fredag 31. juli 2015

July: Book Haul

Siden jeg ikke kjøpte noen bøker i juni, synes jeg at jeg fortjente å kjøpe noen bøker i juli. Men samtidig føler jeg at jeg har kjøpt litt for mange bøker denne måneden. Ni bøker. Det er ganske mange. Jeg har lest over halvparten av bøkene jeg kjøpte da, så det er jo ganske bra. Fem av de ni bøkene jeg kjøpte har jeg rukket å lese før jeg skrev dette innlegget, så det er jeg ganske stolt over. Men over til hvilke bøker jeg kjøpte.


Som jeg nevnte, har jeg allerede lest Wonder, A Darker Shade of Magic, We Were Liars, The Strange and Beautiful Sorrows of Ava Lavender og We Were Liars. Jeg likte alle sammen utrolig godt, spesielt Wonder og A Darker Shade of Magic. Jeg sier det igjen; ni bøker er ganske mye, så jeg skal prøve å ikke kjøpe like mange i august. 

Bøkene:
Gone Girl av Gillian Flynn
Dark Places av Gillian Flynn
Sharp Objects av Gillian Flynn
The Sky Is Everywhere av Jandy Nelson
The Girl With All the Gifts av M.R. Carey
The Strange and Beautiful Sorrows of Ava Lavender av Leslye Walton
We Were Liars av E. Lockhart
A Darker Shade of Magic av V.E. Schwab
Wonder av R.J. Palacio

Siden jeg allerede har lest en del av bøkene, blir det litt vanskelig å kåre hvilken bok jeg er mest spent på å lese. De bøkene som jeg har lest er jo selvfølgelig bøkene jeg mest hadde lyst til å lese, så derfor kommer jeg bare til å velge mellom bøkene som jeg ikke har lest. Boka jeg gleder meg mest til å lese er. . .

                                    Gone Girl av Gillian Flynn!

Gone Girl

Jeg har lenge hatt lyst til å lese Gone Girl, så jeg håper jeg får tid til å lese den i august. Jeg har egentlig lyst til å lese Sharp Objects først, siden det er debutromanen hennes. Men jeg gleder meg mest til å lese denne her. Den virker så mystisk og spennende ut; i tillegg har jeg veldig lyst til å se filmen.  Men det var alt for denne gangen. Fortell meg hvilken bok du er mest spent på å lese i august, og hvis du har lest noen av bøkene på denne lista da må du fortelle meg hva du syntes om boka.  

mandag 27. juli 2015

Asylum av Madeleine Roux

Asylum (Asylum, #1)Tittel: Asylum
Forfatter: Madeleine Roux
Serie: Asylum#1
Sider: 310
Sjanger: Horror, Grøsser
Utgivelsesår: 2013
Terningkast: #2

For sixteen-year-old Dan Crawford, New Hampshire College Prep is more than a summer program—it's a lifeline. An outcast at his high school, Dan is excited to finally make some friends in his last summer before college. But when he arrives at the program, Dan learns that his dorm for the summer used to be a sanatorium, more commonly known as an asylum. And not just any asylum—a last resort for the criminally insane.

As Dan and his new friends, Abby and Jordan, explore the hidden recesses of their creepy summer home, they soon discover it's no coincidence that the three of them ended up here. Because the asylum holds the key to a terrifying past. And there are some secrets that refuse to stay buried.


Jeg synes:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese flere grøsser bøker (nei, ikke de av R.L. Stine.) Jeg har nemlig ikke utforsket denne sjangeren særlig mye, og selv om jeg vet at Stephen King er grøssermesteren, ville jeg finne en annen bok som kunne introdusere meg til denne sjangeren. Jeg har tidligere lest Coraline, som er litt grøsseraktig, og jeg likte den kjempegodt. Men jeg kan dessverre ikke si det samme om Asylum. Dette er ikke en god bok å begynne med hvis du vil lese mer horror-bøker.

