Hidden av Sophie Jordan

Tittel: Hidden
Forfatter: Sophie Jordan
Serie: Firelight#3
Sider: 260
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2012
Terningkast: #4

A DANGEROUS JOURNEY.
SHATTERED BONDS.
UNDYING PASSION.

Jacinda was supposed to marry Cassian, the prince of her pride, but instead she defied a ll rules and fell in love with Will-a human and, worse, a hunter. Their forbidden romance led to the capture of Cassian's sister, Miram. Weighed down by guilt, Jacinda ventures deep into the heart of enemy territory to rescue her, posing as a prisonir herself. Only once she assumes that disguise, things quickly spiral out of control. Even if Will and Cassian can carry out their part of the plan, there's no guarantee they'll all make it out alive. But what Jacinda never could have foreseen is that escaping would be only the beginning. . . .

Jeg synes:
Hidden er den siste boka i Firelight-trilogien, og det tok meg ikke lang tid å lese den! Jeg hadde ikke mye annet å bruke tiden på, så derfor gikk det såpass fort. Men Hidden er ikke en svær bok heller da.
Jeg likte faktisk denne boka bedre enn Vanish, den forrige. Den var ikke like god som Firelight, men ikke lang unna. Hidden er en +4, og Firelight er en 5.

Jeg likte denne boka mye bedre siden Jacinda, hovedpersonen, ikke var like irriterende som vanlig. Hun tok litt bedre valg og avgjørelser. Dessuten, var hele kjærlighetsdramaet borte(det meste av det ihvertfall) og det var jeg glad for. Det ødela den forrige boka. . .

Det skjer egentlig ikke stort; jeg kunne lett ha oppsummert boka for en venn, uten problemer. Det er ikke utrolige spennende hendelser, så derfor mener jeg at ikke så mye skjer. Ikke mye action.
I tillegg synes jeg at enkelte ting som skjedde var litt forutsigbare, jeg kunne gjette meg til hva som kom til å skje store deler av boka. Men fremdeles var det noen "plot-twists" som klarte å overraske meg. Men jeg synes ikke det gjorde boka mer spennende.

Sophie Jordan's skrivestil liker jeg egentlig ganske godt. Det er hovedgrunnen til at jeg liker denne serien såpass godt. Selv om karakterene er irriterende og det skjer nesten ingenting, så får jeg lyst til å lese videre på grunn av måten hun skriver på.

Men, jeg liker omslaget på boka ganske godt. Bedre enn de andre. Det er ganske vakkert, men for å være ærlig finnes det så mange omslag med jenter på, at det er litt oppbrukt. Det er ikke noe nytt eller spesielt. Ikke noe som skiller seg ut fra alle de andre bøkene:)

Jeg synes at Hidden er en god avslutning på serien, og en god bok i seg selv. Til folk som er usikker på om de burde fortsette å lese serien hvis de bare har lest en bok; jeg syns dere burde fortsette. Det er underholdende bøker.

Dette er ikke en serie jeg anbefaler til hvem som helst. Den passer veldig bra til folk som ikke pleier å lese stort, fordi de er veldig lettleste bøker. Men hovedkarakteren kan være et problem for mange. Så derfor vet jeg ikke om denne serien passer for alle.

Anmeldelser av tidligere bøker:
Firelight#1

Vanish#2

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1329749855l/12522507.jpg

Vanish av Sophie Jordan

Tittel: Vanish
Forfatter: Sophie Jordan
Serie: Firelight#2
Sider: 294
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2011
Terningkast: #3

AN IMPOSSIBLE ROMANCE.
BITTER RIVALRIES.
DEADLY CHOICES.

To save the life of the boy she loves, Jacinda did the unthinkable: She revealed the most closely guarded secret of her kind. Now, back within the protection of her pride, she is seen as a traitor. As isolated as she is, Jacinda has no regrets-because of her, Will is still alive, even if she can never see him again, even if he has no memories of that fateful night. . . Thrn, against all odds, Will finds her and asks her to run away with him. But the cost of following her heart may be higher than she ever could have imagined.

Jeg synes:
Da har jeg lest bok to i Firelight-trilogien. Jeg var faktisk ganske spent på å få lese Vanish, siden jeg likte Firelight ganske godt. I tillegg hadde jeg lyst til å finne ut av hva som kom til å skje videre, siden den forrige boka sluttet så brått. Men Vanish var litt skuffende. . .

