10600010.jpg

Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien

Tittel: Ringenes Herre
Originaltittel: The Lord of the Rings
Forfatter: J.R.R. Tolkien
Sider: 980
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 1954
Terningkast: #6

Ringenes Herre handler på mange måter om hvordan man drar fra det trygge og velkjente, ut i den store verden med alle dens fristelser og farer. Bilbos nevø Frodo overtar den magiske ringen og blir raskt involvert i hendelser som går langt utover hans snevre hobbit-horisont. Ringen er en utrolig mektig gjenstand som egentlig tilhører den onde Sauron i landet Mordor, en demonisk skikkelse som er i ferd med å tilrive seg herredømmet over hele verden. Sauron bandt en gang for lenge siden mye av sin egen kraft i ringen, og søker nå desperat for å få den tilbake. Hvordan Frodo, med hjelp av hans hobbit-venner og trollmannen Gandalv, klarer seg i denne skjebnesvangre situasjonen, og deres lange ferder gjennom store deler av Midgard, utgjør handlingen i Ringenes Herre.

Jeg synes:

Nå har jeg brukt utrolig lang tid på å lese Ringenes Herre, men det betyr ikke at jeg ikke likte boka. Jeg elsker den! Det tok bare mye tid for å få lest boka ferdig. Da jeg begynte på boka, tenkte jeg at jeg skulle bruke god til, sånn at jeg kunne leve meg ordentlig inn i historien. Men jeg trodde ikke jeg skulle bruke en måned! Ja ja, det var jo verdt det.

Først og fremst, må jeg kommentere skrivestilen til Tolkien. Han skiver så detaljert, og har så mange beskrivelser, at alt blir levende; det er lett å se det for seg. Selv om det noen ganger var litt tungt å lese gjennom så mange skildringer og sånt, men skrivemåten til Tolkien er noe av det som gjør boka spesiell.

Samme med verdenen Tolkien har skapt, Midgard (Middle Earth.) Han beskriver alt så detaljert, og verdenen han har skapt virker så troverdig, selv om det åpenbart er en fantasy-verden. Det er noe med måten han skriver på, og måten han har planlagt absolutt alt. Alt virker så utrolig godt gjennomtenkt, og jeg skjønner ikke hvordan han fikk det til! Skulle ønske jeg bodde i Midgard...

Ringenes Herre er nok den beste fantasyboka jeg noensinne har lest. Det skyldes sikker fordi alt virker naturlig og troverdig. Ja, det finnes alver, dverger og sånne skapninger, men alt passer så gost sammen. Og Midgard føles ikke super "overnaturlig", alt sammen føles troverdig, og ingenting føltes spesielt urealistisk ( selvfølgelig vet jeg at det er urealistisk, men jeg tenkte ikke over det.)

En annen ting jeg likte utrolig godt, er at det er tydelig hvordan karakterene utvikler seg i løpet av boka. Ta Munti som eksempel; jeg kan tydelig se hvordan han har utviklet seg, på grunn av alle tingene han har opplevd. Han blir modigere, og det er noe man legger ganske fort merke til.

Jeg har ikke noen favorittkarakter, men jeg liker Gimli ganske godt, spesielt vennskapet han har med Legolas. En dverg og en alv blir venner, hvem hadde trodd det?

Det var selvfølgelig noen karakterer jeg ikke likte så godt. F.eks. Ormtunge. For en sleip liten slange, jeg vet ikke engang hvordan jeg skal beskrive ham. Han minnet meg om han ene i den siste Hobbitenfilmen, han som bare har lyst på penger og later som han er en kvinne for å slippe å gå i krig (han var bare med i filmen.) Sånn forestilte jeg meg ham. 

Jeg syntes litt synd på Ormtunge på slutten, da. 

Okay, jeg innrømmer det! Jeg så filmene før jeg leste boka. Men jeg så filmene for over 2 år siden, så jeg husket ikke så mye. Filmene er fantastiske, og det samme er boka. Og filmene er utrolig lange, så jeg skulle trodd at de fikk med alt fra boka, men det gjorde de ikke. Det var spennende å lese om tingene som ikke skjedde i filmen.