For å begynne med det som er viktigst med en grøsser. Den skal være skummel! Denne boka var ikke skremmende i det hele tatt! Det var noen steder der plottet tok en retning som kunne vært ganske creepy, men jeg ble aldri ordentlig skremt. Ikke engang da jeg leste i mørket, og det sier litt; å lese i mørket pleier generelt å være litt skummelt. Asylum skuffet meg rett og slett, for den var verken skummel eller særlig interessant.

Det er også mange bilder i boka som skal gjøre den litt mer skummel og creepy, men jeg synes ikke de var noe særlig. Boka hadde vært akkurat den samme uten bildene. Jeg synes det var en fin distraksjon da, fordi noen ganger hadde jeg heller lyst til å se på bildene enn å lese i boka. I tillegg er det en annen bokserie, som heter Miss Peregrines Home for Peculiar Children, og den serien inneholder også mange creepy bilder. Jeg har lenge hatt lyst til å lese den serien, og alle sier at den serien er bedre. Da få jeg lese den for å finne ut av det selv.

Noe annet som også er utrolig viktig når man leser en bok, er at man liker karakterene. Vel, jeg hatet hovedpersonen, Dan Crawford. OK, hat er kanskje et sterkt ord, men han var en skikkelig pain-in-the-ass karakter. Jeg likte ikke å lese om ham i det hele tatt; jeg synes han var irriterende. Samtidig synes jeg ikke at Dan som karakter var særlig troverdig. Han ble beskrevet som en veldig skoleglad gutt, som ikke bryter regler og elsker skolen. Men plutselig så skulker han en skoletime? Jeg vet at man ikke trenger å gå på alle timene dine når man går på college, men likevel, det passer ikke sammen med karakteren hans. I tillegg brøt han reglene da han gjentatte ganger brøt seg inn på det kontoret. Det henger ikke på greip.

Jeg likte ikke så godt de andre karakterene heller. Den ene karakteren jeg faktisk likte litt endte opp med å bli "hjernevasket." Men jeg likte ikke ham spesielt godt heller. Dan og en jente som heter Abby blir etter hvert sammen, men jeg synes ikke de passet sammen i det hele tatt. De hadde ikke noe kjemi, de hadde ikke noe connection. Det var bare insta-love spør du meg. Jeg hater insta-love i bøker. Det funker rett og slett ikke. Ihvertfall ikke hvis du vil at et forhold skal vare. 

Dessuten synes jeg at det var alt for mye dialog i boka. Det hadde ikke gjort noe hvis dialogen hadde hatt en stor rolle med tanke på plottet, men jeg synes at deler av dialogene bare var meningsløse. Noen av samtalene hadde ikke trengt å være der og det irriterte meg. Men det er ikke noe jeg kan gjøre med det (bortsett fra å klage selvfølgelig.)

Dette var en lettlest bok, det skal den ha. Men det er ikke alltid en bra ting. Men i dette tilfelle synes jeg det, fordi jeg hadde ikke klart å lese meg gjennom boka hvis det hadde tatt meg uendelig lang tid. Så jeg er glad at boka tok ikke tok lang tid å lese. Jeg må innrømme, noen ganger var boka litt spennende, men det gjør ikke opp for alle tingene som irriterte meg. Ja ja, man kan ikke elske alle bøkene man leser (selv om jeg pleier å like ganske mange.)

Jeg har tenkt til å lese bok to, men det er bare fordi jeg allerede eier den. Det spørs om jeg leser siste bok, men jeg ender sikkert opp med  å gjøre det, fordi bøkene er veldig lettleste og jeg liker å lese ferdig serier. Men jeg anbefaler ikke denne boka; kanskje noen vil like den, men jeg kan ikke si at jeg gjorde det. Samtidig var dette et ekstremt tilfelle av irriterende hovedkarakter. Da er det bare å skrive Dan Crawford inn på lista som en av de mest irriterende bok-karakterene noen sinne, sammen med Jacinda, America Singer og Eadlyn Shreave.

Bildet ble hentet fra Goodreads. 

lørdag 25. juli 2015

The Assassin's Blade av Sarah J. Maas

The Assassin's Blade (Throne of Glass, #0.1-0.5)Tittel: The Assassin's Blade
Forfatter: Sarah J. Maas
Serie: Throne of Glass#0.1-0.5
Sider: 435
Sjanger:  Fantasy
Utgivelsesår: 2014
Terningkast: #5

Celaena Sardothien is her kingdom's most feared assassin. Though she works for the powerful and ruthless Assassin's Guild, Celaena yields to no one and trusts only her fellow killer for hire, Sam.