Jacinda, hovedkarakteren, er mer irriterende enn vanlig. I bok en klarte jeg å overse det, men det er umulig i denne boka. Hun er den mest irriterende hovedpersonen i litteraturens historie! Jeg har ikke lest utrolig mange bøker, men jeg tror Jacinda kommer til å ha den tittelen en stund.
Det som ødela boka for meg, var kjærlighetsdramaet; Jacinda liker Will. Will liker Jacinda. Cassian liker Jacinda, men Jacinda liker ikke Cassian, fordi hun tror at han liker henne bare på grunn av egenskapene hennes. Men når hun finner ut at det ikke er sant, begynner hun å like Cassian. Kan du ikke forholde deg til en gutt Jacinda?
Dessuten, er Jacinda utrolig selvsentrert. Hun tenker hele tiden på seg selv og det er utrolig irriterende. Hun tar dumme avgjørelser, og skaper problemer for alle, kort sagt.

Men, bort i fra Jacinda, likte jeg boka. Jeg hadde lyst til å fortsette å lese og jeg likte det jeg leste om. Ja, noen ganger måtte jeg stoppe å lese på grunn av frustrasjon, men jeg likte resten. I tillegg liker jeg godt ideen bak boka, som Sophie Jordan har skapt; at drager(draki) lever blant oss i menneskeform som kamuflasje. Så jeg likte deler av boka.

Selv om jeg ikke likte boka utrolig godt, tror jeg fremdeles andre vil like den. Men bare hvis dere tror dere kan tolerere en irriterende hovedperson.
Jeg liker Firelight bedre, fordi Jacinda var mindre irriterende. Derfor anbefaler jeg å lese første boka, hvis du er interessert i drager og sånt. Men husk at jeg advarte deg mot Jacinda.

Anmeldelser av tidligere bøker:
Firelight#1 

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1327879019l/9436632.jpg

Stay Where You Are & Then Leave av John Boyne

Tittel: Stay Where You Are & Then Leave
Forfatter: John Boyne
Sider: 247
Sjanger: Historisk Fiksjon
Utgivelsesår: 2013
Terningkast: #5

This is a story about a boy.

It's a story about his father.

It's a story about a shoeshine

       a train journey

       a white feather

and it's a story about a secret.

Jeg synes:

Dette er ikke den første boka jeg har lest som er skrevet av John Boyne; jeg har tidligere lest Gutten i den Stripete Pyjamasen (anmeldelse her), som jeg leste på skolen. Den tar sted i 2. verdenskrig, men Stay Where You Are & Then Leave foregår under 1. verdenskrig. Derfor plukket jeg den opp, siden vi har om 1. verdenskrig på skolen, så det passet bra å lese den. Jeg har også lyst til å lese flere historiske bøker, og da jeg leste anmeldelsen som Anna har skrevet på Bokhylla Mi, virket den veldig interessant.

Stay Where You Are & Then Leave handler om en gutt som heter Alfie. Faren hans, Georgie, melder seg frivillig til å kjempe for Storbritannia under krigen, så Alfie og moren, Margie, må klare seg alene. Men faren til Alfie sender stadig brev for å fortelle om hvordan han har det. Men etter hvert slutter brevene å komme, og Margie forklarer at faren din er på et hemmeligoppdrag. Men Alfie vet at hun ikke forteller ham sannheten, og han skal finne ut av hva som virkelig har skjedd med ham.

Dette er en perfekt bok å lese hvis man holder på med 1. verdenskrig, fordi jeg føler jeg har fått et mye større innblikk over konsekvensene av krig, hva som skjer med soldater, hvordan det var i England da krigen pågikk osv. Så derfor er jeg kjempeglad for at jeg fant denne boka på biblioteket.

I tillegg er dette en lettlest, liten bok som jeg tror alle kommer til å like. Du trenger ikke å vite stort om 1. verdenskrig for å nyte boka. Og jeg føler faktisk at jeg har blitt mer interessert i 1. verdenskrig etter å lese den.

Jeg synes det er fint at John Boyne har skrevet både Gutten i den Stripete Pyjamasen og Stay Where You Are & Then Leave der begge hovedpersonene er barn. Noen ganger er det interessant å lese hvordan et barn takler forskjellige hendelser i livet, spesielt krig. En uskyldig sjel i midten av kaos; krig påvirker så mange uskyldige mennesker.