Det er sikker mange som sier at Ringenes Herre er en trilogi, men det ern den faktisk ikke. Opprinnelig så skulle det være én bok. På Wikipedia står det at det er en bok, og mange andre sier også at dette er en frittstående bok, bare delt i tre. Så derfor teller dette bare som en bok jeg har lest i år.

Jeg må nevne noe jeg synes var utrolig morsomt. Potiter. Da Sam og Frodo var på vei til Dommedagsberget, så begynte Sam å snakke om potiter. Og jeg lo ut høyt. Det er bare noe med ordet potit, og hvordan jeg så for meg at han sa det. Det er sikkert bare jeg som er litt rar, men jeg synes det var morsomt.

Ringenes Herre er en fantastisk bok, kanskje en av mine favorittbøker. Jeg har fortsatt utrolig mye å skive om, men jeg kommer ikke på noe mer. Og dere ville sikkert ikke lest det allikevel.

Men alle som er fantasyelskere, og ikke har lest Ringenes Herre: Hva er det dere driver med! Gå og les boka! Og etter det, se filmene! Det er en fantastisk opplevelse, utforske og oppleve alt Midgard har å by på. 

Anmeldelser av tidligere bøker:

Hobbiten

Bildet ble hentet her:

https://bokelskere.s3.amazonaws.com/e9c6750bf87db8f3832ebccc9093914ce8dffdb7159ae7ed4a551302.jpeg

City of Glass av Cassandra Clare

Tittel: City of Glass
Forfatter: Cassandra Clare
Serie: The Mortal Instruments#3
Sider: 492
Sjanger: Paranormal
Utgivelsesår: 2009
Terningkast: #6

Amid the chaos of war, the Shadowhunters must decide to fight with the vampires, werewolfes and other Downworlders - or against them. Meanwhile, Jace and Clary have their own decision to make: should they pursue the love they know is forbidden?

Jeg synes:
City of Glass er bok 3 i The Mortal Instruments-serien, og i følge meg, den beste til nå! Jeg er kjempeglad for at jeg startet på denne rett etter City of Ashes, fordi det var virkelig verdt det. For en bok!

For å være ærlig var ikke begynnelsen av boka så interessant, men boka ble mer spennende etter hvert. Etter en stund, kunne jeg ikke legge den fra meg; jeg måtte finne ut av hva som kom til å skje. For det er utrolig mye spennende som skjer i City of Glass! 

Noe som jeg synes var ganske kult, var at jeg gjettet meg fram til noen deler av boka, og noen "plot twists". Ofte synes jeg det er litt irriterende at en bok er forutsigbar, men jeg bare synes det ble mer spennende av den grunn, fordi da måtte jeg fortsette å lese for å finne ut om teoriene mine var riktige. Og det var de! De fleste ihvertfall . . .

Cassandra Clare er en kjempegod forfatter, og jeg elsker skrivestilen hennes. Karakterene hennes er morsomme, og har sine egne personligheter. Før jeg leste City of Glass, hadde jeg ikke noe personlig forhold til noen av karakterene. Men nå begynner jeg å like dem mer og mer. Spesielt Magnus Bane; det er umulig og ikke like ham!

City of Glass er kanskje den beste boka jeg har lest i år, (jeg har ikke mange å velge mellom da) og jeg kan ikke vente med å fortsette på serien. Men jeg har bestemt meg for å lese bøkene Cassandra Clare har skrevet i rekkefølgen hun skrev dem i, siden jeg har hørt mange si at det er den beste måten å lese dem på. Så den neste boka jeg kommer til å lese fra denne verdenen er Clockwork Angel, første boka i The Infernal Devices-trilogien. Men ikke umiddelbart, siden jeg har lyst til å eie den, og jeg skal ikke kjøpe bøker på en stund. . .

Anbefaler virkelig denne serien! Hvis du har lest den første boka i serien, men ikke er sikker på om du har lyst til å fortsette. To ord: gjør det! City of Glass er en utrolig god bok, bedre enn de to første, synes nå jeg!

Anmeldelser av tidligere bøker:
City of Bones#1

City of Ashes#2

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1369452339l/3777732.jpg