When Celaena's scheming master, Arobynn Hamel, dispatches her on missions that take her from remote islands to hostile deserts, she finds herself acting independently of his wishes—and questioning her own allegiance. Along the way, she makes friends and enemies alike, and discovers that she feels far more for Sam than just friendship. But by defying Arobynn's orders, Celaena risks unimaginable punishment, and with Sam by her side, he is in danger, too. They will have to risk it all if they hope to escape Arobynn's clutches—and if they fail, they'll lose not just a chance at freedom, but their lives...


Jeg synes:
Dette er altså ikke en fortsettelse på serien, men en bok som inneholder flere noveller som tar sted før hendelsene i første bok. Bare slik at ingen blir forvirret av det.
Jeg liker denne serien veldig godt, selv om jeg har noen ting som irriterer meg litt. Men allikevel gledet jeg meg veldig til å lese denne boka, først og fremst fordi jeg liker å lese noveller. Og boka skuffet ikke, fordi jeg likte alle novellene veldig godt.

Boka består av fem noveller:
-The Assassin and the Pirate Lord
-The Assassin and the Healer
-The Assassin and the Desert
-The Assassin and the Underworld
-The Assassin and the Empire

Alle sammen var veldig spennende, og jeg likte alle sammen. Noen bedre enn andre selvfølgelig, men det er litt vanskelig å skille novellene fra hverandre, fordi alle passer så godt sammen. Det er nesten som en bok i seg selv, fordi alle skjer i rekkefølgen hendelsene skjedde, så derfor føltes det ut som at det heller var en roman, og ikke mange noveller.

Jeg er veldig glad for at jeg bestemte meg for å lese The Assassin's Blade, fordi nå føler jeg at jeg kjenner Celaena mye bedre som person. Egentlig synes jeg at hun er litt arrogant og kan ganske irriterende. Men jeg forstår henne bedre nå, så det er jo bra. Men hun kan være virkelig irriterende. For eksempel sto det noen ganger i boka, hvis noen hadde gjort noe for å trosse henne, da sto det: "How dare they!" eller "How dare they not wait for her!" Det synes jeg rett og slett var latterlig irriterende, fordi jeg synes rett og slett det var ganske dumt og barnslig. Dessuten hadde det passet bedre inn hvis boka hadde vært skrevet i førsteperson.

I tillegg synes jeg at Sarah J. Maas bruker altfor mange utropstegn. Det var ganske irriterende og se et utropstegn på hver eneste side. OK, det var en overdrivelse, men det var slik jeg følte det. Så det funket ikke får meg.

The Assassin's Blade handler jo om hendelser som har skjedd før resten av serien, så jeg er glad jeg leste den nå slik at jeg kan fortsette på serien så fort som mulig. Den fjerde boka kommer ut 1. september, så jeg håper jeg kan lese den tredje boka før den fjerde kommer ut. Jeg begynner nemlig å like denne serien ganske godt, selv om jeg har noen problemer med den. Jeg gleder meg til å lese bok tre, som alle sier er fantastisk. Hva synes du om Throne of Glass - serien?

Anmeldelser av tidligere bøker:
Throne of Glass#1
Crown of Midnight#2

Bildet ble hentet fra Goodreads.

onsdag 22. juli 2015

A Clash of Kings av George R.R. Martin

A Clash of Kings (A Song of Ice and Fire, #2)Tittel: A Clash of Kings
Forfatter: George R.R. Martin
Serie: A Song of Ice and Fire#2
Sider: 873
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 1998
Terningkast: #6

Throughout Westeros, the cold winds are rising. From the ancient citadel of Dragonstone to the forbidding lands of Winterfell, chaos reigns as pretenders to the Iron Throne of the Seven Kingdoms stake their claims through tempest, turmoil and war. As a prophecy of doom cuts across the sky - a comet the colour of blood and flame - five factions struggle for control of a divided land. Brother plots against brother and the dead rise to walk in the night. Against a backdrop of incest, fratricide, alchemy and murder, the price of glory is measured in blood.