Kanskje jeg likte denne boka bedre enn Gutten i den Stripete Pyjamasen, men jeg er ikke helt sikker. Stay Where Yu Are & Then Leave  er en kjempegod bok, og jeg synes flere burde lese den. Så hvis du synes 1. verdenskrig er et interessant emnet, er dette boka for deg!

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1408500961l/18104749.jpg

Coraline av Neil Gaiman

Tittel: Coraline
Forfatter: Neil Gaiman
Sider: 162
Sjanger: Fantasy, Grøsser, Horror
Utgivelsesår: 2002
Terningkast: #5

In Coraline's family's new flat there's a locked door. On the other side is a brick wall-until Coraline unlocks the door . . . and finds a passage to another flat in another house just like her own.
Only different.
The food is better there. Books have pictures that writhe and crawl and shimmer. And there's another mother and father there who want Coraline to be their little girl. They want to change her and keep her with them . . . Forever.

Jeg synes:
Da jeg først så Coraline i biblioteket, tenkte jeg ikke stort over det. Jeg tok den av hylla og leste baksideteksten. Plutselig fikk jeg en skikkelig trang til å sette meg ned å begynne Coraline umiddelbart, men jeg skulle på tennis, så jeg hadde ikke tid. Og jeg holdt på med en annen bok. Men jeg kunne gjerne startet denne boka med en gang jeg lånte, selv om jeg ikke pleier å lese flere bøker samtidig. Jeg mener det, jeg hadde virkelig lyst til å lese den!

Nå holdt jeg nesten på å skrive at dette er min første Neil Gaiman-bok, men det er det jo ikke. Jeg har tidligere lest Odd og Frostkjempene, og jeg hadde glemt at den var av samme forfatter som Coraline. Dessverre likte jeg ikke Odd og Frostkjempene særlig godt. Det er utrolig lenge siden jeg leste den, da. Men jeg husker at jeg ikke var fullt fornøyd med den. Coraline er så mye bedre!

Jeg hadde skyhøye forventninger til denne boka og de innfridde, men ikke helt. Men akkurat nå skal jeg fokusere på det positive.
Ideen bak boka er utrolig interessant, og jeg skjønte at det var en litt "creepy" bok bare av å lese baksideteksten. Nå for tiden har jeg veldig lyst til å lese litt "creepy". Jeg har lyst til lese en skikkelig grøsser, fordi jeg har ikke blitt ordentlig redd av en bok siden jeg leste Marg og Bein-bøkene da jeg var yngre. Derfor var jeg kjempeglad da jeg fant Coraline, en tynn, liten bok som man så vidt legger merke til, stående på hylla i biblioteket. Og jeg synes faktisk at Coraline var nokså "creepy".

Neil Gaiman er en kjempegod forfatter, og jeg liker veldig godt skrivestilen hans. Han skriver veldig enkelt, men fortsatt så detaljert, hvis det gir mening. Det er veldig lett å forestille seg alt i hodet, akkurat som om du ser en film.
Coraline er en utrolig smart og modig jente. Hun gjør hva som helst for familien sin, selv om hun må risikere livet sitt i samme slengen.
Jeg har også et sitat som jeg vil dele med dere, sagt av Coraline, som jeg synes er utrolig fint:

“Because,' she said, 'when you're scared but you still do it anyway, that's brave.” 

Dette er en av illustrasjonene!

Noe som jeg synes var kjempekult, var at boka hadde illustrasjoner i hvert kapittel. Det hjalp med å gjøre historien mer levende. Noen av dem var skikkelig "creepy", det skal være sikkert! Skulle ønske at alle bøker har illustrasjoner i seg. Det hadde vært ekstremt kult!

Dere som har lest boka, så dere likheter mellom den sorte katten og Cheshire Cat, fra Alice In Wonderland? Jeg synes de lignet litt, på måten de snakket og at de var litt mystiske. Begge svarer ikke ordentlig på spørsmål du stiller dem. Men kanskje det bare er meg som tenkte det. . . Si ifra hvis du tenkte det samme:)

Okay, jeg må nevne noe jeg synes var litt kjipt. Fordi jeg likte egentlig ikke avslutningen. Jeg hadde forventet noe litt mer "creepy" og skummelt, siden boka er omtalt som en grøsser. I tillegg hadde jeg forventet en skikkelig kul slutt. Kanskje jeg hadde litt for høye forventninger, men jeg hadde håpet på en annen avslutning.