Jeg synes:
Nå er det en liten stund siden jeg leste denne boka. Jeg har nemlig vært på ferie, så det er derfor anmeldelsen mine kommer litt seinere enn vanlig.
Selv om det er to uker siden jeg ble ferdig med A Clash of Kings, husker jeg fremdeles at den var utrolig bra! Like fantastisk som den første, om ikke bedre! Jeg har virkelig begynt å elske denne serien, og jeg må se å få meg bok tre, fordi jeg har lyst til å finne ut av hva som skjer videre! I tillegg har jeg lyst til å se på tv-serien, fordi kusinen min har sett alle sesongene som har kommet ut, og hun elsker serien, så derfor må jeg så å få gjort det også.

Skrivestilen til George R.R. Martin er fantastisk! Han beskriver og skildrer ganske mye, men allikevel blir ikke boka for gjentakende eller kjedelig. Det er noe med måten han skriver på som gjør boka noe for seg selv. Selv om noen deler av boka kanskje ikke er så spennende, hadde jeg fortsatt lyst til å lese videre, og det sier litt.
I tillegg er jeg utrolig fascinert over verdenen han har skapt (Westeros.) Alt er så godt planlagt og sammensatt. Dessuten er den ganske forskjellig fra mange andre fantasybøker. Det er ikke like mange fantasyelementer(synes jeg) i denne serien som det er i de fleste andre. Det føles ihvertfall ikke sånn ut. Det er også noe som gjør boka ganske spesiell.

Jeg ble spoilet av en nevnt persons død, og det synes jeg var litt trist. Men det var egentlig ikke noe problem, fordi da jeg leste at den nevnte personen døde, var jeg utrolig sjokkert, fordi jeg hadde helt glemt at jeg hadde blitt spoilet. Derfor kom det som litt av en overraskelse.

Jeg gleder meg til å fortsette på serien, spesielt for å finne ut av hva som kommer til å skje med Jon Snow. Han har blitt en av mine favorittkarakterer i denne serien, eller egentlig generelt sett, sammen med Daenerys Targaryen. Jeg liker spesielt godt kapitlene deres, og jeg ser alltid fram til å lese om dem.
Denne serien anbefales til alle fantasyfans!

Anmeldelser av tidligere bøker:
A Game of Thrones#1

Bildet ble hentet fra Goodreads.

The Sky Is Everywhere av Jandy Nelson

The Sky Is EverywhereTittel: The Sky Is Everywhere
Forfatter: Jandy Nelson
Sider: 313
Sjanger: Contemporary, Romanse
Utgivelsesår: 2013
Terningkast: #5

Lennie Walker,
seventeen, Wuthering Heights obsessed, clarinet player, band geek. Also hopeless romantic, prove to scattering poems all over town and as of four weeks, sisterless.

Jeg synes:
Jeg har jo tidligere lest I'll Give You the Sun av Jandy Nelson. Den boka er fantastisk, så jeg måtte lese noen flere bøker av henne. Derfor bestemte jeg meg for å kjøpe The Sky Is Everywhere, som faktisk er debutromanen hennes. Jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det, fordi jeg likte denne boka utrolig godt. Ikke like god som I'll Give You the Sun, men en god nummer to!

For å være ærlig, hadde jeg litt vanskeligheter med å komme inn i boka. Jeg var ikke ordentlig interessert i plottet enda, og jeg hadde ikke noen connection med karakterene. Vel, det endret seg drastisk! Etter hvert som karakterene og plottet utviklet seg, ble jeg mye mer investert i historien, og jeg begynte å like boka mye mer.

En av grunnene til at jeg ikke likte boka så godt på begynnelsen, var fordi jeg ikke brydde meg særlig om karakterene. Jeg vet ikke hvorfor egentlig, men det bare var slik. Men utover boka utviklet karakterene seg, og de virket mer ekte. Da likt jeg dem mye mer, og boka ble automatisk bedre. Så det sier jo at karakterene i en bok er utrolig viktige for om du kommer til å like boka eller ei.
Lennie, hovedkarakteren, hun forandret seg mest utover boka. Mange sier at hun er ganske irriterende, og tar mange dumme valg. Det gjør hun, men jeg likte henne for det. Jeg skjønte hvorfor hun tok valgene hun tok, og det er jo det viktigste, synes jeg.
Dessuten likte jeg veldig godt å lese om hvordan Lennie taklet døden til søsteren hennes. Det var jo en stor del av boka, og alt ble beskrevet veldig bra, synes jeg.

Som jeg nevnte, mener jeg at I'll Give You the Sun er bedre. Grunnen er jo at jeg ikke kom ordentlig inn i denne boka før på side hundre. Det var litt synd. Men begge bøkene er kjempegode, og har sikret seg plasser som to av favorittene mine. Det er litt synd at Jandy Nelson ikke har kommet ut med flere bøker. . .

Jandy Nelson er utdannet som poet, tror jeg, så The Sky Is Everywhere er den første boka hun har skrevet, fordi hun skrev alltid tidligere dikt. Men samtidig har hun skrevet mange dikt som er spredd utover i boka. Det synes jeg var veldig kult, og gjorde boka spesiell. Det er noe jeg kommer til å huske, for eksempel.

Nå er det ikke flere bøker av Jandy Nelson som jeg ikke har lest. Hun har bare publisert to bøker. Nå er det bare å vente på neste bok. Jeg håper virkelig at hun fortsette å skrive bøker, fordi hun er en utrolig god forfatter. Jeg anbefaler både The Sky Is Everywhere og I'll Give You the Sun på det sterkeste.

Bildet ble hentet fra Goodreads.

lørdag 18. juli 2015

We Were Liars av E. Lockhart

We Were LiarsTittel: We Were Liars
Forfatter: E. Lockhart
Sider: 225
Sjanger: Contemporary, Mystery
Utgivelsesår: 2014
Terningkast: #5

We are liars.
We are beautiful and privileged.
We are cracked and broken.
A tale of love and romance.
A tale of tragedy.
Which are lies.
Which is truth.
You decide.

Jeg synes:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese We Were Liars. Jeg vet ikke hvorfor; jeg visste ikke hva den handlet om og jeg har aldri lest noen andre bøker av forfatteren. Men det er mange som har sagt at det er best å lese boka uten å vite så mye om den. Det er jeg i grunn enig med, fordi da blir leseropplevelsen så mye bedre.

We Were Liars er en kjempegod bok, men det tok litt tid for meg å bli vant med skrivemåten til E. Lockhart. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kom ikke ordentlig inn i boka før på side 60-100. Det sier litt, når det er snakk om en bok på tohundresider. Det er ikke det at jeg ikke liker måten E. Lockhart skriver på, men det er litt annerledes, og det er jo bare bra det. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg føler meg ovenfor skrivemåten hennes ennå. For vel bare lese flere bøker av henne da.

Som sagt, er dette også en mysterybok, og det gjorde alt sammen mer spennende. Jeg hadde lyst til å lese videre fordi jeg ville finne ut av hva som hadde skjedd med. Selv om jeg hadde blitt spoilet ved noen deler av boka, synes jeg fortsatt at helheten, og hvordan alt hang sammen var spennende å finne ut av. Jeg elsker hvordan E. Lockhart klarte å lure meg slik! Det var noen ting jeg kunne gjette meg til, men alt i alt så synes jeg at det var utrolig interessant å finne ut av alt sammen. Derfor er det best å ikke vite så mye om boka før du starter å lese. Da blir boka definitivt mer spennende.

Det er mange som sier at dette er en bok du enten elsker eller hater. Jeg er både enig og uenig (går det an?) Jeg  er litt i mellom, jeg elsker ikke boka, men jeg synes den er kjempegod. Samtidig tror jeg det er mange som ikke liker boka fordi skrivestilen ikke passer for alle. Det er bare min teori, fordi handlingen til boka er veldig interessant og mystisk. 