Men dette er absolutt en bok jeg anbefaler. Coraline er en bok for folk i alle aldre, ikke bare barn. Det er en veldig lettlest bok - jeg leste den på én dag, så det sier litt - og jeg tror alle kommer til å like Coraline hvis de gir den en sjanse. Hvis ikke finnes det en animasjonsfilm, som jeg ikke har sett enda.
Den er definitivt "creepy", og jeg anbefaler å lese om kvelden for å få den fulle opplevelsen. Nå har jeg brukt ordet "creepy" utrolig mange ganger, men det er det beste ordet å bruke. . .
Men jeg håper å få lest flere bøker av Neil Gaiman, og kan ikke vente med å se animasjonsfilmen!

Bildene ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1327871014l/17061.jpg
http://img3.wikia.nocookie.net/__cb20120809202452/villains/images/c/c2/Dave-mckean-coraline-the-other-mother.jp

City of Glass av Cassandra Clare

Tittel: City of Glass
Forfatter: Cassandra Clare
Serie: The Mortal Instruments#3
Sider: 492
Sjanger: Paranormal
Utgivelsesår: 2009
Terningkast: #6

Amid the chaos of war, the Shadowhunters must decide to fight with the vampires, werewolfes and other Downworlders - or against them. Meanwhile, Jace and Clary have their own decision to make: should they pursue the love they know is forbidden?

Jeg synes:
City of Glass er bok 3 i The Mortal Instruments-serien, og i følge meg, den beste til nå! Jeg er kjempeglad for at jeg startet på denne rett etter City of Ashes, fordi det var virkelig verdt det. For en bok!

For å være ærlig var ikke begynnelsen av boka så interessant, men boka ble mer spennende etter hvert. Etter en stund, kunne jeg ikke legge den fra meg; jeg måtte finne ut av hva som kom til å skje. For det er utrolig mye spennende som skjer i City of Glass! 

Noe som jeg synes var ganske kult, var at jeg gjettet meg fram til noen deler av boka, og noen "plot twists". Ofte synes jeg det er litt irriterende at en bok er forutsigbar, men jeg bare synes det ble mer spennende av den grunn, fordi da måtte jeg fortsette å lese for å finne ut om teoriene mine var riktige. Og det var de! De fleste ihvertfall . . .

Cassandra Clare er en kjempegod forfatter, og jeg elsker skrivestilen hennes. Karakterene hennes er morsomme, og har sine egne personligheter. Før jeg leste City of Glass, hadde jeg ikke noe personlig forhold til noen av karakterene. Men nå begynner jeg å like dem mer og mer. Spesielt Magnus Bane; det er umulig og ikke like ham!

City of Glass er kanskje den beste boka jeg har lest i år, (jeg har ikke mange å velge mellom da) og jeg kan ikke vente med å fortsette på serien. Men jeg har bestemt meg for å lese bøkene Cassandra Clare har skrevet i rekkefølgen hun skrev dem i, siden jeg har hørt mange si at det er den beste måten å lese dem på. Så den neste boka jeg kommer til å lese fra denne verdenen er Clockwork Angel, første boka i The Infernal Devices-trilogien. Men ikke umiddelbart, siden jeg har lyst til å eie den, og jeg skal ikke kjøpe bøker på en stund. . .

Anbefaler virkelig denne serien! Hvis du har lest den første boka i serien, men ikke er sikker på om du har lyst til å fortsette. To ord: gjør det! City of Glass er en utrolig god bok, bedre enn de to første, synes nå jeg!

Anmeldelser av tidligere bøker:
City of Bones#1

City of Ashes#2

Bildet ble hentet her:

https://d.gr-assets.com/books/1369452339l/3777732.jpg

City of Ashes av Cassandra Clare

Tittel: City of Ashes
Forfatter: Cassandra Clare
Serie: The Mortal Instruments#2
Sider: 411
Sjanger: Paranormal
Utgivelsesår: 2008
Terningkast: #5

Haunted by her past, Clary is dragged deeper into New York City's terrifying underworld of demons and Shadowhunters - but can she control her feelings for a boy who can never be hers?

Jeg synes:
Nå har jeg lest bok nummer to i the Mortal Instruments-serien, og jeg begynner virkelig å like den. Cassandra Clare har skapt en utrolig interessant verden som jeg bare må finne mer og mer ut av. Jeg tror jeg liker denne boka bedre enn City of Bones, den første i serien.

Noe som jeg synes er ganske morsomt og liker veldig godt, er at kapitlene har sine egne titler. Det er sykt lenge siden jeg har lest noen bøker som har kapitler der det ikke bare står "Kapittel 1" osv. Derfor synes jeg det er fint at denne serien har det. Hva liker dere best? Kapitler med eller uten titler? Noen ganger kan titlene bli litt avslørende, men jeg liker de ganske godt. Spesielt de i Percy Jackson-serien.

Som jeg nevnte, elsker jeg verden Cassandra Clare har skapt. Hun har bygget opp verden sin sånn at den virker veldig troverdig, selv om den er utrolig usannsynlig (jeg håper det gir mening.) Men jeg merker at hun har brukt mye arbeid og energi med å lage denne fantastiske verdenen (skulle ønske jeg var en Shadowhunter. . .)
"The worldbuilding" er definitivt det beste med City of Ashes, sammen med handlingen og alt det spennende som skjer. Det som trekker litt ned er at jeg ikke bryr meg så mye om karakterene enda. Kanskje det er fordi dette er bok 2, og jeg må lese flere bøker før jeg får en skikkelig "connection" med dem. Jeg liker dem som karakterer, men ikke mer enn det. Men jeg håper det endrer seg i løpet av serien.

Jeg liker veldig godt hvordan Cassandra Clare har planlagt nesten hele serien på forhånd. Alt hun skriver passer utrolig bra sammen, og det er morsomt hvordan mysterier løser seg gjennom bøkene, som om de var planlagt helt på starten av serien.

Som jeg skrev tidligere, begynner jeg virkelig å like denne serien. Bøkene blir bare bedre og bedre! Jeg har allerede lest bok tre, og elsket den! (Denne anmeldelsen er basert på meningen min av City of Ashes, før jeg leste bok tre.)
Hvis du liker Paranormal-aktige bøker er dette serien for deg! Og hvis du ikke har lest bøker fra Paranromal-sjangeren før, er dette serien å starte med:)

Anmeldelser av tidligere bøker:
City of Bones#1

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1369452325l/1582996.jpg

City of Bones av Cassandra Clare

Tittel: City of Bones
Forfatter: Cassandra Clare
Serie: The Mortal Instruments#1
Sider: 506
Sjanger: Paranormal
Utgivelsesår: 2007
Terningkast: #5

Clary Fray is seeing things: vampires in Brooklyn and werewolfes in Manhattan. Irresistibly drawn to the Shadowhunters, a secret group of warriors dedicated to ridding the earth of demons, Clary encounters the dark side of New York City - and the dangers of forbidden love.

Jeg synes:
Nå har jeg endelig fått lest City of Bones, og jeg føler at jeg er den eneste som ikke har startet denne serien! Og siden det skal bli lagd en tv-serie av bøkene, føler jeg meg presset til å lese dem. Men jeg har hørt så mange gode omtaler om denne serien, at jeg gledet meg virkelig da jeg startet den første boka!

City of Bones er en kjempegod start på en serie. Jeg ble godt kjent med verden jeg leste om, og den er utrolig kul! Vampyrer og varulver og mange andre skapninger som lever blant oss, men som vi ikke ser, det er spennende!
Begynnelsen av boka er kjempespennende, og jeg ville virkelig vite hva som kom til å skje. Jeg satt klistret fast til boka!
Men etter hvert som jeg leste mer, skjedde det ikke så mye. Boka underholdet meg veldig, men det skjedde egentlig ikke stort, selv om det skjedde en del.

Noe jeg synes er litt morsomt, er at i Penryn and the End of Days-serien av Susan Ee, er Nephilim blodtørstige babyer som spiser mennesker. Men i The Mortal Instruments-serien, er de Demonjegere. Hvem skal man tro på?

Jeg synes det er litt synd at jeg visste om noen deler av boka før jeg leste den.(Jeg aner ikke hvordan.) Dere som har lest boka vet kanskje hva jeg snakker om. . .
Men det påvirket ikke min mening av boka! Selv om boka ikke var spennende hele veien, måtte jeg finne ut av hva som kom til å skje videre. Så det gjorde ikke noe at jeg visste slutten:)

Men City of Bones er en utrolig god bok, og jeg elsker verden Cassandra Clare har skapt. Jeg kan ikke vente med å finne ut mer om Shadowhunter-verden! Jeg har ikke lest mange Paranormal bøker, men jeg anbefaler denne boka:)

Bildet ble hentet her:
 https://d.gr-assets.com/books/1417797090l/256683.jpg

Love Letters to the Dead av Ava Dellaira

Tittel: Love Letters to the Dead
Forfatter: Ava Dellaira
Sider: 327
Sjanger: Realistisk Fiksjon
Utgivelsesår: 2014
Terningkast: #5

Sometimes the best letters go unanswered

It begins as an assignment for English class: write a letter to a dead person. Laurel chooses Kurt Cobain - he died young, and so did Laurel's sister May - so maybe he'll understand what Laurel is going through.