Tilbake til hva jeg likte med boka. Utrolig lettlest bok. Alle contemporay-bøker pleier å være lettleste, egentlig. We Were Liars er ikke noe unntak. Men så er den jo bare tohundresider lang da. Men jeg synes allikevel at We Were Liars kan appellere til flere leser, eller til og med folk som ikke pleier å lese, fordi den nettopp er kort og lettlest. Men samtidig er den så fantastisk smart, og tar opp temaer som kan være viktig for mange.

Jeg liker alle karakterene veldig godt, men romansen mellom to av hovedkarakterene virket ikke helt troverdig. Men det spiller ikke stor rolle, fordi det er ikke det boka handler om. Det gikk ikke i veien av min nytelse av boka, fordi det passet til i historien. Noen ganger synes jeg det ble litt for mye, men eller passet det bra. 

We Were Liars er egentlig en perfekt sommerbok. Om sommeren pleier folk flest å lese "lettere bøker," fordi det er sommerferie etc, og hvis du også tenker sånn, da burde du plukke opp denne boka en gang i sommerferien. Om du vil like den eller ei, det vet jeg ikke, men den er ihvertfall lettlest og jeg anbefaler den. 

Bildet ble hentet fra Goodreads.

mandag 13. juli 2015

Clockwork Angel av Cassandra Clare

Clockwork Angel (The Infernal Devices, #1)Tittel: Clockwork Angel
Forfatter: Cassandra Clare
Serie: The Infernal Devices#1
Sider: 483
Sjanger: Paranormal
Utgivelsesår: 2010
Terningkast: #4

When sixteen-year-old Tessa Gray crosses the ocean to find her brother, her destination is England, the time is the reign of Queen Victoria, and something terrifying is waiting for her in London's Downworld, where vampires, warlocks and other supernatural folk stalk the gaslit streets. Friendless and hunted, Tessa seeks refuge with the Shadowhunters, a band of warriors dedicated to ridding the world of demons. Drawn ever deeper into their world, she finds herself fascinated by — and torn between — two best friends and quickly realizes that love may be the most dangerous magic of all.

Jeg synes:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese Clockwork Angel, spesielt etter jeg hadde lest de tre første bøkene i The Mortal Instruments. Mange har sagt til meg at det er best  å lese bøkene til Cassandra Clare i rekkefølgen de ble publisert, så derfor er det jeg gjør nå. Jeg er glad jeg bestemte meg for å lese Clockwork Angel, fordi nå kan jeg fortsette med resten av Cassandra Clare sin bøker, som jeg begynner å like ganske godt.

Selv om jeg endte med å like boka veldig godt, må jeg innrømme at det tok ganske lang tid før jeg kom ordentlig inn i historien. Jeg var aldri helt inn i boka, og det gjorde boka litt kjedelig. Det kan kanskje ha noe med at jeg var syk en periode, og så var jeg også på en festival noen dager. Da fikke jeg ikke så mye tid til lesing. Men det gikk bra, fordi etter hvert ble boka mye bedre og jeg måtte bare finne ut av hva som kom til å skje videre.

Noe jeg liker veldig godt med Clare sine bøker er karakterene. Men jeg synes egentlig at noen av karakterene ligner litt på hverandre, hvis man sammenligner The Infernal Devices og The Mortal Instuments. Will og Jace, f.eks. Det er litt kjipt. Men jeg liker også mange av de nye karakterene, spesielt Charlotte. Hun må teknisk sett styre hele Instituttet alene, fordi Henry er ikke stor hjelp. Han er bare i verkstedet sitt. I tillegg liker jeg hvordan Charlotte er veldig selvstendig selv om de kommer mange fordommer mot henne, blant annet at hun er en kvinne som styrer Instituttet alene. Boka tar sted nå Victoria er dronning i England, så det er fremdeles ikke likeverd mellom kvinner og menn, selv ikke blant Skyggejegerne. Derfor liker jeg så godt at Charlotte ikke lar seg tråkke på, og klarer å være seg selv, uansett omstendighetene.
I tillegg liker jeg Jem bedre enn Will. Mange er sikkert uenige med meg her, og jeg kommer sikkert til å endre mening i løpet av serien. Men akkurat nå liker jeg Jem best, og det var spennende å lese om fortiden hans. Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg føler ovenfor Tessa enda; håper det endrer seg. I motsetning til Nathaniel. Jeg hater ham.