Soon Laurel is writing letters to lots of dead people - Janis Joplin, Heath Ledger, River Phoenix, Amelia Earhart, Amy Winehouse . . . It's like she can't stop. She writes about her new high school, her new friends, her first love and her shattered life.

But the ghosts of Laurel's past can't be contained between the lines of a page forever. She must face up to them - before they consume her.

Jeg synes: 
Da jeg fant Love Letters to the Dead på biblioteket for litt siden, måtte jeg låne den. Jeg har sett den rundt omkring på nettet, på instagram osv, og jeg har hørt mange blandede meninger om boka; enten elsker man den eller hater den. Så da jeg først fant den på bibliotket, var jeg litt skeptisk. Men det endte med at jeg lånte den. That's the story of my life. . .
Jeg er kjempeglad for at jeg lånte den, siden jeg likte boka veldig godt.

Love Letters to the Dead handler om en jente som heter Laurel, og hun har et ganske vanskelig liv. Søsteren hennes, May, døde ganske ung, og de var veldig nærme. Dødsfallet hennes har påvirket livet til Laurel på mange måter, spesielt siden Laurel er den eneste som vet hvordan hun døde.
Når Laurel får en oppgave på skolen om å skrive et brev til en død person, starter hun å skrive ned livet sitt og følelsene sine. Sakte men sikkert finner vi ut av hva som virkelig skjedde med søsteren hennes. . .

Hvert kapittel starter som et brev, og jeg hadde ikke noe problem med det. Men det jeg synes er litt rart, er at når Laurel skriver et brev til f.eks Amelia Earhart, så forteller hun hendelser fra livet til Amelia, til Amelia! Det er som å fortelle meg; Hei, du heter Jesper! For meg gir det ikke så mye mening at Laurel skriver fakta om personene hun skriver til. Jeg skjønner at hvis det ikke hadde vært med i boka, hadde ikke historien blitt den samme. Men det irriterte meg, siden det ikke gir så mye mening. Det virker som om hun skriver et innlegg på Wikipedia. . .

Men jeg må innrømme noe. . . Jeg lånte boka mest fordi Stephen Chbosky(forfatteren av The Perks of Being a Wallflower), anbefalte den. Og siden jeg elsket The Perks, måtte jeg lese Love Letter to the Dead.
Men jeg fant senere ut at Stephen Chbosky faktisk er Ava Dellairas mentor. Og nå som jeg tenker på det, finnes det mange likheter mellom bøkene deres. Hovedsaklig at bøkene deres er skrevet som brev. Jeg skal ikke nevne noen flere deler, siden jeg ikke vil avsløre noe fra boka.
Derfor synes jeg at boka er litt uoriginal. Selv om jeg likte den veldig godt, føler jeg at hun har blitt litt inspirert av Stephen Chbosky. Men dette er bare min mening, ikke fakta!

Nå må jeg dele noe jeg likte med boka, for jeg likte den kjempegodt! Det er bare noen ting som irriterer meg.
Jeg likte veldig godt å lese om hvordan Laurel forandret seg i løpet av boka. Hun er ganske lukket, men hun begynner å åpne seg opp for vennene sine. Hun lærer utrolig gjennom hele boka; hvis hun tar et dårlig valg, lærer hun av feilen sin. Hun skjønner at det ikke er bra å bære på problemene sine alene, noe som er et veldig godt budskap denne boka får fram.

Love Letters to the Dead er den første boka jeg har lest i 2015, og likte den kjempegodt. Problemet mitt er bare at den er litt uoriginal, men det stoppet meg ikke fra å like den. Boka er unik på sin egen måte, og jeg liker veldig godt Ava Dellaira sin skivestil. Og tenk at dette er hennes debutroman! Jeg kommer definitivt til å lese flere bøker av henne i framtiden, og jeg anbefaler Love Letters to the Dead til de som liker The Perks of Being a Wallflower.

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1391425916l/20703051.jpg