Som jeg nevnte ble jeg ikke opphengt i handlingen før jeg hadde lest omtrent tohundresider, fordi da begynte det endelig å skje noe. Plottet utviklet seg, og jeg begynte å se for meg hva trilogien kom til å handle om. Samtidig kom det mange plot twists, så alt ble mer spennende. Noen av hendelsene som skjedde var litt åpenbare synes jeg, fordi jeg gjettet meg til dem før det faktisk skjedde. Men jeg ble fortsatt litt overrasket da jeg fant ut av at jeg hadde gjettet riktig. Dette ser ut til å gå igjen i Cassandra Clare sine bøker, fordi dette skjedde også i City of Glass, der jeg gjettet meg til noen deler av historien.

Jeg er glad jeg endelig har fått lest Clockwork Angel, og jeg gleder meg til å fortsette på trilogien. Jeg har lyst til å finne ut av hva som skjer videre, og det er mange mysterier som er uløste. Samtidig mener alle at bøkene bare blir bedre og bedre, så derfor håper jeg at de resterende bøkene er like gode som alle sier de er. Så hvis dere har lest The Infernal Devices, hva synes dere om bøkene?

Bildet ble hentet fra Goodreads.

onsdag 8. juli 2015

June: Wrap-Up

Sorry for at innlegget er så forsinket. Jeg var nemlig på Skjærgårdsfestivalen, så da rakk jeg ikke å skrive dette innlegget. Og da jeg kom hjem følte jeg meg litt dårlig, så jeg ventet med å skrive til jeg ble litt bedre. For dere som ikke vet hva dette er, her har jeg en oversikt over alle bøkene jeg har lest i juni, hvilke jeg likte best etc. Da er det vel bare å begynne!


BØKENE:
1. The Heir av Kiera Cass
2. The 5th Wave av Rick Yancey
3. Will Grayson, Will Grayson av John Green og David Levithan
5. End of Days av Susan Ee
7. A Game of Thrones av George R.R. Martin

Jeg har fått lest en del bøker denne måneden. Jeg hadde en litt treig start på måneden, fordi det tok litt tid å lese The 5th Wave og A Game of Thrones. Så jeg leste egentlig bare to bøker den første halvdelen av måneden, og så leste jeg fem bøker resten av måneden. Samtidig er det jo sommerferie nå, så det er en av grunnene til at jeg har lest en del i det siste.
Jeg har bestemt meg for å prøve noe nytt. Jeg skal både kåre boka jeg likte best, og den jeg likte minst. Dette skal jeg prøve å gjøre framover. Boka jeg likte best er. . .

Harry Potter and the Goblet of Fire

Harry Potter and the Goblet of Fire (Harry Potter, #4)

Jeg har lest denne boka før, og den er like god som jeg husker den. Det var fantastisk å lese om Harry Potter igjen, så det kommer egentlig ikke som et sjokk at dette var min favoritt denne måneden. Jeg leste noen utrolig gode bøker denne måneden, men allikevel var det ikke vanskelig å velge. Det måtte være denne! Så over til den jeg likte minst. . .

The Heir

The Heir (The Selection, #4)

Dette var heller ikke en vanskelig avgjørelse, for å være ærlig. Jeg følte at denne boka skuffet meg litt, og jeg hadde forventet at den var bedre. Dessuten føler jeg at historien ikke er så original som den pleide å være; nå føler jeg at alt sammen blir resirkulert, og at forfatteren bruker samme oppskrift som i de tidligere bøkene. Jeg likte The Heir, men den var den jeg likte minst denne måneden.


Det var alt for denne gang. Jeg er veldig fornøyd med alle bøkene jeg har lest denne måneden, fordi jeg likte alle sammen. Har du lest noen av disse bøkene? I så fall, likte du de? Fortell meg hvordan det gikk med deres lesing i juni. Hvilke bøker likte dere best?